Daniel og vår profetiske tid

Daniel gir en profetisk skildring av Guds hellige allianse som vil være motgiften til fiendens planer og innretninger i denne nåværende tiden. Konsolideringen av guddommelig åpenbaring sammen med forbønn/profetisk forkynnelse vil gi den kraften som skyver tilbake riker av lovløshet som slippes løs i dag. Disse vil være vekterne på muren som det er profetert om i Jesaja 62:6-7.

Daniel fokuserte sin oppmerksomhet på himmelen gjennom bønn og faste for å forstå den åndelige konflikten som raser i den himmelske sfæren. Ved å gjøre det posisjonerte han ham for et besøk fra himmelen som svar på hans hengivenhet.

De edle egenskapene vi leser om som involverer Daniels karakter og forpliktelse til sannhet, gir stor innsikt for denne oppgaven. Det som vil bli født gjennom denne åndelige dynamikken er ikke å bli berørt av menneskehender (menneskets oppfatninger, tradisjoner og formler), men i stedet Åndssponset og Åndsledet.

"Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."  (Matt 11,12)

De som virkelig hungrer etter å se Guds åndelige regjering fødes og fungere, må innta sin stilling som vektere og få Herrens autoritet gjennom bønn, faste og profetisk forkynnelse i samsvar med himmelen. Dette er en strategi for denne sesongen.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Daniel - endetidens profet

"for synet sikter til endens tid." (Dan 8,17

"for synet sikter til den tiden som er fastsatt for enden." (Dan 8,19)

"Men gjem du synet, for det sikter til en fjern framtid." (Dan 8,26)

"Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende." (Dan 10,14)

"...for ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne." (Dan 11,27)

"For ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne." (Dan 11,35)

"I endens tid skal..." (Dan 11,40)

"...forsegl boken inntil endens tid." (Dan 12,4)

"Hvor lenge varer det før disse underfulle tingene er til ende?" (Dan 12,6)

"For disse ordene skal være skjult og forseglet inntil endens tid." (Dan 12,9)

Etter en ide av Phil Norcom

Når det virkelig gjelder

Når man blir alvorlig syk er det mange ting som ikke betyr noe lenger. Ting får et annet perspektiv, en annen dybde. En dag skal jeg stå for Guds ansikt. Det er det som betyr noe. Hva kan mennesker gjøre meg? Mye. Men det som virkelig teller er om jeg frykter Gud. Jesus sier det slik: "Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete." (Matt 10,28) Nå snakker jeg ikke om en usunn gudsfrykt, men om ærefrykten for den tre ganger hellige Gud. 

Menneskefrykten er en virkelig snare. Den kan paralysere oss, slik at vi er villige til å kompromisse med Guds ord for å tekkes mennesker. Så menneskefrykten er ingen liten ting i et kristent menneskes liv. 

"Hva skulle et menneske kunne gjøre meg?" Ordene er hentet fra Salme 118. Det står mer der, og sammenhengen dette ordet står i er vesentlig: "Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg? Herren er med meg, han er den som hjelper meg, jeg kan rolig se på dem som hater meg. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren  enn å stole på fyrster." (v.5-9)

Det at Herren er med oss er det helt essensielle. For, som apostelen Paulus skriver i Rom 8,31: "Hva skal vi da si til dette? Er da Gud for oss, hvem er da imot oss?" Hvem er Gud redd for? Videre: "Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør." (v.33)

En annen dumpskap enn menneskefrykten handler om at man stoler for mye på seg selv. I Ord 3,5-8 leser vi: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde! Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben." Og: "Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn for ham." (Ordspr.26,12)

Når man en dag skal stå for Kristi domstol betyr det jo ingen ting hva mennesker har sagt, eller ment om meg eller deg, men om du har vært tro mot Kristus og Hans ord. Så kan vi alle svikte, men da trenger vi å ydmyke oss og be Herren om tilgivelse og la Herrenn begynne arbeidet på dreieskiven på nytt. Med Gud er det alltid en ny begynnelse.

Det som virkelig betyr noe når alt kommer til alt er Guds nåde og Hans barmhjertighet - og å være elsket. Det som virkelig betyr noe er hva vi bygde vårt liv på. Som kristne skal vi ikke for Guds domstol, men for Kristi domsstol. Der gjelder helt andre ting: 

"For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvollen bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verket er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverket som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild."

La oss bygge våre liv på det som holder ildprøven. 

Kanskje burde vi også finne frem igjen denne gamle sangen, jeg tror dens innhold er profetisk.

VÅG Å STÅ SOM DANIEL

Sett deg for et hellig mål,
åpent det bekjenn!
Stå i rekken fast som stål
og kjemp som Daniels menn.

Kor: Våg å stå som Daniel,
hjelp fra himlen vent!
Fatt som han et hellig forsett,
gjør det fritt bekjent.

Feige sjeler mistet har
håp om himmelen.
De ei korsets banner bar
og stred som Daniels menn.

Stolte kjemper styrtet om,
falt i døden hen
om dem rett i møte kom
en flokk av Daniels menn.

Tross da Satan og hans makt,
løft ditt banner venn!
Seirens krone er henlagt
til alle Daniels menn.

Sang og melodi av Philip Paul Bliss (1873). Oversatt til norsk to år senere.

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 5

Før vi ser nærmere på Daniels bok, la oss se litt nærmere på Israels unike plass i Guds frelseshistorie og gjøre det med noen tall:

36 bøker i Det gamle testamente beskriver historien om Israels barn. Det er bare to kapitler om skapelsen og ni kapitler om de første 2000 årene av menneskehetens historie, mens Abrahams liv - den første hebreeren - blir beskrevet i 14 kapitler. De neste 903 kapitlene konsentrer seg i hovedsak om Israel, og praktisk talt alt er skrevet på hebraisk.

Dette utgjør 78 prosent av hele det bibelske materialet. I tillegg til dette kommer alle de gammeltestamentlige sitatene som vi finner i Det nye testamente.

Israel har ikke mistet denne viktige plassen i den tidsepoken som kalles 'hedningenes tider', og jo nærmere vi er Jesu andre komme, vil Israel få en enda mer sentral plass i endetidsbegivenhetene. Israel er stort sett daglig med i nyhetsbildet, også fra sekulært hold. Dette bittelille landet - på størrelse med Wales - har det største pressekorpset i verden etter USA. Normalt skulle ikke det være mulig, men selv blant sekulære mennesker er det en forståelse for at det som skjer i Israel er viktig for hele verden.

Og det kan ikke være tvil om at Daniels bok er en av de viktigste delene av Skriften når det gjelder endetiden.

Bokens primære fokus er historien om verdensrikene og den endelige konflikten mellom Antikrist og hans etterfølgere på den ene siden og Guds folk på den andre siden.

Daniels bok forteller oss om de geografiske områdene der Antikrists rike vil oppstå, om den forfølgelse de må utstå som utsettes for hans regime, ja vi får også innsyn i det antikristelige trossystem.

Daniels bok forteller om kongen i det babylonske riket, Nebukadnesar, som har en drøm som uroer ham sterkt. Da drømmer om en kjempehøy statue som var delt i fire tydelige seksjoner hvor hver del består av forskjellige metaller.

Jeg vil be leserne av denne artikkelserien til å lese Daniels bok parallelt med at de leser det jeg skriver her, fordi det vil føre for langt å sitere direkte fra Bibelen i så store mengde som det krever.

Gud åpenbarer drømmen for profeten Daniel, som forklarer den for kongen:

# Hodet av gull representerte Nebukadnesars babylonske rike.

De følgende seksjonene av statuen representerte tre andre kongeriker som skulle komme etter det babylonske.

Svært mange forskere av det profetiske ord mener at disse tre var:

# Det medisk-periske riket
# Grekenland
# Rom

Både Media-Persia og Grekenland er nevnt med navn i Daniels bok - jfr Dan 8,20-21 og 10,20.

Men det fjerde riket nevnes ikke med navn, men disse bibelfortolkerne har lenge ment at det fjerde riket må være Romerriket.

I neste del av denne artikkelserien vil jeg problematisere denne påstanden og spørre om den faktisk er holdbar - historisk så vel som profetisk.

(fortsettes)

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 4

Her fortsetter serien om Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen. Del 3 ble publisert 17. juni.

'En ny tidsepoke i Guds handlemåte med slekten tar til med Daniels bok. Denne tidsepoke kalles 'hedningenes tid' (Luk 21,24) Israel og hedningenasjonenes forhold til hverandre er innebygget i uttrykket hedningenes tid',
skriver John Holen i boken 'Daniels bok. Profetisk perspektiv', som Ansgar forlag ga ut i 1980.

Holen siterer i denne forbindelse Jesu ord i Luk 21,24:

'Og de (Israel) skal falle for sverds egg og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal være nedtrampet av hedninger inntil hedningenes tider er oppfylt'.

Holen fortsetter:

'Hedningenes tid og Israel står i et bestemt forhold til hverandre i Guds frelseshusholdning. De er skilt fra hverandre i Guds evige råd i historien. I forbindelse med nasjonen Israel er det tre momenter vi må være oppmerksomme på dersom vi skal forstå det bibelske begrepet hedningenes tid.

I. Gud tok Israel ut fra alle andre folk og nasjoner for at det skulle være Hans folk i verden.

'Han fordrev folkeslag for deres skyld og ga dem Kana'ans land til eie'. Esaiasboken sier det slik: 'Fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg, derfor gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv'. (Es 43,4)  Alle folk av hedninger sto utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett, fremmede for paktene med deres løfte, uten Gud og uten håp i verden.

II. Men det folk Gud utvalgte ble forkastet av ham, på grunn av sin vantro, sin synd og gjenstridighet.

Forkastelsen var like virkekraftig som utvelgelsen. Profeten Hosea sier: 'Kall dem Lo Ammi (ikke mitt folk) for dere er ikke mitt folk og jeg vil ikke tilhøre dere'. (Hos 1,9)

III I de siste dager skal Gud igjen ta seg av sitt folk. 

Israel skal gjenopprettes nasjonalt (det har allerede skjedd), og som folk omvende seg til Herren sin Gud (noe som snart vil skje). Ordene fra Hoseaboken vil da bli oppfylt: 'Si til eders bødre: Ammi (du mitt folk). Og det skal skje: På det sted hvor det ble sagt til dem: dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Den levende Guds barn'. (Hos 1,10 og 2,1)

Hedningenes tid faller inn i den mellomste av disse tidsepokene, nemlig under Israels forkastelse. Det er denne epoke som brøt inn i historien i Daniels første ungdomstid'. (John Holen: Daniels bok. Profetisk perspektiv. Ansgar forlag, side 7-8)

Så langt Holen.

Det er i denne tidsepoken vi nå lever. Og vi skal se nærmere på hva det innebærer profetisk og historisk. Hva angår Israel så var forkastelsen fra Gud tidsbegrenset. Gud har aldri på noe tidspunkt gått fra sine løfter til Israels land og folk. De løftene er EVIGE og i de siste dager begynner Gud på nytt å hente hjem jødene fra verdens fire hjørner, og føre dem tilbake til Eretz Israel.

(fortsettes)

Bildet forestiller profeten Daniel som tyder Nebudkadnesars drømmer.

Gud taler gjennom drømmer, del 2

Symboler har alltid fengslet meg. Måten Gud vever symboler og forutanelser sammen gjennom profetiske ord, drømmer, visjoner, billeder - ja hvordan Han bruker den menneskelige historie er forbløffende. Gud skriver historien på samme måte som Han skriver annen form for åpenbaring, idet Han bruker symbolspråk og kraftfulle metaforer for å danne vår forståelse av seg. Gjennom hele Den Hellige Skrift, finner vi mange eksempler på hvordan Gud taler gjennom et symbolspråk. I 4.Mos 12,6 kan vi lese: "Og han sa: Hør nå hva jeg har å si dere: Når det gjelder en profet som der, så gir jeg, Herren, meg til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer."


La meg gi deg noen konkrete eksempler på hvordan Gud har talt gjennom drømmer, som samtidig var med på å forandre historiens gang:


Gud talte til Farao i en drøm som bare Josef kunne tyde. Det samme skjedde med kong Nebukadnesar og Daniel. Josef hadde også en drøm om sin trolovede, Maria, og gjennom denne drømmen talte engelen til ham: "Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg." (Matt 1,20) Drømmen fikk Josef på andre tanker, for forut for denne drømmen, var han i tvil om han skulle gifte seg med Maria.


De vise menn fra Østerland, ble advart i en drøm om kong Herodes, og Josef opplevde enda en gang at Gud talte til ham gjennom drømmer, da han gjennom en drøm ble advart mot den samme kong Herodes. I drømmen fikk han beskjed om å ta med seg Maria og Jesus og flykte til Egypt. Alle disse drømmene var praktiske, profetiske drømmer som inneholdt virkelig åndelig kraft og forvandlet menneskeliv.


En av de store forandringene vi står overfor i dag, er at New Age har "stjålet" fra oss mye av det bibelske symbolsspråket. Vi trenger å ta det tilbake! Og vi trenger også åpenbaring for å se at Gud handler i nåtiden, i vår egen historie. Dagens nyhetshendelser burde få oss til å våkne, slik at vi kan be for våre byer, områder og land og deres regjeringer. Vi trenger åndelig syn, så vi kan se hvordan Gud beveger seg, slik at vi kan leve så nært Ham at vi kan bli Hans medarbeidere. Å kjenne Guds vilje vil få oss til virkelig å be, om at Han skal etablere sitt rike her på jord.


Å lære å lytte til Guds stemme - også gjennom våre drømmer og syner, kan bare læres ved at vi tilbringer tid sammen med Gud. Når vi gir Ham våre drømmer, visjoner og profetiske inntrykk, så vil Gud videreutvikle våre evne til å se Ham utføre sitt arbeid på steder og i situasjoner vi ikke trodde ville være mulig.


I neste artikkel vil vi se litt nærmere på hva vi bør gjøre med våre drømmer.
(fortsettes)