Gårsdagens artikkel handlet om den syvarmede lysestaken vi finner i svært mange norske hjem nå før jul. Jeg skrev også om makkabeerne og Antiokus Epifanes, som er et symbol og en forløper for den Antikrist som en dag skal komme. Med skjendingen av det hellige tempelet, var det jødiske folket i ytterste krise. Men som ofte skjer i kriser, stod noen frem for å kjempe for sannhet og rett. En jødisk familie med prestlige røtter tilbake til Aron var blant den hellige rest. Når representanten for Antiokius krevde at presten Matitiyahu skulle ofre til de greske gudene, så avviste han ikke bare dette, men han slo i hjel den første jøden som stilte seg fram for å gjøre det. Den aldrende presten og hans fem sønner: Jonathan, Eleazer, Johanan, Judah og Simon, skulle snart bli kjent som makkabeerne.
Makkabeerne ledet på mange måter det vi ville kalle en åndelig vekkelse. De kjempet imot sekulariseringen og den voksende avgudsdyrkelsen i folket, en kamp som krevde en høy pris i menneskelige liv. Vi leser følgende fra Daniels bok:
"Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall ved glatte ord. Men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut. De forstandige i folket skal lære mengden. Og de skal falle for sverd og bål, ved fangenskap og plyndring i mange dager. Mens de ligger under, skal de få en liten hjelp, men mange vil på hyklersk vis slå seg i lag med dem. Noen av de forstandige skal undertrykkes, så de kan bli lutret og renset og gjort hvite til endens tid. For ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne. Kongen skal gjøre som han vil. Han skal opphøye seg og heve seg over enhver gud, og mot gudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha fremgang inntil vreden er til ende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet." (Dan 11,32-36)
I de mange slagene som ble kjempet av makkabeerne, ble både Matitiyahu og alle hans sønner drept, som med tusenvis av andre jøder. Men selv om de var få i motsetning til sine fiender, vant makkabeerne slag etter slag. Til slutt satte de jødene fri fra syrisk herredømme, og i 164 f.Kr, så lyktes de med å rense templet.
Den 25 dagen i måneden Kislev (november-desember) tente de på nytt lysene i Menorahen og ofret røkelse på alteret, la skuebrødet på bordet og ofret på det nye alteret. Dermed kunne jødene det som etter på er blitt kalt høytiden Hanukkah, som egentlig betyr innvielse og gjenopprettelse av Templets ofringer for åtte dager. Disse dagene skulle de feire og gi Gud ære, de skulle fryde seg ved å sitere lovprisnings salmer og de skulle spille på sine harper.
Jesus feiret Hanukkah. Vi leser i Joh 10,22-23: "Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang."
Det var først senere at man i Talmud finner historien om oljen som mirakuløst varte i åtte dager inntil frisk olje kunne innvies, slik at Menorahen kunne brenne hele tiden som denne høytiden varte. I dag er Hanukkah en vidunderlig helligdag som alle israelske barn elsker å feire. Nå blir også Hanukkah kalt Lysets festival. Som et resultat av seieren til makkabeerne kunne jødene for første gang på 400 år, være et fritt land, fri til å tilbe Israels Gud.
Makkabeerne ledet på mange måter det vi ville kalle en åndelig vekkelse. De kjempet imot sekulariseringen og den voksende avgudsdyrkelsen i folket, en kamp som krevde en høy pris i menneskelige liv. Vi leser følgende fra Daniels bok:
"Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall ved glatte ord. Men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut. De forstandige i folket skal lære mengden. Og de skal falle for sverd og bål, ved fangenskap og plyndring i mange dager. Mens de ligger under, skal de få en liten hjelp, men mange vil på hyklersk vis slå seg i lag med dem. Noen av de forstandige skal undertrykkes, så de kan bli lutret og renset og gjort hvite til endens tid. For ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne. Kongen skal gjøre som han vil. Han skal opphøye seg og heve seg over enhver gud, og mot gudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha fremgang inntil vreden er til ende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet." (Dan 11,32-36)
I de mange slagene som ble kjempet av makkabeerne, ble både Matitiyahu og alle hans sønner drept, som med tusenvis av andre jøder. Men selv om de var få i motsetning til sine fiender, vant makkabeerne slag etter slag. Til slutt satte de jødene fri fra syrisk herredømme, og i 164 f.Kr, så lyktes de med å rense templet.
Den 25 dagen i måneden Kislev (november-desember) tente de på nytt lysene i Menorahen og ofret røkelse på alteret, la skuebrødet på bordet og ofret på det nye alteret. Dermed kunne jødene det som etter på er blitt kalt høytiden Hanukkah, som egentlig betyr innvielse og gjenopprettelse av Templets ofringer for åtte dager. Disse dagene skulle de feire og gi Gud ære, de skulle fryde seg ved å sitere lovprisnings salmer og de skulle spille på sine harper.
Jesus feiret Hanukkah. Vi leser i Joh 10,22-23: "Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang."
Det var først senere at man i Talmud finner historien om oljen som mirakuløst varte i åtte dager inntil frisk olje kunne innvies, slik at Menorahen kunne brenne hele tiden som denne høytiden varte. I dag er Hanukkah en vidunderlig helligdag som alle israelske barn elsker å feire. Nå blir også Hanukkah kalt Lysets festival. Som et resultat av seieren til makkabeerne kunne jødene for første gang på 400 år, være et fritt land, fri til å tilbe Israels Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar