Det er mange sider ved Martin Luthers teologi jeg er takknemlig for. Med årene kjenner jeg på en stadig større grunn til å takke Gud for det lys han hadde over sentrale ting i den kristne tro. I går på 1. juledag leste jeg om hans syn på korsets sentralitet. Kanskje det kjennes som noe som ikke vedkommer julens evangelium, men da bør man tro om igjen! Korset danner nemlig både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen av våre liv. I dagens bloggartikkel vil jeg skrive om noe som har opptatt meg lenge, nemlig det som kalles herlighetsteologi.
Nå er det nok mange som tror at herlighetsteologien kom med den moderne trosbevegelsen. Men opprinnelsen finnes faktisk hos selveste Martin Luther. Reformatoren talte om theologia crusis og theologia gloriae, om korsets teologi i motsetning til herlighetens teologi.
Første gangen vi støter på disse uttrykkene er i den såkalte disputasen i Heidelberg i 1518. Her sier Luther:
"Ikke den kalles med rette en teolog, som vil kjenne Guds usynlige vesen ut fra hans gjerninger i det skapte, men den er en rett teolog som kjenner det som er synlig av Gud likesom bakfra, i lidelse og kors."
Luther må her sikte til det som står i 2.Mos 33,18, flg. Moses skal føre Israel opp til Kana'ans land. I den forbindelse ber Moses om å få se Herrens herlighet, men Gud avviser dette. Moses får stå i en kløft mens Herrens herlighet går forbi. Jahve dekker Moses med sin hånd, men tar så hånden bort, så Moses får se Herren "bakfra".
Dr. theol Carl Fr. Wisløff kommenterer dette slik: "Å se Gud bakfra, det vil si å kjenne Ham i alt slikt som er ganske forskjellig fra Herrens himmelske herlighet. 'Korsets teolog' - det vil si den sanne teolog - ser Gud i korset, i Golgatas gru og lidelse og gudsforlatthet. Hvem skulle tenke at Gud åpenbarer seg her? Men nettopp det gjør han - det har hans apostel vist i 1.Kor 1,18ff. Ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt. Gud har skjult sin visdom under tilsynelatende dårskap, slik at verdens kloke hoder kan gjøre seg morsomme på bekostning av Bibelen. Sin allmakt har Han skjult under tilsynelatende svakhet - hvor er den allmektige Gud i denne verden av nød og undertrykkelse? Og slik at Han også skjult sin kjærlighet under tilsynelatende hårdhet; se hvordan Guds Sønn roper på korset: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Carl Fr. Wisløff: Martin Luthers teologi. Lunde forlag 1984, side 28)
Martin Luther kaller "herlighetsteologen" for en falsk teolog! Hva karakteriserer så en herlighetsteolog? Ordet er dannet ut fra Rom 1,20: "For hans (Guds) usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger."
Den opprinnelige måten å kjenne Gud på er nettopp det apostelen Paulus skriver om her: "av hans gjerninger." Men syndefallet har blant annet ført til at menneskene nå dyrker skapningen i stedet for Skaperen. Herlighetsteologen, slik Martin Luther ser ham, vil konstatere Gud i alt som er stort og herlig, alt som vokser og har framgang. Man kjenner Gud ut fra egne erfaringer alene.
Men i følge Luther kjenner den sanne tro korset. Den sanne Gud finnes bare i Kristus, i den korsfestede Gud som er skjult for menneskenes naturlige sans. Hør bare hva Luther selv sier:
"Dere har ofte hørt meg si at en skal holde seg langt borte fra spekulasjoner over Guds Majestet, for den er uutholdelig for menneskenes kropp og enda mer for hans sjel. Paven, tyrkerne, jødene og alle sekt-mennesker bryr seg ikke om den regelen; de setter Kristus til side og taler bare om Gud, forretter sin bønn, og holder seg bare til ham. Men den sanne teologien fremstiller ikke Gud i hans Majestet, den taler om Kristus, født av jomfruen, vår mellommann og vår prest. Vil du være trygg og uten fare for din samvittighet og din frelse, så skal du la denne dypsindige filosofering fare og fatte Gud slik som Skriften lærer oss å fatte Ham. Begynn der hvor Han selv begynte, i jomfruens liv, i krybben, ved mors bryst. For derfor var det Han steg ned, lot seg føde, gikk omkring blant mennesker, led, ble korsfestet og døde, for at Han på alle vis skulle stå fram for oss og feste vårt hjertes øyne på seg - og på den måten gjøre alle filosofiske spekulasjoner om Guds majestet overflødige." (Martin Luthers andre Galaterbrevs-forelesninng fra 1535)
Nå er det nok mange som tror at herlighetsteologien kom med den moderne trosbevegelsen. Men opprinnelsen finnes faktisk hos selveste Martin Luther. Reformatoren talte om theologia crusis og theologia gloriae, om korsets teologi i motsetning til herlighetens teologi.
Første gangen vi støter på disse uttrykkene er i den såkalte disputasen i Heidelberg i 1518. Her sier Luther:
"Ikke den kalles med rette en teolog, som vil kjenne Guds usynlige vesen ut fra hans gjerninger i det skapte, men den er en rett teolog som kjenner det som er synlig av Gud likesom bakfra, i lidelse og kors."
Luther må her sikte til det som står i 2.Mos 33,18, flg. Moses skal føre Israel opp til Kana'ans land. I den forbindelse ber Moses om å få se Herrens herlighet, men Gud avviser dette. Moses får stå i en kløft mens Herrens herlighet går forbi. Jahve dekker Moses med sin hånd, men tar så hånden bort, så Moses får se Herren "bakfra".
Dr. theol Carl Fr. Wisløff kommenterer dette slik: "Å se Gud bakfra, det vil si å kjenne Ham i alt slikt som er ganske forskjellig fra Herrens himmelske herlighet. 'Korsets teolog' - det vil si den sanne teolog - ser Gud i korset, i Golgatas gru og lidelse og gudsforlatthet. Hvem skulle tenke at Gud åpenbarer seg her? Men nettopp det gjør han - det har hans apostel vist i 1.Kor 1,18ff. Ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt. Gud har skjult sin visdom under tilsynelatende dårskap, slik at verdens kloke hoder kan gjøre seg morsomme på bekostning av Bibelen. Sin allmakt har Han skjult under tilsynelatende svakhet - hvor er den allmektige Gud i denne verden av nød og undertrykkelse? Og slik at Han også skjult sin kjærlighet under tilsynelatende hårdhet; se hvordan Guds Sønn roper på korset: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Carl Fr. Wisløff: Martin Luthers teologi. Lunde forlag 1984, side 28)
Martin Luther kaller "herlighetsteologen" for en falsk teolog! Hva karakteriserer så en herlighetsteolog? Ordet er dannet ut fra Rom 1,20: "For hans (Guds) usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger."
Den opprinnelige måten å kjenne Gud på er nettopp det apostelen Paulus skriver om her: "av hans gjerninger." Men syndefallet har blant annet ført til at menneskene nå dyrker skapningen i stedet for Skaperen. Herlighetsteologen, slik Martin Luther ser ham, vil konstatere Gud i alt som er stort og herlig, alt som vokser og har framgang. Man kjenner Gud ut fra egne erfaringer alene.
Men i følge Luther kjenner den sanne tro korset. Den sanne Gud finnes bare i Kristus, i den korsfestede Gud som er skjult for menneskenes naturlige sans. Hør bare hva Luther selv sier:
"Dere har ofte hørt meg si at en skal holde seg langt borte fra spekulasjoner over Guds Majestet, for den er uutholdelig for menneskenes kropp og enda mer for hans sjel. Paven, tyrkerne, jødene og alle sekt-mennesker bryr seg ikke om den regelen; de setter Kristus til side og taler bare om Gud, forretter sin bønn, og holder seg bare til ham. Men den sanne teologien fremstiller ikke Gud i hans Majestet, den taler om Kristus, født av jomfruen, vår mellommann og vår prest. Vil du være trygg og uten fare for din samvittighet og din frelse, så skal du la denne dypsindige filosofering fare og fatte Gud slik som Skriften lærer oss å fatte Ham. Begynn der hvor Han selv begynte, i jomfruens liv, i krybben, ved mors bryst. For derfor var det Han steg ned, lot seg føde, gikk omkring blant mennesker, led, ble korsfestet og døde, for at Han på alle vis skulle stå fram for oss og feste vårt hjertes øyne på seg - og på den måten gjøre alle filosofiske spekulasjoner om Guds majestet overflødige." (Martin Luthers andre Galaterbrevs-forelesninng fra 1535)
5 kommentarer:
Luthers korsteologi er interessant også i vår tid. "Ikke den kalles med rette en teolog, som vil kjenne Guds usynlige vesen ut fra hans gjerninger i det skapte, men den er en rett teolog som kjenner det som er synlig av Gud likesom bakfra, i lidelse og kors." Mange sier de ikke har behov for å gå i kirken, for de finner Gud i naturen. Ja, også David priser Gud i Salme 8 ut fra skaperverkets storhet. Men skal vi finne fram til Gud som vår far, vår frelser og vår herre, må vi høre Guds ord, høre om den korsfestede og oppstandne Kristus. Da først får vi også en rett forståelse av den Gud som har skapt universet og naturen rundt oss.
Takk for innspillet, Dagfinn. Det er sant: Vi kommer ikke utenom Ordets forkynnelse hvis vi skal få en rett forståelse av Gud.
Vi må be om en Ordets vekkelse, og at Guds folk igjen kunne bli kalt "lesere". Dette året vil jeg bruke av min tid til å oppmuntre mine medvandrere til å bli flittige bibellesere. Jeg er blitt så oppmuntret til dette gjennom en venn, som dette året har fått en så stor appetitt på å lese Bibelen.
Selv fikk jeg en fornyet interesse for å lese Bibelen etter å ha møtt den koptiske biskop Thomas, som holdt et seminar på Bjärka Säby om nettopp betydningen av bibellesning.
Juledag talte jeg på gudstjenesten her i Halden Frikirke. Etterpå snakket jeg med et yngre par på besøk. De kommenterte at det ikke var uten videre enkelt med flere av de eldre, kjente julesalmene, for det vrimlet av bilder det ikke var så lett å forstå. Jeg kommenterte at det kan nok være riktig. Men det skyldes at vår tid er så lite inne i GTs verden, og derfor har vi problemer med å forstå mye av bildebruken fra litt eldre tider.
Det er ofte vanskelige for oss å få med oss alle dybdene i Jesu forkynnelse når det prekes ut fra en tekst med ord av Jesus. Jesu gjerning og forkynnelse er så rotfestet i den jødiske bakgrunnen, at det egentlig kreves i det meste av forklaring til å passe inn en søndag formiddag for å få med oss alle sider av det Jesus egentlig sa. Det fører til at forkynnelsen lett kan bli mer overfladisk, eller en serie med apeller, med dertil fare for å mangle ordentlig bibelsk substans.
Derfor er jeg enig med deg, Bjørn Olav, at kristne bør lese mer i Bibelen, bli mer vant til den bibelske tankeverden, og ikke minst bli bedre kjent i GTs verden.
En fin måte å lese Bibelen på for voksne er å bruke LOGOS, en bibelkommentar som utgis av Bibelleseringen. Den går igjennom Skrifen vers for vers. Fire nr i året til en meget overkommelig pris. Nr 1 for 2008 har nettopp kommet ut, og gjelder for januar, februar og mars.
Gå til hjemmesiden:
www.bibelleseringen.no
Bibelleseringen i Norge er forøvrig 120 år neste år!
Legg inn en kommentar