I går skrev jeg om Det internasjonale bønnehuset i Kansas City, og at visjonen bak det hele var å se Davids tabernakel bygget opp igjen. I Apgj 15,16 leser vi følgende: "Deretter vil jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den."
Hva var det som var så spesielt med Davids tabernakel, at Gud er så ivrig etter å bygge det opp igjen? Hvorfor ikke bygge tabernaklet som Moses benyttet, for ikke å snakke om Templet?
For det første det var ikke noe storslagent i det hele tatt med Davids tabernakel. Det var ikke stort mer enn en presenning strukket over noen teltstokker for å beskytte arken mot sol og vind. Så det kan ikke være dette Gud lengter etter. Det må være noe annet. Det sterkeste elementet i Davids tabernakel var faktisk til stede før selve teltet ble satt opp! Jeg tenker på den sterke Gudslengselen som Den Hellige Ånd hadde lagt ned i Davids hjerte mens han var hyrde ute på Betlehemsmarkene. David hadde en pasjon, en lidenskap etter Gud selv, som få andre. Det var den som drev han framover.
Denne lengselen etter Gud selv, slo ut i full blomst da han førte Paktens ark tilbake til Jerusalem. Det var ikke den gullbeslåtte kisten med lovtekstene og alt det andre som fantes i den, David var interessert i. Nei, han var opptatt av den blå flammen som brant mellom de utstrakte vingene til kjerubene på toppen av arken. Hvorfor? Fordi denne blå flammen viste at Gud selv var tilstede med sitt nærvær - sin shekinah, sin herlighet. David søkte etter Guds manifesterte nærvær.
Både i Mose' tabernakel og i Templet fantes forhenget som skilte Det hellige fra Det aller helligste. I Davids tabernakel fantes det ikke et slikt forheng, eller skille. Ingenting skilte menneskene fra Guds blå flamme i Davids hytte eller tabernakel. Det eneste som fantes her var arken med den blå flammen, som symboliserte Guds hellige nærvær, og de som gjorde tjeneste der for Herren, døgnet rundt. Syv dager i uken, 365 dager i året, over en periode som bibelforskerne har anslått til 36 år!
Det er dette Mickle Bickle har sett for seg gjenreist, og denne visjonen er det stadig flere som griper. En visjon om et bønnens hus for alle nasjoner, hvor det pågår bønn og tilbedelse døgnet rundt, året rundt. Vi ber om at Gud skal reise opp et slikt bønnens hus også her i Norge.
Hva var det som var så spesielt med Davids tabernakel, at Gud er så ivrig etter å bygge det opp igjen? Hvorfor ikke bygge tabernaklet som Moses benyttet, for ikke å snakke om Templet?
For det første det var ikke noe storslagent i det hele tatt med Davids tabernakel. Det var ikke stort mer enn en presenning strukket over noen teltstokker for å beskytte arken mot sol og vind. Så det kan ikke være dette Gud lengter etter. Det må være noe annet. Det sterkeste elementet i Davids tabernakel var faktisk til stede før selve teltet ble satt opp! Jeg tenker på den sterke Gudslengselen som Den Hellige Ånd hadde lagt ned i Davids hjerte mens han var hyrde ute på Betlehemsmarkene. David hadde en pasjon, en lidenskap etter Gud selv, som få andre. Det var den som drev han framover.
Denne lengselen etter Gud selv, slo ut i full blomst da han førte Paktens ark tilbake til Jerusalem. Det var ikke den gullbeslåtte kisten med lovtekstene og alt det andre som fantes i den, David var interessert i. Nei, han var opptatt av den blå flammen som brant mellom de utstrakte vingene til kjerubene på toppen av arken. Hvorfor? Fordi denne blå flammen viste at Gud selv var tilstede med sitt nærvær - sin shekinah, sin herlighet. David søkte etter Guds manifesterte nærvær.
Både i Mose' tabernakel og i Templet fantes forhenget som skilte Det hellige fra Det aller helligste. I Davids tabernakel fantes det ikke et slikt forheng, eller skille. Ingenting skilte menneskene fra Guds blå flamme i Davids hytte eller tabernakel. Det eneste som fantes her var arken med den blå flammen, som symboliserte Guds hellige nærvær, og de som gjorde tjeneste der for Herren, døgnet rundt. Syv dager i uken, 365 dager i året, over en periode som bibelforskerne har anslått til 36 år!
Det er dette Mickle Bickle har sett for seg gjenreist, og denne visjonen er det stadig flere som griper. En visjon om et bønnens hus for alle nasjoner, hvor det pågår bønn og tilbedelse døgnet rundt, året rundt. Vi ber om at Gud skal reise opp et slikt bønnens hus også her i Norge.
1 kommentar:
Det finnes jo noen bønnesentre i Norge, som du sikkert kjenner til. F.eks. Nordisk Bønnesenter i Levanger som drives av Nordic Mission. Målet er 24 timers bønn og lovsang, men det er enda langt igjen til det er nådd. Senteret utvider, og planen er at det skal stå ferdig til påske. Det skjer mye herlig på senteret, og Guds herlighet hviler over stedet. bl.a. fikk ei dame et syn av enengleskare over nybygget under befaringen på siste konferanse.
Legg inn en kommentar