Noen og enhver av oss opplever rådvillhet. Hva er Guds vilje? Skal jeg gå til høyre, eller venstre? Hvorfor svarer ikke Gud? Et godt råd jeg har fått i slike situasjoner er: Skift emne! Istedet for å være opptatt med sitt eget, så konsentrer deg om andre! Spør Jesus om en venn av deg, ta for deg situasjonen i den forsamlingen du tilhører, eller situasjonen til et familiemedlem. Be for en annen, enn deg selv, og ditt eget behov, og se om ikke Gud svarer!
Hva mener jeg med å si dette? At vi trenger å endre måten vi tenker på, fra en vestlig moderne tenkemåte, preget som denne tankegangen er av humanisme, rasjonalisme og individualisme til en hebraisk/bibelsk måte å se tingene på, som også preget den tidlige kirken.
La oss se litt nærmere på forskjellen:
1) I vestlig/moderne tankegang legges det stor vekt på kunnskap. Vi ønsker et klart svar så vi kan gjøre konkrete ting. Visdom er å vite hvordan vi skal benytte den kunnskapen vi har ervervet oss. I hebraisk/bibelsk tankegang er visdom definert slik: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." (Ord 9,10) I Ord 1,6 ser vi at visdommen Gud formilder gjennom gudsfrykten og kjennskapet til seg, blant annet skjer gjennom "ordspråk og billedtale, vismenns ord og deres gåter." Guds ord er jo fullt av dette, ikke minst ser vi det i Jesu egen undervisning. Drømmer, visjoner, og lignelser er en viktig del av Guds språk. Denne slags symbolspråk har en hensikt: Det prøver mitt hjerte. Ønsker du bare et svar, eller ønsker du å tilbringe tid med Gud og ha fellesskap med Ham, inntil Han åpenbarer svaret for din ånd? I 1.Kor 2,9-10 leser vi: "Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre har hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." Er vi moderne/vestlig orientert er det veldig vanskelig å tillate seg selv å ta den tiden det tar å søke etter Herrens svar. Men som kristne skulle vi leve etter ordene fra Jer 29,13: "Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte."
2) Prosess i motsetning til informasjon. I vår vestlige/moderne tenkemåte er vi opptatt av å ha kunnskap slik at vi kan samle informasjon. Informasjon til å vite hva vi kan gjøre med våre liv, hvor vi skal leve, hvem vi skal gifte oss med. Kunnskap er viktig fordi den tillater oss å samle informasjon slik at vi vet hva vi skal gjøre. I dette systemet er det viktig at VI vet hva som skal gjøres.
I hebraisk tenkemåte så handler det ikke om kunnskap eller informasjon, men om en prosess, om å bli forvandlet over tid, det handler om en reise, og om veien dit. Faktum er jo at det var på denne måten den nytestamentlige menigheten ble født. Les Apostlenes gjerninger kapitel 10, om Peter og Kornelius, så vil du se at det var lite kunnskap og informasjon som ble gitt til Peter, for hvordan han skulle utføre den oppgaven han ble kalt til. Han ble gitt en symbolsk visjon, som han ikke visste hva han skulle gjøre med. Han ble ikke fortalt hva han skulle si til Kornelius og hans hus. For Peters vedkommende handlet det om en prosess, selv om den var forholdsvis kort, han måtte tenke seg om, og så legge ut på en reise mot ukjent mål. Han ante lite om hva som møtte ham.
Et annet eksempel på dette er jo Israels vandring i ørkenen. En og en halv uke kunne reisen ha tatt. Hvorfor den uendelig lange reisen? Det er blitt sagt: Gud kunne ta Israel ut av Egypt, menså måtte han ta Egypt ut av Israel. Ørkenoppholdet handlet om en prosess for å forvandle Israel. Hadde Han gjort som folket ville, å sende dem tilbake til Egypt, så ville de ha vært slaver for resten av livet, både i liv og tenkemåte. Gud kunne heller ikke sende dem til Det lovede land, fordi de stolte ikke på Herren, de var vantro. Derfor måtte de gjennom en lang prosess, før de var der at Gud kunne bevege dem framover.
(fortsettes)
Hva mener jeg med å si dette? At vi trenger å endre måten vi tenker på, fra en vestlig moderne tenkemåte, preget som denne tankegangen er av humanisme, rasjonalisme og individualisme til en hebraisk/bibelsk måte å se tingene på, som også preget den tidlige kirken.
La oss se litt nærmere på forskjellen:
1) I vestlig/moderne tankegang legges det stor vekt på kunnskap. Vi ønsker et klart svar så vi kan gjøre konkrete ting. Visdom er å vite hvordan vi skal benytte den kunnskapen vi har ervervet oss. I hebraisk/bibelsk tankegang er visdom definert slik: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." (Ord 9,10) I Ord 1,6 ser vi at visdommen Gud formilder gjennom gudsfrykten og kjennskapet til seg, blant annet skjer gjennom "ordspråk og billedtale, vismenns ord og deres gåter." Guds ord er jo fullt av dette, ikke minst ser vi det i Jesu egen undervisning. Drømmer, visjoner, og lignelser er en viktig del av Guds språk. Denne slags symbolspråk har en hensikt: Det prøver mitt hjerte. Ønsker du bare et svar, eller ønsker du å tilbringe tid med Gud og ha fellesskap med Ham, inntil Han åpenbarer svaret for din ånd? I 1.Kor 2,9-10 leser vi: "Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre har hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." Er vi moderne/vestlig orientert er det veldig vanskelig å tillate seg selv å ta den tiden det tar å søke etter Herrens svar. Men som kristne skulle vi leve etter ordene fra Jer 29,13: "Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte."
2) Prosess i motsetning til informasjon. I vår vestlige/moderne tenkemåte er vi opptatt av å ha kunnskap slik at vi kan samle informasjon. Informasjon til å vite hva vi kan gjøre med våre liv, hvor vi skal leve, hvem vi skal gifte oss med. Kunnskap er viktig fordi den tillater oss å samle informasjon slik at vi vet hva vi skal gjøre. I dette systemet er det viktig at VI vet hva som skal gjøres.
I hebraisk tenkemåte så handler det ikke om kunnskap eller informasjon, men om en prosess, om å bli forvandlet over tid, det handler om en reise, og om veien dit. Faktum er jo at det var på denne måten den nytestamentlige menigheten ble født. Les Apostlenes gjerninger kapitel 10, om Peter og Kornelius, så vil du se at det var lite kunnskap og informasjon som ble gitt til Peter, for hvordan han skulle utføre den oppgaven han ble kalt til. Han ble gitt en symbolsk visjon, som han ikke visste hva han skulle gjøre med. Han ble ikke fortalt hva han skulle si til Kornelius og hans hus. For Peters vedkommende handlet det om en prosess, selv om den var forholdsvis kort, han måtte tenke seg om, og så legge ut på en reise mot ukjent mål. Han ante lite om hva som møtte ham.
Et annet eksempel på dette er jo Israels vandring i ørkenen. En og en halv uke kunne reisen ha tatt. Hvorfor den uendelig lange reisen? Det er blitt sagt: Gud kunne ta Israel ut av Egypt, menså måtte han ta Egypt ut av Israel. Ørkenoppholdet handlet om en prosess for å forvandle Israel. Hadde Han gjort som folket ville, å sende dem tilbake til Egypt, så ville de ha vært slaver for resten av livet, både i liv og tenkemåte. Gud kunne heller ikke sende dem til Det lovede land, fordi de stolte ikke på Herren, de var vantro. Derfor måtte de gjennom en lang prosess, før de var der at Gud kunne bevege dem framover.
(fortsettes)
4 kommentarer:
Inspirerende!! :D
Gud kan mange ganger være vanskelig å forstå. Han kan virke fullstendig taus i vanskeligheter man møter i livet som f.eks sykdom. Selv om man faster og ber for å oppleve helbredelse, kan sykdommen følge et negativt løp og ende med døden. Har opplevd dette i min egen familie. Hvorfor?
Den svenske hellighetsforkynneren Emil Gustafson, ble en gang spurt om hvordan han ville beskrive Gud. Da svarte han: Han kalles Underlig! Selv fikk Gustafson oppleve mye lidelse, og døde svært ung.
Ditt hvorfor gjenlyder i hele vår hellige historie, ikke minst i Jobs bok. Gud er sannelig et mysterium. Han er uutgrunnelig, og Hans veier er sannelig uransakelige. Heldigvis har Gud fått et ansikt i Jesus.
Selv sliter jeg med tre kroniske sykdommer, alle har alvorlige diagnoser. Enkelte dager er svært utfordrende.
Jeg har ikke svar på alle våre hvorfor. For meg er det blitt slik at jeg bøyer kne for Ham som er Gud. Av og til oppleves Han som taus og fraværende. Men jeg vet også at Hans navn er Under.
Kanskje det er andre av bloggens lesere som vil bidra med innlegg rundt dette tema?
jeg takker deg Bjørn Olav for dine fine refleksjoner. Min opplevelse av Gud er at han bor i "Skyen". Når vi hele tiden spør hvorfor når problemene har kommet, kan troen gå til grunne. Vi bør heller spørre "hvem", som Paulus gjorde. Troen er jo ikke å vite alt, men ha tillit til Ham som Kjenner oss, og som vet alt.
Derfor går veien til fullvisshet gjennom "skyen". Av og til skjuler Gud seg i mørket. Men vi må erfare at det er der Gud vil tale til oss. Når vi kommer inn i "skyen" bør vi ha et lyttende øre til Ham. Ordet blir det eneste som kan forløse oss i "skyen". "Bare sannheten kan gjøre oss fri" - da Ananias talte til Paulus, var Paulus rede til å ta imot det med hele sitt hjerte og fikk oppleve full restaurering.
Jeg tror at Guds handlingsmåte er "dårskap for verden" - d.v.s. at det skjer gjennom "Korsets Seier" - gjennom en ydmykelse og overgivelse til Ham på tross av omstendighetene. Troen erfares ikke først og fremst at vi forstår alt og er trygge på at vi forstår fremtiden, men en ydmyk usikkerhet, der vi bekjenner at bare Guds Nåde kan føre oss videre. Men jeg vil gjerne at du kan bevare ditt håp til Kristus - han er vår Kraft, visdom og seierherre. Jeg trenger å oppleve en dypere lengsel og avhengighet av Kristus hver dag, på tross av "skyen" jeg går gjennom av og til. Men Gud bor i "skyen". Når vi søker hans nærvær, uten å stille betingelse, opplever vi at "skyen" letter og Jesus blir igjen alene med oss. Det gir oppmuntring i livet og løfter oss opp til å forvente Hans liv på tross av vanskeligheter og motstand.
Legg inn en kommentar