Gud taler. Hvem lytter?

 Hele den kristne tradisjonen har sett på Maria fra Betania som en typisk representant for det kontemplative livet. Maria setter seg ved Jesu føtter og lytter til hans ord. Hun gjør nettopp det alle mennesker gjør når de vil leve et kontemplativt liv. Kontemplasjon er ikke det å speile seg selv, slik mange tror. Det er heller ikke å synke ned i et bunnløst, kosmisk djup. 

Vår Gud er ikke stum. Han er en Gud som taler, som uttrykker seg. Gud sier ett ord, og verden blir til. Gud taler til Abraham, til Moses, til Samuel. Hele Bibelen er Guds ord. Det er livsviktig for Gud å tale. Allerede før verden og mennesket var til, talte Gud. Gud har aldri kunnet beholde sin rikdom for seg selv. Fra evighet av har han talt et Ord som uttrykker ham totalt. Det er dette Ordet som kommer til verden. Når Gud kommer til oss i menneskeskikkelse, kommer han som Ordet, som Faderens endelige Ord. 

Man skulle tro at verden holdt pusten når Gud taler sitt Ord. Vi skulle vente at verden lyttet i respektfull taushet. Og vi kan lese dette i Visdommens bok: "Midt på natten, da en dyp stillhet hersket overalt, for ditt allmektige ord ned på jorden fra din kongetrone" (Visd 18,14-15).

Men hvor har det blitt av denne tausheten? Hvem i vår tid gjør som Maria? Alle vil snakke, men hvem vil lytte?

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 266

Å bringe Kirken tilbake til kirkene. De åndelige disipliner, del 12

Indre tilbaketrukkethet får synlige uttrykk. Jesus trakk seg ofte tilbake for å være alene. Vi vet at Han innviet sin tjeneste med å tilbringe 40 dager alene i ørkenen. (Matt 4,1-11). Når Han skulle velge ut de 12 disiplene, tilbrakte han hele natten alene i bønn i ørkenfjellene. (Luk 6,12) Da Han fikk nyheten om at døperen Johannes var tatt av dage, "dro han derfra i båt over til en ensomt sted, hvor han kunne være for seg selv." (Matt 14,31) Etter å ha mettet 5000 mennesker, "gikk han opp fjellet så han kunne være for seg selv." (Matt 14,23) Etter en lang natts arbeid stod han opp "tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt .... og gikk ut til et ensomt sted." (Mark 1,35) Da disiplene kom tilbake etter et oppdrag hvor de hadde forkynt og sett mennesker bli helbredet, sa Jesus til dem: "Kom med meg til et ensomt sted..." (Mark 6,31) Midt i en travel hverdag "trakk Han seg ofte tilbake til ensomme steder og ba der." (Luk 5,16) Sammen med tre av disiplene søkte Han stillheten på et høyt fjell. (Matt 17,1-9) Da Han skulle forberede seg på korsdøden med alt hva den innebar, trakk Han seg tilbake til en hage i Jerusalem ved navn Getsemane. (Matt 26,36-46)

La det også være sagt at det finnes ingen tilbaketrukkethet uten stillhet. For meg blir det tydeligere og tydeligere at kanskje vårt største behov er stillheten! Men husk dette: "Selv om stillhet kan innebære fravær av tale, inneholder den alltid aktiv lytting," sier Richard Foster og så legger han til:

"Ganske enkelt å la være å snakke, uten å lytte til Gud i sitt hjerte, er ikke stillhet."