Jeg trives i grunnen veldig godt med det hverdagslige og trivielle. Disse små tingene som utgjør livet. Pausene. Denne årstiden er min. Passe varmt. Gleden av å ta på seg en genser. Snart kunne fyre i ovnen. Høre det sprake i veden. Se flammene. Finne fram dagsavisen. Brygge deg en god kopp te. Det er livet. Jeg er så gammeldags at jeg må ha en papiravis. Kunne bla i den. Brette den. Kjenne lukten av trykksverten.
Vi må ikke leve så hurtig at vi ikke opplever livet.
Men funne unne seg en god Croissant. Eller et Wienerbrød. Og ikke hele tiden tenke på vekten. Men nyte øyeblikkene.
Disse små tingene betyr mer for meg nå etter at jeg ble syk. De er ikke så selvfølgelige lenger. Jeg setter mye mer pris på at jeg får stå opp om morgenen, og kunne legge meg med Guds fred hvilende over meg.
Det er hverdagene som utgjør livene våre. Hvorfor ikke ta dem tilbake og nyte dem?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar