Vidunderlige Hellige Ånd

Vidunderlige Hellige Ånd! Det er ordene jeg våkner med denne morgenen. Og jeg er virkelig forundret over den visdommen, den innsikten, den várheten som Den Hellige Ånd har, og som jeg har vært vitne til den siste tiden.

Når man lærer Den Hellige Ånd å kjenne er det ingen problemer med å overlate alt til Ham. Han vet best hvordan Han skal nå inn til mennesker. Berøre dem. Selv de djupeste lag av deres innerste vesen.

Jeg har levd med en altfor liten bevissthet om Den Hellige Ånds gjerning. Noen ganger har jeg følt meg litt beslektet med disiplene fra Efesos, som vi leser om i Apostlenes gjerninger: "Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesos, etter at han hadde reist gjennom de øvre distrikter. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd." (Apg 19,1-2)

Så galt har det ikke vært. Jeg har visst om Den Hellige Ånd, og en tid etter at jeg ble en kristen i 1972 opplevde jeg en dåp i Den Hellige Ånd. Det er bevisstheten om Den Hellige Ånd som ikke alltid har vært like stor. Og det tok en tid før jeg forstod hva som ligger i ordene: "samfunn med Den Hellige Ånd" (2.Kor 13.13)

Jeg tror jeg ikke er alene om å ha en manglende bevissthet om Den Hellige Ånds gjerning.

Men i den siste tiden har jeg sett mer hvordan Ånden virker. Jeg har sett hvordan Han overbeviser om synd, rettferdighet og dom. Jeg har sett Ham berøre mennesker. Så stillferdig. Likevel så utrolig virkningsfullt. Jeg har sett Ham komme over mennesker og jeg har merket Hans HELLIGE nærvær. Jeg har sett Ham gjøre Jesus stor.

Kanskje var det derfor jeg våket med ordene: VIDUNDERLIGE Hellige Ånd?

"For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,10)

Det er mer å få!

All kraft kommer fra Ordet om korset

Redaktør Johannes Kleppa i Dagen/Magazinet skrev lørdag en leder som burde få stor oppmerksomhet i den åndelige situasjonen som landet vårt befinner seg i for tiden. I lederartikkelen skriver Kleppa:

"All kristen tenkning, lære, forkynning, tru og praksis må prøve seg sjølv på kor ein står i forhold til krossen."

Det lyder jo så selvsagt, men er slett ikke det - dessverre.

Redaktør Kleppa siterer Peter Halldorf. I en artikkel i tidsskriftet Over Alt, om helliggjørelse og spiritualitet tar Peter Halldorf opp forskjellen mellom petakostal spiritualitet og den spiritualiteten som kirkefedrene sto for. Halldorf sier at den avgjørende forskjellen er synet på korset i den kristnes liv. Om dette skriver Johannes Kleppa:

"I petakostal tenking vert 'døden med Kristus'eit stadium vi passerer, ikkje noko som stadig må pågå," og så siterer han Halldorf:

"I pinserøsla begynte vegen å leia frå krossen, ikkje til krossen, krossen var noko ein la bak seg for å leva i Andens triumferande liv."

Hva er konsekvensen av dette? Jo, skriver Kleppa:

"Krossen vert noko sjølvsagt som ligg der som eit utgangspunkt, medan fokuset er på Anden og Andens gåver. Då vil også Andens gåver overskygga og fortrenga Andens frukter, slik at det skjer ei tyngdepunktsforskyving frå det indre åndelege livet med Gud, sjølve den kristne identiteten, til ein ytre aktivitet, utsida av kristenlivet. Det er ein retning bort frå sunt kristent kraftfokus ved krossen til ei usunn åndsfokusering som ikkje er krossmerkt."

Jeg skulle ønske mange tok seg god tid til å lese Johannes Kleppas leder. Jeg tror han er inne på noe særdeles viktig. Kleppa mener at vi absolutt har et stort behov for kraft, for vi eier ikke kraft i oss selv til et hellig liv.

"Problemet er at vi lett søkjer denne krafta på feil vis, at vi misforstår kva Guds kraft er og korleis han gjev kraft. Det endar i at vi lever og arbeider i eiga kraft i skinn av at det er Andens kraft. Det vil over tid slita oss ut i vår tru, vårt gudsliv og vårt kristenliv. Difor er det avgjerande at vi søkjer kraft i samsvar med Guds ords tale om åndskraft. Det vil gje sunn kraft i livet vårt. Denne krafta er retta mot Golgata og går ut frå krossen, Ordet om Jesus krossfest."