Historien om Hanukkah, del 2

Gårsdagens artikkel handlet om den syvarmede lysestaken vi finner i svært mange norske hjem nå før jul. Jeg skrev også om makkabeerne og Antiokus Epifanes, som er et symbol og en forløper for den Antikrist som en dag skal komme. Med skjendingen av det hellige tempelet, var det jødiske folket i ytterste krise. Men som ofte skjer i kriser, stod noen frem for å kjempe for sannhet og rett. En jødisk familie med prestlige røtter tilbake til Aron var blant den hellige rest. Når representanten for Antiokius krevde at presten Matitiyahu skulle ofre til de greske gudene, så avviste han ikke bare dette, men han slo i hjel den første jøden som stilte seg fram for å gjøre det. Den aldrende presten og hans fem sønner: Jonathan, Eleazer, Johanan, Judah og Simon, skulle snart bli kjent som makkabeerne.


Makkabeerne ledet på mange måter det vi ville kalle en åndelig vekkelse. De kjempet imot sekulariseringen og den voksende avgudsdyrkelsen i folket, en kamp som krevde en høy pris i menneskelige liv. Vi leser følgende fra Daniels bok:


"Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall ved glatte ord. Men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut. De forstandige i folket skal lære mengden. Og de skal falle for sverd og bål, ved fangenskap og plyndring i mange dager. Mens de ligger under, skal de få en liten hjelp, men mange vil på hyklersk vis slå seg i lag med dem. Noen av de forstandige skal undertrykkes, så de kan bli lutret og renset og gjort hvite til endens tid. For ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne. Kongen skal gjøre som han vil. Han skal opphøye seg og heve seg over enhver gud, og mot gudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha fremgang inntil vreden er til ende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet." (Dan 11,32-36)


I de mange slagene som ble kjempet av makkabeerne, ble både Matitiyahu og alle hans sønner drept, som med tusenvis av andre jøder. Men selv om de var få i motsetning til sine fiender, vant makkabeerne slag etter slag. Til slutt satte de jødene fri fra syrisk herredømme, og i 164 f.Kr, så lyktes de med å rense templet.


Den 25 dagen i måneden Kislev (november-desember) tente de på nytt lysene i Menorahen og ofret røkelse på alteret, la skuebrødet på bordet og ofret på det nye alteret. Dermed kunne jødene det som etter på er blitt kalt høytiden Hanukkah, som egentlig betyr innvielse og gjenopprettelse av Templets ofringer for åtte dager. Disse dagene skulle de feire og gi Gud ære, de skulle fryde seg ved å sitere lovprisnings salmer og de skulle spille på sine harper.


Jesus feiret Hanukkah. Vi leser i Joh 10,22-23: "Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang."


Det var først senere at man i Talmud finner historien om oljen som mirakuløst varte i åtte dager inntil frisk olje kunne innvies, slik at Menorahen kunne brenne hele tiden som denne høytiden varte. I dag er Hanukkah en vidunderlig helligdag som alle israelske barn elsker å feire. Nå blir også Hanukkah kalt Lysets festival. Som et resultat av seieren til makkabeerne kunne jødene for første gang på 400 år, være et fritt land, fri til å tilbe Israels Gud.

Historien om Hanukkah, del 1

Jeg tror nesten ikke man kan gå forbi et hus her i nabolaget, uten at man ser en syvarmet lysestake som lyser i desembermørket. Slik er det vel de fleste steder vil jeg tro. Disse syvarmede lysestakene er blitt svært populære de siste årene. Men jeg vil tro de færreste tenker på at den syvarmede lysestaken faktisk er jødisk. Merkelig at ingen har funnet på å lage boykottaksjoner mot den! Som kristne er det viktig at vi finner tilbake til røttene våre - og de er jødiske. Vår Herre Jesus sier jo selv: "for frelsen kommer fra jødene." (Joh 4,22) Våre jødiske venner feirer Hanukkah, og årets Hanukkah, eller Innvielsens fest, begynte på kvelden 4. desember og varte i åtte dager. Kjenner du til denne feiringen? Det hele begynner 175 år før Messias blir født i Betlehem. Israel har et tempel, og levittiske prester tjenestegjorde i helligdommen ifølge Mose lov. Det handler om historien til makkabeerne - et dynasti som influerte nasjonen Israel for århundrer, og berørte også livene til Jesus og Hans apostler. Historien om makkabeerne og om Hanukkah er både tragisk og velsignet.


På den tiden vi nå snakker om stod fremdeles det tempel som Nehemja hadde bygget opp, og prestene ofret dyr for folkets synder. Men noe hadde skjedd. De siste profetene hadde advart igjen og igjen at Herren ikke lenger hadde glede av deres ofringer. Og så - for 200 år stilnet alle profetiske røster i landet. Israel hadde falt i synd, de hadde glemt Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Men ritualene fortsatte. Dette skjedde samtidig med at en fiende sto klar til å overta landet. Det dreide seg om greske etterkommere av en av Aleksander den stores fire generaler, som ønsket å videreføre Aleksanders enorme imperium etter hans mystiske død i 323 f.Kr.
Nå var alt dette profetert i Skriften. En engel hadde forutsagt nøyaktig begivenhetene som skulle inntreffe til profeten Daniel århundrer før det skjedde:


"Nå vil jeg kunngjøre sannheten for deg: Se, ennå skal det komme tre konger over Persia, og den fjerde skal samle større rikdom enn dem alle. Når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han egge alle mot Grekenlands rike. Så skal det oppstå en veldig konge, han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. Men så snart han har stått fram, skal hans rike brytes i stykker og deles etter de fire vindretninger under himmelen. Det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke være så mektig som da han hersket - for hans rike skal bli revet opp og gå over til andre enn dem." (Dan 11,2-4)


General Seleukus hadde reist østover. Han hadde satt opp sin base i Babylon, utvidet sitt herredømme over Syria, og øket sin makt uten å ta noen hensyn. Etter 150 års styre sto nå Sekeukid dynastiet for fall. I 175 f.Kr dreper Antiokus Epifanes, som er bror til den daværende kongen, sin nevø, og krever tronen. Umiddelbart dreper han ypperstepresten Onias III, som var den siste i direkte rekke av prester fra Aron, bror til Moses. Antiokus solgte så yppersteprestens kontor for penger, og satte inn en egen prest i yppersteprestens sted. Med dette ble det satt en endelig sluttstrek for den sanne ofringen i Templet.


I mellomtiden, i 171 f.Kr, bestemmer Antiokus seg for å beseire Egypt, men møter sterk motstand fra armeene til det Romerske-riket som er i ferd med å reise seg. Ifølge Josefus Flavius, den store jødiske historikeren fra det første århundre e.Kr, så spredte et rykte seg i Jerusalem at Antiokus var drept i dette slaget. Jerusalem mottok "nyheten" med stor glede, og jødene organiserte et opprør og kastet ut den falske ypperstepresten.


Men Antiokus var i høyeste grad i live. Rasende inntar han Jerusalem, og dreper 40.000 jøder, han kjemper seg vei inn i Det aller helligste i Templet, og ødelegger skriftrullene med De hellige Skriftene. Så, til jødenes store forferdelse, tar han en gris og ofrer den på det hellige alter. Blodet sprinkles rundt. Han vanhelliger det helligste, og grisekjøttet tvinger han jødene til å spise. De som nektet, fikk tungen skåret ut, hender og føtter kuttet av, og legemsdelene ble brent på alteret. Antiokus forbød feiringen av sabbaten, studiet av Bibelen, omskjæring, og alle lover som Gud hadde gitt det jødiske folk.


Antiokus Epifanes er et bilde på den Anti-Krist som en dag skal komme, og som også skal vanhellige det jødiske tempel i Jerusalem. Da må dette tempel bygges opp igjen først. Det har ennå ikke skjedd. Apostelen Paulus taler om denne vanhelligelsen av det nye templet i 2.Tess 2,3-4: "La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske (Antikrist) åpenbares, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud."


(fortsettes)