Tempelinnvielsens fest - lysfesten

I anledning den jødiske høytiden Hanukkah som begynner ved solnedgang i dag og avsluttes ved solnedgang mandag 6.desember, har jeg oversatt en artikkel av den messianske jøden Amir Tsarfati: 

Hanukkah, også kjent som 'Lysfesten', er en høytid basert på historien og tradisjonen om det jødiske folkets nederlag til Seleukid-riket (syrisk-grekere) i Det hellige land. I det 2. århundre f.Kr. (165) iscenesatte en liten hær av jøder kalt Makkabeerne et opprør mot seleukidene under deres forsøk på å hellenisere det jødiske folket og landet Israel.

Under Antiokus Epifanes IVs regjeringstid ble målrettingen av det jødiske folket forstørret. Han brukte prestedømmet til å implementere sin agenda ved å utnevne sin egen yppersteprest. Han brukte til og med midlene fra tempelskatten til å støtte sin militære forfølgelse angående Egypt. Og i sine mer alvorlige forsøk på jødeforfølgelse, stjal han gjenstander som menorahen fra tempelet og plasserte til og med et avgud av Zevs inni. Han trodde at han selv var Zeus-inkarnert. Men hans mest beryktede handling var kanskje da han vanhelliget tempelet ved å slakte en gris på alteret.

Makkabeeropprøret startet i 167 f.Kr. etter et dekret fra Antiochus IV som avsluttet jødisk religiøs praksis, som førte til at en jødisk prest ved navn Mattathias drepte en hellenisert jøde som ofret til avguder. Han drepte også den greske tjenestemannen som håndhevet ofringen(e). Han skulle dø bare ett år senere etter å ha flyktet til fjellene med sine fem sønner, og det var sønnen Juda makkabeeren som iscenesatte opprøret nevnt ovenfor. Etter deres endelige seier, ville makkabeerne ta seg inn i Jerusalem, gjeninnvie tempelet og innsette den yngste broren som yppersteprest.

Interessant nok var Judas kallenavn "Makkabeus", som er avledet fra det hebraiske ordet for "hammer" (מַקָּבָה).

Daniels bok nevner utvilsomt Antiokus IV flere ganger uten å nevne ham ved navn, og det er vanlig å tro at både Antiokos og Makkabeerne var i sikte da engelen Gabriel talte til Daniel om fremtiden:

"Hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg. De avskaffer det stadige offer og setter opp den ødeleggende styggedommen. Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall ved glatte ord. MEN DE AV FOLKET SOM KJENNER SIN GUD, SKAL STÅ FAST OG HOLDE UT." (Dan 11,31-32)

En jødisk tradisjon på den tiden var å tenne Chanukiah (Menorahen som brukes under høytiden) i det hellige tempelet i Jerusalem daglig. Som tradisjonen forteller, da makkabeerne frigjorde det hellige tempel i Jerusalem, skjedde et mirakel da bare én dags olje for å tenne menoraen varte i åtte dager. Derav tradisjonen med åtte dager og netter. Hver natt i løpet av høytiden tennes ett ekstra lys for å minnes og minnes styrken til det jødiske folket og Guds utfrielse fra deres fiender.

Hanukkah betyr "innvielse" og refererer til gjeninnvielsen og frigjøringen av Løftefolkets hellige tempel og sentrum for tilbedelse av Gud. Moderne festligheter inkluderer spising av latkes, poteter, pannekaker og smultringer, ettersom de tilberedes i olje. Små barn tenner vanligvis lysene og synger tradisjonelle sanger, og leker med "dreidel", en snurrebass med hebraiske bokstaver med akronymet "et stort mirakel skjedde der." Mens høytiden er en mindre høytid i jødisk tradisjon, er høytiden i Israel en tid for enhet og seremonier som holdes over hele nasjonen.

"Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang." (Joh 10,22-23)

Som jøde ville Jesus helt sikkert ha deltatt i innvielsesfesten. Den samme modige ånden til makkabeerne som forble trofaste mot Gud under intens forfølgelse, ble gitt videre til Jesu disipler som alle ville møte alvorlige prøvelser på grunn av sin trofasthet mot Kristus. Og som miraklet med Guds nærvær uttrykt gjennom Guds evige flamme som brenner for Makkabeerne, ble Jesus det inkarnerte, fysiske uttrykket for Guds nærvær, verdens lys som kom for å bo blant oss og gi oss det evige lyset i Guds liv .

Måtte vi alle huske de to viktigste tingene fra denne høytiden:

Innvielse:

"Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne." (Rom 12,1-2)

Være et lys: 

"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen." (Matt 5,14-16)

Hanukkha, jul og lys

Våre trosrøtter er jødiske og i år kommer dette oss nærmere nå i julen enn ellers, for omtrent samtidig med at vi feirer når julehøytid feirer våre jødiske venner Hanukkah, en festlig lyshøytid med god mat, dans, leker og gaver.

Bakgrunnen for Hanukkah eller Chanukka, daterer seg tilbake til 160 tallet før Kristi fødsel. Juda var på denne tiden under det selukidiske riket, med sitt sentrum i Syria. Kongen i dette riket, Antiochus IV Epifanes, ville utrydde det jødiske livet og dens røtter, og gjøre sine undersotter til grekere. For å oppnå dette satte han opp et alter til den greske guden Zevs i tempelet i Jerusalem og på den måten vanhelliget han det. Samtidig forbød han jødene å ofre brennoffer, feire sabbat eller omskjære sine barn. Når jødene i Jerusalem ble beordret til å ofre til avguden i Tempelet, vegret presten Matthatias å utføre befalingen. Dette skulle bli utgangspunktet for det som skulle gå under navnet Makkabeeropprøret. Opprøret skulle bli ledet av presten selv og hans fem sønner. Og de skulle få stor oppslutning blant jøder flest.

Makkabeerne flykter opp i fjellene. Herfra leder de opprøret mot den langt mer overlegne syriske hæren. Syrerne mobiliserer hele 60.000 mann. Tre år skulle det ta før makkabeerne hadde erobret Tempelet tilbake, renset det for de vanhellige ritene til avgudsdyrkerne og gjeninnført den jødiske tempeltjenesten.

Dette fant sted den 25 dagen i måneden Kislev.

Det var i denne forbindelse det skjer et under. Historien er som følger:

Når den eldste sønnen til presten, Judas, og makkabeerne var ferdige med å rense tempelet ville de tenne det evige lyset, det som kalles N'er Tamid - og som finnes i hvert eneste troende jødiske hjem - fant de bare en liten krukke med olje. Ikke mer olje enn til en dag. Oljelampen ble tent og det skjedde et mirakel. Den lille mengden olje varte i åtte dager, så lenge det tok å lage ny olje.

Det er laget en egen Hanukkha lysestake som tar åtte lys. En for hver dag under høytiden. Man begynner fra venstre og tenner så et lys for de åtte dagene denne lyshøytiden varer. I år kan vi altså både feire Frelserens komme gjennom vår egen julefeiring, og vi kan del i Hanukkah høytiden. Begge høytider handler om lys. Og om mirakler!

Historien om Hanukkah, del 2

Gårsdagens artikkel handlet om den syvarmede lysestaken vi finner i svært mange norske hjem nå før jul. Jeg skrev også om makkabeerne og Antiokus Epifanes, som er et symbol og en forløper for den Antikrist som en dag skal komme. Med skjendingen av det hellige tempelet, var det jødiske folket i ytterste krise. Men som ofte skjer i kriser, stod noen frem for å kjempe for sannhet og rett. En jødisk familie med prestlige røtter tilbake til Aron var blant den hellige rest. Når representanten for Antiokius krevde at presten Matitiyahu skulle ofre til de greske gudene, så avviste han ikke bare dette, men han slo i hjel den første jøden som stilte seg fram for å gjøre det. Den aldrende presten og hans fem sønner: Jonathan, Eleazer, Johanan, Judah og Simon, skulle snart bli kjent som makkabeerne.


Makkabeerne ledet på mange måter det vi ville kalle en åndelig vekkelse. De kjempet imot sekulariseringen og den voksende avgudsdyrkelsen i folket, en kamp som krevde en høy pris i menneskelige liv. Vi leser følgende fra Daniels bok:


"Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall ved glatte ord. Men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut. De forstandige i folket skal lære mengden. Og de skal falle for sverd og bål, ved fangenskap og plyndring i mange dager. Mens de ligger under, skal de få en liten hjelp, men mange vil på hyklersk vis slå seg i lag med dem. Noen av de forstandige skal undertrykkes, så de kan bli lutret og renset og gjort hvite til endens tid. For ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne. Kongen skal gjøre som han vil. Han skal opphøye seg og heve seg over enhver gud, og mot gudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha fremgang inntil vreden er til ende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet." (Dan 11,32-36)


I de mange slagene som ble kjempet av makkabeerne, ble både Matitiyahu og alle hans sønner drept, som med tusenvis av andre jøder. Men selv om de var få i motsetning til sine fiender, vant makkabeerne slag etter slag. Til slutt satte de jødene fri fra syrisk herredømme, og i 164 f.Kr, så lyktes de med å rense templet.


Den 25 dagen i måneden Kislev (november-desember) tente de på nytt lysene i Menorahen og ofret røkelse på alteret, la skuebrødet på bordet og ofret på det nye alteret. Dermed kunne jødene det som etter på er blitt kalt høytiden Hanukkah, som egentlig betyr innvielse og gjenopprettelse av Templets ofringer for åtte dager. Disse dagene skulle de feire og gi Gud ære, de skulle fryde seg ved å sitere lovprisnings salmer og de skulle spille på sine harper.


Jesus feiret Hanukkah. Vi leser i Joh 10,22-23: "Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang."


Det var først senere at man i Talmud finner historien om oljen som mirakuløst varte i åtte dager inntil frisk olje kunne innvies, slik at Menorahen kunne brenne hele tiden som denne høytiden varte. I dag er Hanukkah en vidunderlig helligdag som alle israelske barn elsker å feire. Nå blir også Hanukkah kalt Lysets festival. Som et resultat av seieren til makkabeerne kunne jødene for første gang på 400 år, være et fritt land, fri til å tilbe Israels Gud.