Takknemlig for livet i en kommunitet

I går - på Erkenglenes dag - var det ganske nøyaktig 15 år siden jeg ble novise i Ekumeniska kommuniteten på Bjärka Säby. Jeg trådte inn som fullt medlem fire år senere, nærmere bestemt 6.juli 2011, på minnedagen for den tsjekkiske reformatoren og martyren Jan Hus. Å være medlem av kommuniteten i Bjärka Säby, har betydd svært mye for meg. Det er et fellesskap av troende som representerer ulike kirkesamfunn, som følger en felles regel som blant annet innebærer en daglig bønnens rytme med tidebønnner, daglig bibellesning, ukentlig nattverdfeiring. 

Ikke minst har vennskapet med Peter Halldorf betydd svært mye for meg. Hans tilstedeværelse, varme, oppmuntring og åndelige veiledning er jeg så takknemlig for. Ikke minst på tunge sykdomsdager, hvor en telefon fra Peter, har utgjort en forskjell. Jeg fikk et fornyet møte med Jesus gjennom møtet med Østkirkens bønnepraksis, ikke minst Jesusbønnen, og kirkens liturgiske liv, omtrent samtidig med Peter Halldorf. I 1988 besøkte jeg et ortodoks kloster for aller første gang. Gud hadde en overraskelse gjemt for meg der. Jeg ble overveldet av et Gudsnærvær jeg var totalt uforbredt på. Siden har jeg gikk vært den samme. Senere års studier av den tidlige kirkens historie, og åndelige liv, ikke minst gjennom bøker av og om ørken- og kirkefedre har fornyet og revitalisert troeb min og hjulpet meg til å se rikdommene som hele den hellige historien representerer. 

Men det har ikke ført til konvertering, verken for Peter eller meg. Jeg er fortsatt baptist, Peter pinsevenn. Jeg liker godt tittelen på en av Peter Halldorfs bøker: Om å elske sitt eget kirkesamfunn som sitt eget', og jeg kjenner på en djup takknemlighet for mine mange trossøsken blant lutheranere, pinsevenner, metodister, misjonsforbundere, salvasjonister, katolikker, ortodokse, koptere - og blant mine egne, baptistene. Vi er en stor familie. Jeg har funnet ut at om man er trygg på sitt eget ståsted utgjør ikke andre med en annen overbevisning enn som egen noen trussel. Jeg er bevisst på min egen troshistorie og kirkesamfunnstilhørighet, derfor var det ekstra betydningsfullt at jeg ble medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärks Säby på minnedagen for Jan Hus. Reformatorene og Reformasjonen er en del av min kirkelige bakgrunn. Det er også Døperbevegelsens forfølgelses-og martyrhistorie.

Men det betyr ikke at jeg ikke kan verdsette andre kirkelige tradisjoer, eller anerkjenne rikdommene som finnes der. Tvert imot. Jeg er så rik og så velsignet fordi jeg er en del av Kristi kropp, og den er så mye større enn den delen av familien jeg tilhører.

Billedtekst: Peter Halldorf hjemme hos May Sissel og jeg i forkant av jubileumsfesten i Toten firkirke so markerer 10 års jubileet for Kristi himmelfartskapellet. Foto: May Sissel Hansen.

10 års jubileum

I dag er det på dagen 10 år siden dette bildet av Peter Halldorf og meg ble tatt. 6. juli 2011 ble jeg tatt opp som medlem av Ekumeniska konmuniteten i Bjärka Säby. Da hadde jeg vært novise siden 2007. Siden har jeg vært medlem, og det har betydd uendelig mye for meg. Fellesskapet med venner i kommuniteten har vært til stor hjelp og velsignelse. Reisene til Nya Slottet har vært som en pilegrimsreise til et sted hvor troen har fått næring, ikke minst gjennom tidebønnene, eukaristien og undervisningen og kontinuiteten til den hellige historien som Kirken utgjør. Å være en del av kommuniteten har utvidet horisonten min, og jeg har oppdaget mine søsken i andre trossamfunn og det var vært svært så berikende.

Hvert år fornyer vi de løftene som jeg ga for to år siden, og det kommer jeg til å gjøre i år også. Det er her jeg hører hjemme, i dn store, vide familien som kalles Kirken. 

Vennskapet med han som startet kommuniteten, Peter Halldorf, har også betyddd mye for meg. Ikke minst i tøffe sykdomsperioder.