Hva verdsetter vi høyest i en tid som vår, da alle verdier synes å synke: Det slagg som menneskelig dyktighet og verdens oppfinnsomhet frembringer, eller det gull og sølv som er av guddommelig opphav og forløsning gjennom Jesus Kristus?
Det er mange ting innen kristenlivet som er altfor billige i dag, men det finnes i virkeligheten ingen snarvei til de åndelige verdier. Forkynnelse, bønn og vitnetjeneste, til det ytre kan de virke som om de ikke krever mye disse tjenestene, men forat de skal ha noen verdi, må de koste oss år av blodslit og disiplin. Guds "kar til ære" er det menneske som har latt seg undervise av Ånden, og ventet på at dette skulle skje, i mellomtiden har han ikke skammet seg for å innrømme at han ikke kjente til alle ting. For det kommer en dag da alle tings vesen skal bli prøvet.
Forkynnelse, i en tid preget av oppbrudd og forvirring, er av liten verdi dersom menneskene ikke får se Gud gjennom den. I en slik tid kan det virkelig komme klart frem hvorvidt den som forkynner selv har fått gå med Gud gjennom slike opplevelser som han taler om. Det som ikke har berørt dypet av hans eget liv, har liten kraft i seg til å røre ved andre som befinner seg i en lignende situasjon.
- Watchman Nee i boken: Brød i ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 170-171.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar