Stormvarsel

'Tiden har endret seg. Ingen politiker eller politisk parti kan redde oss'.

Det sa Franklin Graham en stor mengde mennesker i Oklahoma City mandag i forrige uke, som var samlet til The Oklahoma State Evangelism Conference (bildet)

Graham talte om de kreftene som sekulær humanisme representerer, og som har slått rot i det amerikanske samfunnet, og kalte Kristi etterfølgere til aktiv deltagelse i politikk - fra å sitte i styrer for lokale skoler helt frem til deltagelse i beslutningene som gjøres i Washington.

'Nå taler jeg ikke om baptister, republikanere eller Tea-Party bevegelsen', sa Billy Grahams sønn, og la til: 'Jeg har ingen tillit til at noen av disse politikerne eller de politiske partiene skal klare å snu utviklingen i Amerika. Det eneste håpet for denne nasjonen er at menn og kvinner står opp for Gud og tar stilling'.

'Vel, sier du kanskje: Din far tok ikke tak i noe slikt', sa Franklin i sin tale hvor han manet tilhørerne til å ta et standpunkt, så la han til: 'Vent et øyeblikk. Min far, når han gikk på skolen, hadde de en Bibel der. Når han gikk på skolen var De 10 bud slått opp på veggen. Når han gikk på skolen, så kunne man be der, og lærerne ville selv lede an i bønnen. Landet vårt har endret seg, og nå må vi ta et standpunkt'.

Franklin Graham snakket om oppveksten på 1950- og 1960-tallet under den røde fare. Graham husket at kommunismen ble sett på som en endelige fiende av frihet.

'Når så Berlin-muren falt, ble det sagt: Vi vant! Så kom sekularismen. Og sekularisme og kommunisme er det samme. De er begge gudløse. De er anti-kristelige.

Budskapet til Franklin Graham var sterkt og utfordrende, skriver Charisma Magazine på nett, og legger til: Men en håpets tråd rant gjennom budskapet fra begynnelse til slutt.

'Det er bare en som kan frelse', sa Franklin Graham: 'Bare en. Jesus Kristus'.

Franklin Graham talte med utgangspunkt i Matteus 8, hvor Jesus stilner stormen som disiplene hadde fryktet skulle ta deres liv. Han minnet sine tilhørere om at vi ikke er så forskjellige fra de folkene som var sammen med Jesus for 2000 år siden:

'Det kommer stormer. De er underveis, og vi vil finne oss selv i en av disse stormene, og mange ganger gjør vi feil som menighet, vi løper og løper til de gale stedene.

'Du forstår: Jesus er i båten. Alt vi trenger å gjøre er å kalle på Ham, kalle på Hans navn'.

Noen ganger vil det føre til spott fra den sekulære verden, hevdet Franklin Graham. Men Guds folk må stå sterke.

'Hvis du nevner navnet Jesus til sekularistene og humanistene, så kaster de seg over deg. Jeg opplever det til stadighet. Jeg bryr meg ikke, nei, det gjør jeg virkelig ikke. Jeg har gitt livet mitt til Jesus Kristus. Han døde for meg. Hans blod rant for meg. Jeg kommer ikke til å gi opp eller løpe min vei'.

Foto: Billy Graham Evangelistic Association

Hva gjør vi når Gud er taus? Del 1

Noen og enhver av oss opplever rådvillhet. Hva er Guds vilje? Skal jeg gå til høyre, eller venstre? Hvorfor svarer ikke Gud? Et godt råd jeg har fått i slike situasjoner er: Skift emne! Istedet for å være opptatt med sitt eget, så konsentrer deg om andre! Spør Jesus om en venn av deg, ta for deg situasjonen i den forsamlingen du tilhører, eller situasjonen til et familiemedlem. Be for en annen, enn deg selv, og ditt eget behov, og se om ikke Gud svarer!


Hva mener jeg med å si dette? At vi trenger å endre måten vi tenker på, fra en vestlig moderne tenkemåte, preget som denne tankegangen er av humanisme, rasjonalisme og individualisme til en hebraisk/bibelsk måte å se tingene på, som også preget den tidlige kirken.


La oss se litt nærmere på forskjellen:


1) I vestlig/moderne tankegang legges det stor vekt på kunnskap. Vi ønsker et klart svar så vi kan gjøre konkrete ting. Visdom er å vite hvordan vi skal benytte den kunnskapen vi har ervervet oss. I hebraisk/bibelsk tankegang er visdom definert slik: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." (Ord 9,10) I Ord 1,6 ser vi at visdommen Gud formilder gjennom gudsfrykten og kjennskapet til seg, blant annet skjer gjennom "ordspråk og billedtale, vismenns ord og deres gåter." Guds ord er jo fullt av dette, ikke minst ser vi det i Jesu egen undervisning. Drømmer, visjoner, og lignelser er en viktig del av Guds språk. Denne slags symbolspråk har en hensikt: Det prøver mitt hjerte. Ønsker du bare et svar, eller ønsker du å tilbringe tid med Gud og ha fellesskap med Ham, inntil Han åpenbarer svaret for din ånd? I 1.Kor 2,9-10 leser vi: "Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre har hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." Er vi moderne/vestlig orientert er det veldig vanskelig å tillate seg selv å ta den tiden det tar å søke etter Herrens svar. Men som kristne skulle vi leve etter ordene fra Jer 29,13: "Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte."


2) Prosess i motsetning til informasjon. I vår vestlige/moderne tenkemåte er vi opptatt av å ha kunnskap slik at vi kan samle informasjon. Informasjon til å vite hva vi kan gjøre med våre liv, hvor vi skal leve, hvem vi skal gifte oss med. Kunnskap er viktig fordi den tillater oss å samle informasjon slik at vi vet hva vi skal gjøre. I dette systemet er det viktig at VI vet hva som skal gjøres.


I hebraisk tenkemåte så handler det ikke om kunnskap eller informasjon, men om en prosess, om å bli forvandlet over tid, det handler om en reise, og om veien dit. Faktum er jo at det var på denne måten den nytestamentlige menigheten ble født. Les Apostlenes gjerninger kapitel 10, om Peter og Kornelius, så vil du se at det var lite kunnskap og informasjon som ble gitt til Peter, for hvordan han skulle utføre den oppgaven han ble kalt til. Han ble gitt en symbolsk visjon, som han ikke visste hva han skulle gjøre med. Han ble ikke fortalt hva han skulle si til Kornelius og hans hus. For Peters vedkommende handlet det om en prosess, selv om den var forholdsvis kort, han måtte tenke seg om, og så legge ut på en reise mot ukjent mål. Han ante lite om hva som møtte ham.


Et annet eksempel på dette er jo Israels vandring i ørkenen. En og en halv uke kunne reisen ha tatt. Hvorfor den uendelig lange reisen? Det er blitt sagt: Gud kunne ta Israel ut av Egypt, menså måtte han ta Egypt ut av Israel. Ørkenoppholdet handlet om en prosess for å forvandle Israel. Hadde Han gjort som folket ville, å sende dem tilbake til Egypt, så ville de ha vært slaver for resten av livet, både i liv og tenkemåte. Gud kunne heller ikke sende dem til Det lovede land, fordi de stolte ikke på Herren, de var vantro. Derfor måtte de gjennom en lang prosess, før de var der at Gud kunne bevege dem framover.


(fortsettes)

Tyrranisert av såkalt humanisme

På nettsiden til Den ortodokse kirke i Norge, leser jeg at min gode venn, arkemandrit fader Johannes, nylig er blitt valgt til hjelpebiskop. Det skjedde på generalforsamlingen til erkestiftet som ledes av erkebiskop Gabriel, i slutten av april og begynnelsen av mai. I forbindelse med feiringen av Olsok, 28 juli i år holdt fader Johannes en tale i Bakke kirke i Trondheim. Talen er i sin helhet gjengitt på nettsiden, men jeg vil gjerne dele med bloggens lesere noe som fader Johannes skriver, og hvis synspunkt jeg fullt ut deler. I talen sier fader Johannes dette: "For mange ser at mye har gått galt, at hl. Olavs kristningsverk er i ferd med å forfalle, at vi er på vei mot et nyhedensk samfunn, selv om det er mange kristne enkeltmennesker her. Vår kultur og vårt samfunn blir nøytralisert og religionen blir privatisert og gjemt bort. Slik bør det ikke være. Det sies at vi lever i et pluralistisk samfunn. Det betyr ikke at vi ikke skal ha en nasjonal identitet preget av 1000 års kristen kirke her. Altfor lenge har troen blitt drevet på defensiven, og latt seg tyrranisere av såkalt humanisme og falsk nøytalitet. Vi skal ikke kompromisse med troen. Troen er verdens salt, og om saltet mister sin kraft, hva skal vi da salte med." Dette er viktige ord inn i vår virkelighet, hvor det ser ut til at enkelte kristne er villige til å oppgi vår kristne arv. Fader Johannes sier videre: "Mye av dette skyldes den misforståelse at Gud kun er interessert i våre sjeler, og at vårt liv på jorden er som en tilværelse i et venteværelse. Men det er feil! Kristus er ikke bare Guds Ord, han er Guds inkarnerte Ord. Han frelser hele mennesket av kjøtt og blod. Ja, han sier at han kom for å gi verden liv, og befaler oss å forkynne det gode budskap for hele skapningen. Kirken er Kristi legeme – sier apostelen, og det minner oss atter om vårt kall til å inkarnere troen i vårt samfunn og vår verden. Vi har til oppgave og hente hele verden tilbake til Gud. Vi skal ikke la verden seile sin egen sjø, mens vi selv går i frelsens livbåt. Den skal vinnes tilbake til Gud. Vi har til oppgave å styrke det kristne grunnlag for vår kultur og vårt samfunn, for troen er ikke bare ment som en trøst for den enkelte, men har potensiale til å forvandle verden og bringe den tilbake til Gud, slik hl. Olav gjorde, og med ham mange andre gjennom historien." Bildet er tatt av min kone i forbindelse med den siste gudstjenesten som ble holdt i H. Trifons skita, mens dette klostret holdt til på Borstuen på Bøverbru. Klostret er nå flyttet til Hurdal. Fader Serafim til venstre, og fader Johannes til høyre.