På årets siste dag lar jeg den lutherske teologen, motstandsmannen, kommunitetsmedlemmet og martyren Dietrich Bonhoeffer (bildet) få ordet. Ordene jeg siterer ham på idag er profetiske ord om håp for det nye året:
"Gjenopprettelsen av menigheten vil helt sikkert komme fra en ny form for klosterliv, men dette vil ikke ha noe til felles med det gamle. Det vil baseres på et liv som springer ut av kompromissløs troskap mot Bergprekenen, i en etterligning av Kristus. Jeg tror at tiden er kommet da vi må samle mennesker om dette."
Noe av det som har gledet meg mest i det året som snart går over i historien, er opprettelsen av stadig flere kommuniteter, både i USA og på det europeiske kontinentet. Disse består av menn og kvinner, unge og gamle, som ønsker å leve liv i Kristi etterfølgelse og som har den første menigheten og den tidlige klosterbevegelsen som sine idealer. Disse nye kommunitetene er ikke ensartede. Noen av dem er tverrkirkelige, andre har knyttet seg til kirkesamfunn eller menigheter, og noen står utenfor det vi kjenner som organisert kristendom. Noen av dem har også hentet mye fra 1500 tallets anabaptister. De nye kommunitetenes særpreg er en salig blanding av nytt og gammelt. Her finnes et tidebønnsliv, både et privat og et felles andaktsliv, feiring av nattverden, et liturgisk gudstjenesteliv, eller man møtes til frie samlinger rundt Guds ord. Man lever enkle liv, mer i tråd med en bærekraftig utvikling, og blir også en stille protest mot materialismen. Man studerer livene til hellige menn og kvinner, for å lære og inspireres av dem. Samfunnet med de hellige settes høyt. Enkelte bor da også sammen, eller de bor i nærheten av hverandre, og kan komme sammen ofte for å be, bryte brødet og ha fellesskap.
Vi begynner å se konturene av noe lignende i Norge også, og det er min bønn at vi innen 2008 skal se en slik kommunitet bli realitet her også. Min drøm er at jeg selv, og min familie, skal bli en del av en. Vi deler lengsler og drømmer med flere, det vet jeg. Gjennom bloggen er jeg blitt kjent med flere. Ta gjerne kontakt om du er interessert. Gjennom nye artikler på bloggen vil du stifte bekjentskap med andre som bærer på de samme drømmene og lengslene, og som har realisert dem.
La oss ikke glemme det Bonhoeffer sier: "Det kristne fellesskap betyr fellesskap ved Jesus Kristus og i Jesus Kristus. De finnes ikke noe kristent fellesskap som er mer, og heller ikke noe som er mindre enn dette. Både det korte møte som skjer en gang og i det daglige fellesskap som varer i flere år, er kristent fellesskap bare dette. Vi tilhører hverandre ene og alene ved og i Jesus Kristus. Det betyr for det første at en kristen trenger den andre for Jesu Kristi skyld. Det betyr for det annet at en kristen kommer til en annen bare ved Jesus Kristus. Det betyr for det tredje at vi i Jesus Kristus er utvalgt for evighet av, tatt imot i tiden og forenet i evigheten."
9 kommentarer:
Hei, Bjørn Olav. Du er tidlig ute med nytt års aften??? :-)
Jeg har litt håp og tro for at den ny apostolske bevegelsen skal finne sin alierte partne i klosterbevegelsen.
Hva slags bevegelse vil det føde frem, tror du?
Godt Nytt År!
Godt å være føre var enn etter snar!
Jeg tror det er mange som bærer på en dyp lengsel etter å finne tilbake til kirkens røtter. Til et mer autentisk kristent liv. En mer radikal etterfølgelse og Kristuslikhet. Til en enklere livsstil.
Den spørs litt hva du legger i begrepet "den ny apostoliske bevegelsen"? Jeg tror så absolutt at Gud gjenoppretter de fem-foldige tjenestegavene, slik vi finner dem beskrevet, blant annet i Ef 4,11. Dermed har jeg også sagt at jeg tror at Gud velger og utruster apostler idag. Men jeg har sett en del eksempler på noe som jeg stiller store spørsmålstegn ved. Og det er at jeg hos enkelte av disse "apostlene", ikke finner de kjennetegnene som NT gir oss på de sanne apostlene. Jeg ser mer stjerner og maktutfoldelse, enn jeg ser mennesker som tjener, legger ned sine liv for menigheten, som påtar seg lidelse. Men jeg har også møtt mennesker som opplagt har hatt en apostels tjeneste, og det setter spor.
Holder vi oss nær Kristus, lever vi med Guds ord som vår autoritet, og følger vi Åndens ledelse, tror jeg at det som vokser fram har spirekraft i seg til å gi mye frukt.
Et velsignet nytt år ønskes deg også.
Det er vanskelig å forstå fult ut den autoriteten Jesus har og viste oss, på grunn av at det er så stor spennvidde mellom det å "ha all makt i himmelen og på jorden", derfor kan Han oppfattes veldig dominerende, samtidig som Han aldri dominerte over mennesker.
Gudommelig autoritet er å ta myndighet over situasjoner og omstendigheter, men aldri ta autoritet over medmennesker.
Det er jorden vi skal legge under oss, ikke hverandre.
Ja, jeg er enige i at enkelte apostler trekker mot og lar seg fasinere av det spektakulære. Og det er derfor den apostolske bevegelse trenger "å gå i kloster" igjen. Samtidig trenger klosterbevegelsen å beherske det spektakulære når Gud ønsker å gjøre under og tegn.
Hilsen
Jan Einar Visnes
BjornOlav Guds frid!
Jag vill bara önska dej BjornOLav och alla bloggens läsare ett gott slut 2007,och ETT GOTT NYTT ÅR 2008!!!Ett år då jag verkligen ber om att Guds vilja ska ske i våra liv,och att detta år Jesus verkligen ska lysa fram ur vårt innersta.Ja,så att människorna ska kunna säga om oss;"Det syns att dom har varit med Jesus!!!
Alltså, ETT GOTT NYTT 2008!
Önskar Karin.
Sverige och Norge,förenade i bön om en väckelse över våra länder!!
Underbart,om vi skulle börga med detta! Eller hur?
Det er ikke tvil om at det som kalles kirken etter hvert vil finne tilbake til sin mors skjørt under paven og slutte å protestere som en del av dem har gjort i mange hundre år.
Men gjenopprettelsen av Jahvehs Menighet vil komme fra Jerusalem og fra dem som ser at vi hedninger av Guds nåde har fått del i og blitt podet inn på det hebraisk-messianske treet og dermed har fått del i løftene til de Jahshuatroende jødene, slik romerbrevet 11 sier.
Altså blir det igjen et skille mellom Guds Menighet og kirken slik det startet for ca 1800 år siden. Menigheten vil forfølges og motarbeides av kirken - igjen. Det er derfor Jahshua sier at det er de som holder ut til enden, som skal bli frelst -
Lars H.
Jeg ser poenget ditt, Jan Einar, og tror det absolutt er grunnlag for et fruktbart samarbeide. Nå har jo også den tidlige klosterbevegelsen - de tusenvis som søkte ut i den egyptiske ørkenen, ganske god erfaring med Åndens gaver. Det samme skjedde med våre keltiske søsken, og de blant Russlands staretser. Mange av dem betjente menneskene som oppsøkte dem med kunnskapsord og gjennom helbredelsens nådegaver.
Så det er mye å hente gjennom både historien og nåtiden.
Det skjer alleredee noe gjennom svensk og norsk forbønnsbevegelse, Karin og det kommer til å skje enda mer i 2008. Min gode venn Arne Borgersen, som er leder for Bønnetjenesten for Norge, hvor jeg en tid satt som styreformann, har innledet et tett samarbeide med svensk pinsebevegelse. Sammen planlegger de framstøt i Sverige i 2008, både når det gjelder bønn og evangelisering. Også via den nye Kalmarunionen vil det bli tatt initiativ til felles bønnesatsning. Jeg gleder meg veldig over disse fellestiltakene mellom våre land, og ser fram til å ta del i dem selv. Jeg håper å kunne besøke noen forsamlinger i Sverige neste år, og er åpen for invitasjoner.
Ønsker deg og dine et velsignet nytt år!
Lars H.
Det er en misforståelse å tolke det som skjer gjennom opprettelsen av nye kommuniteter, i USA og i Europa som en tilbakevenden til Den romersk katolske kirke.
Dette er først og fremst en sterk lengsel etter å vende tilbake til kirkens røtter, eller om du vil menighetens eller forsamlingens røtter. Inspirasjonskildene er de monastiske bevegelsene i den tidlige kirkens historie, ikke minst ørkenfedrene. Mange henter inspirasjon fra keltisk tradisjon, og enkelte fra Den ortodokse kirke, eller anabaptistiske tradisjonen.
Mange av de som er med i den begynnende monastiske bevegelsen har sin bakgrunn fra ulike menighetssammenhenger, og mange av de nye kommunitetene er protestantiske.
Nå er det vel ikke bare den moderne "messianske bevegelsen" som er blitt podet inn på oljetreet som apostelen Paulus taler om i Romerbrevet?
Mener du at det er den moderne "messianske bevegelsen" som representerer den ene sanne menighet, og at resten ikke gjør det?
Betyr det at vi som ikke er en del av den moderne "messianske bevegelsen", som ikke kaller Jesus for Jahshua, som ikke følger jødiske spiseregler, at vi ikke er podet inn på dette treet?
Det bør tilføyes at den nye monastiske bevegelsen, og mange av de kommunitetene som nå ser dagens lys selvsagt også henter sine idealer fra den første menighets tid. Det gjorde også våre keltiske brødre og anabaptistene.
Legg inn en kommentar