Julenatt - hellige natt

I en urolig tid som vår skinner det i nattens mulm og mørke et lys og et håp, og vi trenger dette lyset og dette håpet som aldri før: 

"Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke rom for dem i herberget. Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin."

Peter Halldorf skriver i sin bok 'Hellig år': 'Vi trenger tid for å ta inn over oss det enestående som skjer julenatt. Det mysteriet vi feirer denne hellige natten, er sammen med oppstandelsen kristendommens viktigste enkelthendelse, historiens avgjørende begivenhet: Gud blir menneske... I liturgien, både i eukaristifeiringen og i de daglige tidebønnene og bibellesningene gis vi det språket som gjør oss i stand til å nærme oss mysteriet: tilbedelse og undring. Vi tilber det vergeløse barnet, Han som alene har all makt i himmel og på jord. Vi lovsynger den udødelige som blir dødelig for at vi skal få evig liv. Vi bøyer oss i undring for Ham som har sin trone i himmelen, men som ser på oss fra dyrenes matkrybbe'. (Peter Halldorf: Hellig år. Luther 2012, side 58)

Julen varer tretten dager i Kirkens hellige år. Kristi fødselsfest begynner julenatt og når sitt høydepunkt den trettende dagen; den dagen som i Vest kalles 'epifantia' - åpenbaring. I Østkirken kalles dagen 'theophania' - gudsåpenbaring.

Julenatt. Det er et av de vakreste ordene jeg kjenner, ved siden av det vakre ordet: inkarnasjon. Gud som blir menneske. Frelserens fødsel. Gud som stiger ut av evigheten, og trer inn i tiden. Finnes det noe større enn dette?

Apostelen Johannes uttrykker det så blendende vakkert i sitt første brev:

'Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om Livets ord - og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss ...' (1.Joh 1,1-2)

Livet - det evige.

Dette er Sønnen. Han er selve livet personifisert. Og Bibelen sier at den som 'har Sønnen, har livet'. (1.Joh 5,12)

I en av den tidlige kirkens vakreste liturgier, som vi først og fremst har den hellige Basileios av Cæsarea å takke for, beskrives frelseshistorien på følgende måte:

'I din barmhjertighet har du besøkt menneskene på mange måter - du har sendt profetene, du har adstedkommet store under gjennom de hellige som i slekt etter slekt har stått deg nær ... Du har gitt oss Loven. Du har sendt engler til vår beskyttelse. Og når tidens fylde kom talte du til oss gjennom din egen Sønn...'. 

Eller som Ignatios (død ca år 100), menighetsleder i Anitokia i generasjonen etter apostlene, uttrykker det:

'Det finnes en eneste Gud, som har åpenbart seg gjennom Jesus Kristus, sin Sønn. Det er Hans ord som har stått frem fra stillheten'. 

Stillheten brytes julenatt, av barneskrik. Leo den store, biskop av Rom (død 461), kalte Jesu fødsel for 'livets fødselsdag':

'Mine elskede, i dag er vår Frelser født. La oss derfor glede oss! Nå på livets fødselsdag skal det ikke være sorg. Livet tar bort vår frykt for døden og inngir oss glede, for vi er blitt lovet evigheten. Ingen blir vist bort fra denne lykken. For oss alle er det en og samme grunn til denne felles gleden; fordi vår Herre, som har knust synden og døden, ikke fant en eneste skyldfri, kom han for å betale for alle.

Må den som er hellig juble, for han nærmer seg seierspalmen! Må synderen fryde seg, for han er innbudt til nåden! Må hedningen fatte mot, for han kalles til livet! 

I tidens fylde tok nemlig Guds Sønn menneskets skikkelse, som den guddommelige visdoms og kunnskapens uutgrunnelige djup hadde besluttet, for at menneskene skulle forsones med sin Skaper og for at djevelen, dødens oppfinner, skulle beseires ved den samme menneskelige natur som han selv hadde beseiret.

Mine elskede, en slik fødsel sømmet seg Kristus, Guds kraft og Guds visdom. Ved denne fødselen var han både lik oss i sin menneskelighet og oss overlegen i sin guddommelighet. For var han ikke sann Gud, kunne han ikke gi oss legedom, og var han ikke sant menneske, kunne han ikke gi oss et forbilde'.

La oss feire høytiden! Dette er en glimrende anledning for oss til å tilbe Barnet og samtidig vitne om Frelseren som er kommet.

RUSTA fjerner sporene etter kristen juletrasdisjon

Det blir ingen julehandel hos RUSTA på meg i år. Det svenske firmaet har valgt å 'avkristne' julen. RUSTA selger for eksempel en kirke, hvor korset er fjernet. Alt for ikke å støte noen med det kristne budskapet.

Men det er jo så misforstått! Jeg har ennå til gode å møte noen av mine muslimer som er i mot julen. Om det er muslimene de tenker på. Men samfunnet blir mer og mer sekularisert, og sporene etter vår kristne kulturarv skal viskes bort. Det er tragisk korttenkthet. Det er også interessant å merke seg at Rusta vil selge en kirke som julepynt, bare den ikke har et kors.

Så RUSTA er ikke et sted jeg handler inn julegavene mine.

Faksimile: Rusta's svar til en kunde.

En dag for å bøye kne og hylle Jesus

Denne 1.juledagen vil jeg gjøre som de vise menn. "De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, OG DE FALT PÅ KNE OG HYLLET HAM. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gavet til barnet..." (Matt 2,11)

Dette er den mest naturlige responsen på hendelsene julenatt. Tilbedelse. At vi faller på våre knær i lovsang og tilbedelse. Og at vi gir Ham vår gave: "La oss ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som lover hans navn." (Hebr 13,15)

Lovprisningen og tilbedelsen kom ikke bare fra englekoret over Betlehemsmarkene, men også fra mennesker. På denne dagen bøyer også vi oss og hyller Jesus, tilber Ham. Det er den vakreste gave vi kan gi Ham, og som Han lengter etter.

Indiske kristne fengsles og tvangskonverteres i julen

Julen har vært særdeles vanskelig for mange kristne i India. Indiske nasjonalister har brukt høytiden til økt press og forfølgelse av landets kristne befolkning. Noen kristne er blant annet blitt tvangsomvendt til hinduismen.

Som jeg har skrevet på bloggen tidligere så er det blitt betydelig vanskeligere å være kristen etter at det hindu-nasjonalistiske vant parlamentsvalget i mai, og landet fikk en hindu-nasjonalistisk statsminister, Narendra Modi. Etter dette har angrepene på kristne og andre minoritetsgrupper økt kraftig. Alt tyder på at India vil bli en anti-kristen nasjon og at situasjonen for de kristne vil forverres i 2015.

Til tross for at India påberoper seg å være en sekulær stat hvor menneskerettighetene settes høyt, ser det ut til at politiet står på hindunasjonalistenes side.

I julen har hindunasjonalister ved tre anledninger angrepet kristne, og politiet har ikke arrestert angriperne, men de som er blitt angrepet!

17. desember arresterte indisk politi 16 kristne, inkludert fire kvinner, mens de feiret de feiret jul i Navipur, Pipraich, Gorkahpur, Uttar Pradesh.

13. desember angrep hinduekstremister i Andhra Pradesh pastor Bhimudu Nayak og medlemmer av baptistmenigheten i Bajark. Angrepet fant sted rundt midnatt når menigheten var samlet for å synge julens sanger. Pastor Nayak og fire andre medlemmer av baptistmenigheten ble alvorlig såret. Det var 15 hinduekstremister som plutselig dukket opp og gikk til angrep.

9.desember ble en annen menighet, Blessing Youth Mission, angrepet. Menigheten har tilholdssted i Banmora landsbyen i Madhya Pradesh, og pastoren, Paltu Ahirwar og flere medlemmer ble banket opp av hinduekstremister.

Som om ikke dette var nok: 21. desember ble 30 kristne som lever i ytterste fattigdom tvangskonvertert til hinduismen i en fire timer lang seremoni. Det skjedde i Allapuzha distriktet i staten Kerela. Det er The Hindu som rapporterer dette.

SISTE: Julebrev fra den fengslede iranske pastoren Saeed Abedini

Torsdag kunne jeg fortelle bloggens lesere at en slektning av pastor Saeed Abedini (bildet), fikk muligheten til å besøke ham i fengselet i Iran.

Denne slektningen fikk med seg et julebrev pastor Abedini har skrevet. Jeg har oversatt det gripende brevet til norsk:

Rajai Shahr fengselet 2014
God jul!

Det er veldig kaldt her disse dagene. Den lille plassen jeg er tildelt er ved et vindu. Vinduet har ikke glass. Det gjør at det er umulig å sove. Slik er det de fleste nettene. Behandlingen jeg får av medfanger er også veldig kald og til tider fiendtlig. Noen av mine medfanger liker meg ikke fordi jeg er omvendt og pastor. De skammer seg over meg som en som har forrådt sin tidligere religion. Vaktene kan ikke en gang utstå korset jeg har laget av papir og hengt opp på plassen min som et tegn på min tro og min deltagelse i feiringen av min Frelsers fødsel. De har truet meg og tvunget meg til å fjerne det. Dette er den første tiden jeg er helt uten min familie; alle sammen er utenfor Iran. Disse forholdene har gjort at den kommende julehøytiden er spesielt vanskelig, kald og rystende for meg. Det forholder seg slik at jeg er helt alene uten noen rundt meg.

Disse kalde og sprø forholdene har gjort at jeg lurer på hvorfor Gud valgte den vanskeligste tiden av året til å bli menneske og hvorfor han kom til jorden i den svakeste menneskelige tilstand (som en baby). Hvorfor valgte Gud det vanskeligste stedet å bli født - i det kalde været? Hvorfor valgte Gud å bli født i en krybbe i en stall, noe som er veldig kaldt, skittent og uhygienisk og med en ubehagelig lukt? Hvorfor legge forholdene til rette for en fødsel på en slik måte at det ikke var bare var hardt fysisk, men også sosialt? Det må ha vært slik en skam for Maria og hennes forlovede at hun var gravid før ekteskapet i det religiøse samfunnet på den tiden.

Kjære søstre og brødre: Evangeliet er ikke bare historien om Jesus, men det er nøkkelen til hvordan vi skal leve og tjene som Jesus. I dag skulle vi som Ham komme ut av vår trygge komfortsone for å forkynne Livets Ord og frelsen om Jesus Kristus og at straffen for vår synd har Han betalt på korset og vi skulle forkynne Hans oppstandelse. Vi bør være i stand til å tåle kulde, vanskelighetene og skammen for å tjene Gud. Vi bør være i stand til å gå inn i smerten til den kalde mørke verden. Da er vi i stand til å gi den brennende kjærligheten til den kalde vinterkrybben til dem som er åndelig døde. Det kan være nødvendig å komme ut av komfort-sonen hva gjelder våre liv og kjærlig omfavne vår familie å gå inn i krybben av andres liv, slik som det har vært for meg for tredje år på rad jul. Det kan være at vi vil bli kalt idioter og forrædere og møte mange vanskeligheter, men vi skal korsfeste vår vilje og ønske enda mer at verden hører og smaker den sanne betydningen av julen.

Julen betyr at Gud kom slik at han ville gå inn i hjertene deres i dag og forvandle ditt liv og erstatte din smerte med ubeskrivelig glede.

Julen er manifestasjonen av den strålende lysstyrken til Guds herlighet i fødselen til et barn som heter Immanuel, som betyr at Gud er med oss.

Julen er den dagen da varmen til den livgivende ilden av Guds kjærlighet skinte i de mørke kalde vinterfrosne hjerter, og lyse i denne dødelige onde verden.

På samme måte som varmen fra jordens indre smelter de harde steiner og produserer lava, kom den brennende kjærlighet til Gud, Jesus Kristus, gjennom jomfru Marias liv til jorden, i julen, for å smelte de harde hjerter av synd og ugudelighet som finnes verden og fjerne dem fra våre liv. I den samme prosessen, som er et verk av den Hellige Ånd, vil et heftig regn av Guds hellighet og nåde strømme inn i vår kropp, sjel og ånd og bringe Kristi lys inn i oss og gjennom oss og omskape denne mørke, kalde, vinterlige verden til et strålende brennende lys. Han snur vår verden til en verden full av fred, glede og kjærlighet som er så annerledes enn den mørke, kalde, og vinterlige verden som vi pleide å bo i. Halleluja!

Så denne julen la lava-lignende Kristi kjærlighet flyte inn i djupet av hjertet ditt og gjøre deg heftig, klar til å betale eventuelle kostnader for å bringe den samme lava-kjærligheten til den kalde verden rundt deg, forvandle den med den sanne budskap om julen

Pastor Saeed Abedini

Som suger til seg Kristi lava-kjærlighet

Glem ikke våre forfulgte trossøsken i julen

Glem ikke våre forfulgte trossøsken denne jula!

Mens vi kan feire jul i frihet, sitter mange av våre brødre og søstre i fengsel for det samme budskapet vi i dag gleder oss over. Noen blir torturert, andre utsettes for tøffe avhør, noen sitter på en iskald celle og frykter for sine liv. Barn er frarøvet sine foreldre. Far eller mor sitter i fengsel, de er etterlatt alene. Noen opplever sjikane, andre må se sine kirkebygget de er så glad i brenne. Noen får sine hjem ødelagt, andre må flykte for mennesker som står dem etter livet. Noen vil oppleve at sikkerhetspolitiet stormer deres julegudstjenester.

Dette er julen 2013 for tusenvis av mennesker. Ikke glem dem midt oppe i din egen julefeiring. Julen er nettopp en tid hvor forfølgelsen av kristne intensiveres mange steder.

De befinner seg i Syria, Egypt, Nord-Korea, Kina, Vietnam, Laos, Nigeria, Sudan, Algerie - bare for å nevne noen.

Min spesielle julehilsen til bloggenes lesere er dette verset fra Hebr 13,3:

'Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp'.

Vi har alle tid til å folde våre hender eller bøye våre knær og huske de som lider for Jesus, og bære dem fram for Nådens trone. Bli deres forbeder denne julen!

Gud ærer det som står lavt

Få kan som Luther uttrykte seg både enkelt og djupsindig. Hans betraktning over julens evangelium er ikke noe unntak. Utgangspunktet er Luk 2,13-14:

'Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag'.

Mens Kristi fødsel går upåaktet hen, holdes den høyt i ære i himmelen - tusen ganger høyere. Tenk deg at èn engel kom fra himmelen og lovpriste deg og det du hadde gjort. Ville du ikke foretrekke dette fremfor all verdens pris og ære? Du ville lure på om du kunne holde ut ydmykheten og forakten som måtte til for å fortjene det. Hva slags ære er det som alle englene ikke kan motstå av bare glede? De kommer plutselig til syne og lar de stakkars hyrdene på marken høre dem forkynne, lovprise, synge og øse ut sin grenseløse glede. Hyrdenes glede og ære, ja, også gleden til alle kongene på jorden - hva er vel det sammenlignet med denne gleden og æren?

Legg merke til hvor stor ære Gud gjør på dem som blir foraktet av verden. Her ser du at Guds øyne er vendt mot det lave, for Gud sitter over englene og ser ned i dypet. Englene ble ikke sendt til fyrster eller mektige mennesker, men til de ulærde og mest lavtstående menneskene på jorden. Ønsket ikke englene å tale til yppersteprestene, de høyt utdannede herrene i Jerusalem, de som hadde så mye å si om Gud og engler? Nei, de som var verdige til å motta så stor ære fra himmelen, var de stakkars hyrdene, som ikke var verd noe i verdens øyne.

Gud overser fullstendig det som blir regnet som høyverdig. Likevel raser vi vilt rundt for å nå de store, meningsløse høydene i denne verden. Vi gjør det for å bli æret i himmelen, men Guds øyne er bare vendt mot dypet. Det eneste vi ender opp med, er å gå ut av Guds synsfelt.

Kilde: Martin Luther. Ved tro alene. Lunde forlag 2009, side 374