Sovende og sløve menigheter i endens tid

"Det er forbausende, men sant: Det mest lettvinte og samvittighetsdempende sted å gjemme seg for det flammende blikket fra en hellig Gud, er innfor en død menighet."

De radikale ordene tilhører pastoren i Times Square Church i New York. Mye av dagens forkynnelse bærer preg av å underholde, hevder David Wilkerson (bildet). Det er også en av årsakene til at folk kommer til kristne møter: de vil underholdes. I boken: "Lengter du eter mer av Jesus?", sier Wilkerson: "De vil ikke bli konfrontert med sin synd. Ingen glødende kull fra Guds alter vil brennemerke deres samvittighet, ingen brennende piler med overbevisning til komme fra talerstolen og drive dem på kne. Ingen profetisk finger vil peke rett på deres hjerter, og hvis hammeren skulle falle over synden, er man rask til å dempe slaget."


"Istedet for å veilede de hungrige kristne," sier David Wilkerson, "til det overflodslivet Jesus har å tilby, gir de behagelige forsikringer for å lette på hungeren. 'Alt er vel. Du har gjort alt det du trenger å gjøre. Bry deg ikke om å ta til deg næring fra Guds Brød ved å bli i bønn, eller tørke støv av Bibelen, eller innrette ditt hjerte etter Hans.' Enkelte predikanter protesterer og sier at deres menigheter er langt fra døde. De mener at de er fulle av herlig lovprisning og tilbedelse til Gud. Men det er heller ikke slik at alle menigheter som er livlige, og som pisker opp følelser, nødvendigvis er fulle av liv," sier Wilkerson og legger til:


"Tilbedelse fra urene lepper er faktisk en styggedom for Gud. Lovprisning som flyter fra hjerter fulle av hor, begjær eller stolthet, er som en stank i Guds nesebor. Kristne bannere som holdes av hender som er flekket av synd er ikke annet enn et arrogant uttrykk for opprør."


Jeg tror at vi årene som ligger foran oss vil se en enda sterkere oppfyllelse av ordene fra Hebr 12,26-29:
"Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild."


Alt som kan rystes vil bli rystet. Vi har sett dette skje i mange menigheter. Det som har vært fordekt, har kommet fram i lyset. Synd er blitt avslørt. Og vi vil se mer av det i 2008 og i årene som kommer.
Men Herren har en hellig rest, som Han hadde i den gamle pakt. Det er mennesker med en dyp hunger etter mer av Jesus.


Jeg er helt enig med David Wilkerson som sier:


"Disse troende blir oppslukt av kjærlighet til Herren, avkledd all stolthet og alle verdslige ambisjoner, og tent i brann med en nidkjær lengsel etter hellighet. De er få i antall, men øker stadig. De har ingen annen mat enn Jesus, for de vet at det finnes ingen annen kilde til liv. De er fulle av liv, for de har kommet trofast og ofte til Herrens bord. De elsker sannheten, og de er uten frykt. De frasier seg all synd uten unnskyldning, og de river ned avguder og festningsverker. Og de gjøralt dette for å bringe frihet til sine brødre og søstre- for å skape en hunger i dem etter realitetene i Jesus Kristus, og for å lære dem hvordan de skal ta til seg næring fra Ham."