Fest blikket på originalen!

 Det er av fundamental betydning for oss mennesker at vi vet hvem vi er, at vi kjenner vår sanne identitet. Sannheten om oss er at vi i dypet tilhører en annen, vårt liv er ikke vår egen eiendom. Når du leter etter deg selv, ditt sanne jeg, da kaster du deg inn i Guds armer.

Mange, for ikke å si de aller fleste, har havnet i en identitetskrise. Psykologien, psykoterapien og pedagogikken tilbyr mange muligheter til å overvinne krisen, og de kan sikkert ha sin nytte. Men den dypeste identitetskrisen består i at mennesket har fornektet sin samhørighet med Kristus, og den krisen kan ikke psykologien løse. 

Din sanne identitet finner du bare ved å si ja til den fundamentale Kristustilhørighet. Et sant menneske blir du bare hvis du om og om igjen velger å være den du egentlig er. Gud skapte deg med blikket festet på sin Sønn. Han formet deg etter Sønnens bilde. Hans rene bilde i deg er blitt flekkete, og bare han selv kan nyskape det. Da blir du igjen virkelig deg selv.

Det er klokt å ikke først og fremst rette oppmerksomheten mot det som har gått på skjeve for deg, synden, det som har skadet din Kristuslikhet. Det er mye bedre om du først ser på alt det som fremdeles er igjen av Guds bilde i deg. Så kan du forsøke å være tro mot den sanneste og beste delen av deg selv.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 321

Noen flere tanker om distraksjoner og fristelser

 I Kristi ansikt, i hans skjønnhet og herlighet, ser vi hva vi er ment å være. Han viser oss hva vi er skapt til å være. Vi ser også hvordan vi modnes og vokser: ved å se på ham! Konsentrere oss om ham. La hans ansikt lyse på oss og over oss!

La lyset fra Kristi ansikt få definere hvem vi er, ikke verdens sønderbrutthet og synd.

Ved å følge distraksjonene vil du, før du vet ordet av det, ha sløst bort verdifull tid - timer blir til dager, dager blir til uker, uker blir til måneder, måneder blir til år, år blir til tiår, og vips, så er livet over.

Så annerledes når tiden du er gitt brukes til å skue inn i Kristi ansikts skjønnhet.

Vi kaster bort vårt liv, det ene liv vi er gitt, ved å reflektere det kunstige og overfladiske lyset fra distraksjonene i stedet for å la oss forvandle til å bli det bildet vi er skapt til å utstråle: Kristi bilde. Lyset fra hans skjønnhet. Det himmelske lyset.

Det lyset som renser oss. Som gjør Kristi bilde mer skinnende, lysende i oss.

Kristi ansikts skjønnhet er i virkeligheten vår skjønnhet. Veksten og modningen i våre liv kommer av å se på Kristus, la hans ansikt skinne på oss, fokusere på ham.

Vi sløser med verdifull tid når vi blir så opptatt med å fordømme denne verdens synd. Vårt kall er å reflektere Kristi skjønnhet! Vi er døpt til hans død for at vi skal få del i hans oppstandelse - som skulle reflektere hans skjønnhet.

Vi blir fanget i så mange diskusjoner, så mange kamper som ikke er våre. Vi er kalt til en eneste ting: reflektere Kristi skjønnhet i våre liv. Ved å reflektere denne skjønnheten multipliserer vi denne skjønnheten i verden. Å bære vitnesbyrdet om Kristus, er å bli som ham. Ikke alle diskusjoner er dine, ikke alle kamper er dine. Du tilhører Kristus og ham alene.

Rett blikkretning

"Ikke kjemp mot ondskapen! Ignorer djevelen! Om den onde angriper deg fra et hold, snu deg den andre veien. Mot Kristus. I lyset fra hans ansikt har mørket ingen makt."

- Peter Halldorf, her fotografert utenfor Kristi himmelfartskapellet, i boken: Fuglene synger ikke mer. Profeten Jeremia i sin tid og vår tid. Luther forlag.

Foto: Bjørn Olav Hansen (c)