Den Hellige Ånds gjerninger, del 3:

"De fleste kristne kjenner Jesus som Frelseren og Sønnen, men i mange menigheter har Jesus aldri blitt løftet opp som den som døper i Den Hellige Ånd."

Det skriver Michael Harper, en anglikansk prest som skulle bli en av de mest markante skikkelsene i den karismatiske fornyelsen Gud sendte til de historiske kirkesamfunnene i det 20.århundre. Harper, som senere ble ortodoks prest skrev flere bøker. Sitatet er hentet fra en av dem, "Kraft for Kristi legeme", som daværende Troens Bevis forlag ga ut i 1971, året før jeg selv ble en kristen. Boken fikk stor betydning for mitt eget kristenliv, og jeg vil tro for mange andre som gjennom den fikk solid undervisning om Bibelens lære om Åndens dåp.

Det er ikke alltid de fire evangelistene gjengir alt likt, eller får med alle detaljene. De er forskjellige hver på sin måte, og vektlegger ulike ting, blant annet fordi de har ulike lesere for øye. Men akkurat når det gjelder løftet om at Jesus skal døpe oss i Den Hellige Ånd, så har alle med dette:

"Jeg døper dere med vann til omvendelse, men Han som kommer etter meg, er mektigere enn meg. For Ham er jeg ikke engang verdig til å bære sandalene. HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND OG ILD." (Matt 3,11)

"Han (altså Johannes) forkynte å sa: Det kommer en etter meg som er sterkere enn meg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned for å løse sandalremmen Hans. Jeg har døpt dere med vann, men HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND." (Mark 1,7-8)

"Jeg døper dere med vann. Men Han som er sterkere enn meg, skal komme. Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen Hans. HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND OG ILD." (Luk 3,16)

"Ham som du ser Ånden komme ned og bli over, HAN ER DEN SOM DØPER MED DEN HELLIGE ÅND." (Joh 1,13)

Siden alle fire evangelieforfatterne nevner dette helt konkret og spesifikt må det være særdeles viktig. Alle fire fremstiller altså Jesus som den som DØPER i Den Hellige Ånd.

Michael Harper skriver: "Det er viktig at vi i stedet for erfaringer søker etter løftene. Det er mange som har sunket ned i erfaringenes kvikksand, som ikke hadde noe grunnlag i Skriftene. Det er bare hvis denne velsignelsen på en tydelig måte er lovet i Guds ord at vi med trygghet kan motta den og glede oss over dens fordeler." (Michael Harper: Kraft for Kristi legeme. Troens Bevis Forlag 1971, side 20)

Og grunnlaget for en dåp i Den Hellige Ånd finnes tydelig beskrevet i Den Hellige Skrift.

En som så dette, og lenge før pinsevekkelsens tid, var kongregasjonalisten R.A. Torrey (bildet). Han hadde gjort seg en erfaring av Åndens dåp. Torrey (1856-1928) skriver:

"Jeg er alltid mistenksom når det gjelder djupsindig skriftforklaring, forklaring som krever en lærd mann eller filosof for å forstå den. Bibelen er skrevet for den vanlige mann og kvinne. I minst 99 av 100 tilfeller ligger meningen på overflaten, den betydning som enhver enkel mann og kvinne eller barn, som virkelig ønsker å vite sannheten og lyde den, ser i den, det er hva skriftordet egentlig betyr. Jeg har stor sympati med barnet som hørte en lærd mann som prøvde å bortforklare den klare betydningen av Skriftordet. Det lille barnet sa: 'Dersom Gud ikke mente hva Han sa, hvorfor sa Han da ikke hva Han mente?' Vel, Gud sier alltid hva Han mener, akkurat slik som du og jeg ville begripe det, dersom våre viljer virkelig var overgitt til Gud, og vi virkelig ønsket å vite nøyaktig hva Gud ønsket å fortelle oss, og ikke leser våre egne meninger inn i Bibelen." (R.A Torrey: The Power of Prayer. Zondervan 1924, side 196)

(fortsettes)

Vekkelseskampanje sammenhengende fem måneder i Royal Albert Hall - 15.000 mennesker kom til tro på Jesus

Her om dagen leste jeg et vitnesbyrd om hvilken kraft som finnes i forkynnelsen av Jesu navn, som grep meg så sterkt. Jeg måtte bare oversette det, og dele det med bloggens lesere. Det er skrevet av R.A Torrey (bildet), eller evangelist og pastor Reuben Archer Torrey (1856-1928), som forteller om sine opplevelser med vekkelseskampanjen hadde i Royal Albert Hall i London for ganske nøyaktig 110 år siden.

Kampanjen begynte i februar og varte helt frem til juni 1905. Da hadde en million mennesker deltatt på møtene, og 15.000 mennesker hadde gitt sine liv til Jesus. 40.000 mennesker verden over støttet kampanjen i bønn.

'I London, i to kontinuerlige måneder, seks ettermiddager og kvelder hver uke, så jeg kolossale Royal Albert Hall fylt, ja, fullpakket, og mange ganger måtte folk snu fordi det ikke var mer plass, selv om det var plass til 10.000 mennesker i salen, og 2000 ståplasser. Noen ganger var det slik at like mange som kom inn, måtte snu og vende hjem på grunn av plassmangelen.

På åpningskvelden til denne møtekampanjen kom en ledende journalist i en av avisene i London til meg før møtet begynte og sa:

'Du har leid denne bygningen i to hele måneder?'

'Ja', svarte jeg.

'Og du forventer å fylle den hver eneste kveld?'

'Ja', svarte jeg.

'Hvorfor', sa han og la til: 'Ingen har noensinne klart å leie denne salen i to sammenhengende måneder, av noe slag. Selveste Gladstone (som var statsminister i England i fire perioder, min tilføyelse) ville ikke klare to uker engang. Og du forventer å fylle den for to måneder?

'Kom og se', svarte jeg.

Han kom og han så.

På den siste kvelden, når stedet var pakket sammen av mennesker helt til bristepunktet, og tusenvis av mennesker stod utenfor, kom journalisten til meg igjen, og jeg sa:

'Har salen blitt fylt?'

Han smilte og svarte: 'Det har den'.

Men hva var årsaken til at salen ble fylt av mennesker? Ikke noe show på jorden kunne jorden kunne ha fylt den hver eneste dag i så mange sammenhengende måneder. Predikanten er ingen bemerkelsesverdig taler. Han har ingen visdommens eller humorens gave, og ville heller ikke ha brukt den om han hadde noen. Avisene skrev stadigvekk at han slett ikke var noen talebegavelse, men folkemengden kom og kom og kom, ja, noen ganger sto folk som ikke kom inn i øsende regnvær, i et forgjeves håp om å få komme inn.

Hva dro disse menneskemasser? Kristus løftet opp forkynt og sunget i Den Hellige Ånds kraft, som svar på bønn fra 40.000 mennesker spredt rundt på den vide jord'.

Jesus sier: 'Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg'. (Joh 12,32)

Er vi rede for Herrens snarlige gjenkomst?

"Vår Herres umiddelbare gjenkomst," erklærer den anerkjente bibellæreren R.A Torrey (bildet), og legger til: "er det store bibelske argumentet for et rent, uselvisk, hengitt, ikke verdslig, aktivt kristent liv."

Jesu gjenkomst er nær. Det viktigste av alle spørsmål er derfor dette: Er jeg rede for Herrens andre komme?

Når Jesus taler om de siste tider, understreker Han behovet for to ting:

"Våk derfor, og be hver tid og stund om at dere må bli holdt verdige til å unnslippe alt dette som skal skje, og til å bli stående for Menneskesønnen." (Luk 21,36)

Det ene er altså behovet for å våke, det andre er nødvendigheten av å be. Med hensyn til tiden før Jesu gjenkomst hører dette sammen, og kan ikke skilles ad. Det snakkes om bønn, selv om det ikke er mye av det heller i vår tid, men ennå mer sjeldent hører man noen løfte frem nødvendigheten av å våke. I det hele tatt er det ikke mange som snakker om Jesu gjenkomst lenger. Det er vel også et tidens tegn.

I Bibelens siste bok, sier Jesus:

"Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke går naken og de ser hans skam." (Åp 16,15)

I sin tale om de siste tider, sier Jesus:

"Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer. Men dette skal dere vite: Hadde husets herre visst i hvilken time tyven ville komme, ville han holde vakt og ikke tillate at det ble gjort innbrudd i huset hans. Derfor skal også dere være beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det." (Matt 24,42-44)

Dette er virkelig en tid for å be, og for å våke.

Er Gud også vred? Del 1

Guds vrede. Det er ikke et tema som står på emnelisten i løpet av året i så mange kirker. Guds kjærlighet derimot, tales det ofte over. For en tid tilbake snakket jeg med en teolog. Vedkommende påstod at det ikke fantes noe slikt som Guds vrede, og at Bibelen slett ikke nevnte dette. Jeg undret meg over om teologen i det hele tatt hadde lest Bibelen. I samtalen nevnte jeg Romerbrevet, selve lærebrevet i Det nye testamente. Om ikke teologen hadde studert dette nærmere? Her står det jo svart på hvitt:

"For Guds vrede blir åpenbart fra Himmelen over all ugudelighet og all urettferdighet hos menneskene, de som holder sannheten nede i urettferdighet." (Rom 1,18)

Den norske pastoren Åge Åleskjær sier: "Gud er ikke sint lenger!"

Stemmer det? Paulus er tydeligvis av en helt annen oppfatning. Det er ikke i Det gamle testamente vi leste ordene ovenfor, og det er heller ikke noen henvisning til noe som skjedde før Golgata. En skal da heller ikke lese så mye i Det nye testamente, ikke minst i Åpenbaringsboken, før en finner at Guds vrede er en side ved Guds karakter.

Den anerkjente evanglisten og bibellæreren R.A Torrey (bildet), har sagt:

"Guds kjærlighet til syndere vil aldri bli skikkelig verdsatt før den blir sett i lys av Hans flammende vrede mot synd."

"Guds vrede," sier teologen J.I Packer, "er aldri den lunefulle, nytelsessyke, irritable, moralsk uedle reaksjon som menneskelig sinne så ofte er ... Gud er bare sint når det er grunn for det."

I virkeligheten er det slik at Guds vrede er like ren som Hans kjærlighet, og det ene motsier ikke det andre. Gud er Gud, og slik må vi forholde oss til Ham. I det første brevet til medarbeideren Timoteus kommer apostelen Paulus med følgende doksologi:

"Han som er Den velsignede og Den eneste mektige, Kongenes Konge og Herrenes Herre. Han alene har udødelighet og bor i et lys ikke noen kan nærme seg. Han som ikke noe menneske har sett eller kan se, Ham være ære og evig makt! Amen." (1.Tim 6,15-16)

Vår tids store problem er at vi forsøker å forklare Gud med vår menneskelige begrensning, og fordi vi ikke er like begeisret for alt ved Hans karakter, trekker vi bare frem det som ikke kan være anstøtelig for andre. Som f.eks Hans vrede. Eller Hans intoleranse! For Gud er ikke tolerant overfor synd.

(fortsettes)

100 år siden "The Fundamentals" ble utgitt

I år er det nøyaktig 100 år siden en bokserie med fellestittelen "The Fundamentals", ble utgitt. Bokserien, som ble redigert av den anerkjente evangelisten og kongregasjonalisten Reuben Archer Torrey, bestod av i alt 94 artikler, hvorav 27 var viet Den Hellige Skrifts ufeilbarlighet. Noen av bindene ble distribuert til ikke mindre enn 300.000 pastorer, misjonærer og forkynnere i en rekke land.

Bokserien kom som en reaksjon på den såkalte historisk-kritiske forskningen, og artiklene var skrevet av fremragende teologer og forkynnere blant baptistene, metodistene og presbyterianerne.

Det er fra denne bokserien vi har fått ordet "fundamentalist". Ordet er i mange sammenhenger brukt som et skjellsord, men den gangen betegnet det noe særdeles viktig: man ville bygge på det fundamentet som Bibelen, Den Hellige Skrift utgjør.

En slik bokserie ville det ha vært et stort behov for også i dag, når en ser hvordan den ene sammenhengen etter den andre forlater den grunnen som man tidligere bygget på. Holdningene som bidragsyterne til denne bokserien representerte, var ikke nye. De var like gamle som kristenheten selv. I følge den såkalte historisk-kritiske forskningen skulle Bibelen nå vurderes som all annen oldtidslitteratur, og man skulle forlate det de kalte "et uvitenskapelig veridensbilde". Jesus hadde, i følge disse såkalte forskerne, ikke sonet for menneskenes synder, og var kun en visodmslærer og et forbilde. Denne liberalteologien har fulgt oss frem til i dag, og har virket lammende på både menigheter og enkeltpersoner som har blitt influert av den.

Bokserien om den kristne tros fundamenter kom som et friskt pust. Den førte mennesker tilbake til Bibelens grunnsannheter. For de av bloggens lesere som kan lese engelsk, finnes denne serien her, og kan lastes ned:

http://www.geocities.com/Athens/Parthenon/6528/fundcont.htm

Åndens dåp, Åndens gaver, del 3

Apostelen Peter viser hvor sentral og viktig Joel-profetien er for å forstå Guds hensikt og plan med pinsen. Derfor er det også han siterer Joel når han taler til den store forsamlingen i Jerusalem 1.pinsedag.

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer. Og over Mine slaver og over Mine slavekvinner vil Jeg utøse av Min Ånd i de dager. Og de skal profetere." (Apgj 2,17-18)

Med disse ordene forklarer han det pinsens under Jerusalems innbyggere hadde vært vitne til. Plutselig hørte de disse 12 ulærde menn tale til dem på sine egne språk. Av Apgj 2 ser vi at mange folkeslag var samlet i Jerusalem disse dagene.

Men det var ikke bare Joel som hadde profetert om at Gud vil utøse av sin Ånd. Den siste av de gammeltestamentlige profetene er ikke Malaki, men Johannes. Døperen er den som peker på to sider ved Jesu tjeneste. Den ene beskriver han slik: "Se der! Guds Lam, som bærer verdens synd." (Joh 1,29) Det andre finner vi i vers 33: ".... Han er den som døper med Den Hellige Ånd."

Døperen erklærer altså Jesus til å være Guds Lam - Han som døper i Den Hellige Ånd og som er Guds Sønn. De fleste kristne kjenner Ham som Frelseren og Sønnen, men ikke alle har hørt om Ham som "døperen i Den Hellige Ånd." Det er viktig å legge merke til at det er Gud selv som åpenbarer for Døperen Johannes at han skulle kalle Jesus for Døperen. På samme måte som Johannes døpte i vann, skulle Jesus døpe i Ånden, og vi legger også merke til at Jesus ikke har noen innvendinger mot å bli kalt dette.

Jesus var født av Ånden, levde et liv i Ånden, men enda måtte Han motta salvelsen av den samme Ånd før Han gikk inn i sin treårige tjenestetid. Legg merke til at Jesus gjør ingen under, gir ingen undervisning, før Han ble salvet med Den Hellige Ånd og kraft.

"Hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og med kraft, Han som gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, for Gud var med Ham." (Apgj 10,38)

Fra dette øyeblikk av ble innflytelsen av Hans liv og tjeneste merkbar. Lukas forteller oss: "I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om Ham nådde ut over hele landet der omkring." (Luk 4,14)

F.B Meyer, den kjente baptistpastoren og oppbyggelsesforfatteren har skrevet følgende:

"Jesus Kristus ble unnfanhet av Den Hellige Ånd, og i 30 år ble Han ledet og undervist av Den Hellige Ånd. Var Han ikke den som hadde Den Hellige Ånd? Jo, sannelig. Hvorfor måtte Han likevel bli salvet? Fordi Hans menneskelige natur behøvde å bli gjennomtrengt av kraft før Han kunne gå inn i en fruktbringende tjeneste på jorden. Jesus ventet i 30 år før Han ble salvet, og bare da kunne Han si: 'Herrens Ånd er over meg og Han har salvet meg til å forkynne.' Glem aldri at Jesu tjeneste ikke var i kraft av den annen person i den velsignede treenighet, men kraften av den tredje person."

Dr. A.B. Simpson sier noe av det samme:

"For det første var Kristus født av Ånden, siden ble Han døpt av Ånden, og så gikk Han ut for å utføre sin tjenese i Åndens kraft. På samme måte må vi følge i Hans fotspor og leve opp igjen Hans liv. Som Han, må vi være født av Ånden, vi må bli døpt i Ånden, og siden gåut for å leve Hans liv og reprodusere Hans gjerning."