Hva skjer med lovsangen og tilbedelsen i Kina under pandemien?

Hvordan har kinesiske kristne levd ut sitt trosliv under pandemien? Hva har skjedd med gudstjenestelivet, tilbedelsen. Hva kan vi lære? Denne artikkelen fra det siste nyhetsbrevet til Revival Chinese Ministries Internationalgir oss et lite innblikk.

I pandemiens mest alvorlig berørte distrikter, kan gudstjenestedeltagere ikke en gang sette sin fot utenfor husene sine. Dette er en stor utfordring, men de blir fortsatt utrustet, og utvikler seg fortsatt ved Åndens kraft.

Til tross for at regjeringsinitiativer rettet mot å kontrollere pandemien i Kinas "pandemi-fareområder" har ført til stort press på økonomien og på folks daglige liv, har 'nulltilfelle covid-politikken' likevel vært fast bestemt på å fortsette. RCMI er også fast bestemt på å fortsette å tjene den kinesiske kirken og arbeide for å utvide Guds rike. RCMI-medarbeider pastor Matthew Leung har i flere tiår vært pastor, med fokus på å undervise i lovsangs- og tilbedelseskurs, og disiplene hans er spredt over hele Kinas provinser. Blant dem er Shanghai-pastorer som under denne alvorlige pandemisituasjonen har stått frem som fantastiske eksempler i deres vitnesbyrd for Herren.Tilbedelse er deres livsstil, og deres livsstil for tilbedelse er "tilbedelse i aksjon", som forherliger Herren og velsigner mennesker. Nedenfor er et vitnesbyrd om hvordan RCMIs partnerkirker i Shanghai slutter seg til for å 'gå alt ut' for Herren:

Pastor Chung fra Shanghai-aksjer (mai 2022):

Siden 2020 har bølge etter bølge av pandemien gitt den verdensomspennende kirken store utfordringer; og i fastlands-Kina, hvor pandemien har vært spesielt alvorlig, har kirken måttet møte enda større utfordringer – utfordringer som ser ut til å være katastrofer. Mange lokale kirker har rett og slett lagt ned. Noen sluttet å leie fasiliteter, delte seg inn i små grupper og gikk tilbake til å møtes i hjemmene. Noen valgte nettmøter, og noen har falt i en tilstand av kaos og til og med splittelse på grunn av manglende IT-kunnskaper og ingen assistanse.

I januar i år sto vi overfor den store utfordringen med å få tilbedere fra alle kirkene i Shanghai sammen (på nett), men bare to måneder senere, og en enda større utfordring dukket plutselig opp -- pandemien brøt ut i Shanghai, verre enn opprinnelig utbrudd i 2020, og vi har vært innesperret i hjemmene våre i mer enn to måneder nå.

Når dette skrives, har ikke Shanghai-folk lov til å sette sin fot utenfor husene sine. Og det er ikke bare kirken som lider. Hver faset av samfunnslivet i hele byen går gjennom store kriser og utfordringer, og tilbedere står overfor alvorlige prøvelser.

Tre store tester for tilbedere under 'pandemitiden': 

1. En test av grunnlaget for vår tilbedelse

 Mange tilbedere tilber bare i kirken, eller når det er lovsangstjeneste på gang, og musikalsk akkompagnement - men nå er disse tre tingene tatt bort, så de har sluttet å tilbe. Og nå, selv om det er online gudstjeneste og nettmøter, er kvaliteten på musikken og gudstjenesteatmosfæren veldig vanskelig å opprettholde. De hvis tilbedelse er basert på disse ytre tingene kan ha sluttet å tilbe allerede!

Dette er en veldig stor eksamen -- en som tester om vår tilbedelse faktisk er "i ånd og sannhet." I dette miljøet, mens grunnlaget blir rystet, setter vi fortsatt Gud først, anser ham som vår største glede og gjør ham til fokus for vår livsstil? Vi må vurdere dette spørsmålet nøye!

 2. En test av vår tro

 Som tilbedere må vi av hele vårt hjerte tro at Gud er god, kjærlig og evig mektig, uansett hvilken omstendighet vi er i, for bare når vi tilbedere har denne typen tro vil vi være i stand til å lede mennesker inn i Guds nærhet til tilbedelse. Hvis vi selv faller inn i negativitet, sinte følelser etc, er det veldig lett at de små signalene vi sender påvirker hele menighetens forhold til Gud negativt.

Pandemien har nå virkelig avslørt og tydeliggjort trostilstanden til mange av oss tilbedere! Vi har nå ingen sjanse utad til å fremstå hengivne i gudstjeneste på scenen i kirken, og innvendig er vi indignerte fordi vi ikke har nok å spise eller drikke for i dag!

3. En test av vår forpliktelse til den store kommisjonen

Før pandemien startet, var noen tilbedere hovedsakelig opptatt med tjeneste på scenen og tilbedelsesteamspraksis og tilbrakte svært lite tid med menigheten utenfor scenen i samhandling med brødre og søstre – eller brukte til og med veldig lite tid på å evangelisere.

Tilbedelsestjenesten er absolutt en del av vårt kall til å oppfylle den store oppdraget - og faktisk er hensikten med å forkynne evangeliet å trekke mennesker til å bli tilbedere av Gud og lede dem i deres tilbedelse. Men når en utfordring kommer, og det blir umulig for oss faktisk å «lede tilbedelse», hva kan vi da gjøre for å fortsette å oppfylle den store oppdraget? Mange venter nok på at kirken og tjenesten skal gå tilbake til det det var før i tiden, men vi vet faktisk ikke hvordan ting kommer til å bli i fremtiden. Imidlertid vet vi at når vi reiser denne "Great Commission Way" kan vi ikke utsette; vi må fortsette fremover.

 Under enhver omstendighet må vi bruke all slags visdom i å tjene Herren, og vi må ikke begrense oss selv. Vi kan lære å bruke den trykte siden, innspilte medier og nye måter å kommunisere med mennesker på og bringe dem inn i Guds nærhet. Og vi kan elske våre naboer som er i nærheten - selv om pandemien ikke har gått ned til "null tilfeller", kan vi fortsatt elske dem.

Himmelen over en tilbeders vei er ikke alltid blå! Snarere er livene våre alltid fulle av nye utfordringer som krever å utøve tro og Den Hellige Ånds hjelp til å holde ut til slutten. Da kan vi oppleve 'Gud som gjør nye ting'!

Jesus lærte kristne tilbedere å tilbe den evige Gud 'i ånd og sannhet' (Johannes 4:23). Dette betyr ikke bare å delta i sakramenter som gjennomføres i en kirkebygning, men enda viktigere, å lytte til Herren i vårt daglige liv, omsette sannheten i praksis. For kristne er tilbedelse livsstil, og livsstil er tilbedelse! Tilbedere som lever under en global pandemi må ikke stoppe; snarere må vi sette vår tro ut i livet og vise at sann tilbedelse betyr å ære Gud og være til nytte for våre medmennesker.

Til slutt vil jeg oppfordre alle dere tilbedere, uansett hvilken situasjon dere måtte komme i, aldri slutte å tilbe! La oss vende tilbake til vår tilbedelse i ånd og sannhet -- uansett hvor mye rystelser som skjer i våre situasjoner -- la oss holde ut med tro på Gud, håpet vi har i hans rike og i vår kjærlighet til ham!

 La oss fortsette og fullføre den store misjonsbefalingen! Velsignelser til dere, alle sammen!

 Vennlig hilsen,

Pastor Cheng, Shanghai, og pastor Matthew Leung fra RCMI.

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet

 Vi har nå gleden av å invitere dere til den offisielle åpningen av kapellet etter pandemien, med en gudstjeneste Kristi himmelfartsdag kl.18.00. Heretter vil det feires gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet hver torsdag kl.18.00. Merk endret møtedag! 

Veien inn til kapellet som mange har brukt er stengt. Vi har gruset vår egen vei, som kan brukes. Men vi ber om at flest mulig parkerer bilen i nærområdet, og tar beina fatt gjennom skogen, slik at vi har minst mulig biltrafikk inn til kapellet. Denne veien er først og fremst forbeholdt bevegelseshemmede og transport til kapellet.

Onsdag 28.september feirer vi vårt 10.års jubileum. Vi er så heldige at vi får besøk av Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit. Vi markerer jubileet i Raufoss baptistkirke, hvor Peter skal ha foredrag/bibeltime, og vi avslutter med kveldsbønn i Kristi himmelfartskapellet. Vi kommer tilbake til programmet for dagen. Sett av datoen nå.

Foto: Kurt Urholt.

Israel: Vaksinene hjelper - kraftig nedgang i antallet som tester positivt

Nær 4,5 millioner israelere er nå fullvaksinerte mor kroronaviruset og antallet med positive koronatester er nå på under to prosent. 6071 israelere er døde av viruset. Det er The Times of Israel som skriver dette i dag.

Israels utbrudd av koronavirus fortsatte raskt å avta fredag midt i den utbredte vaksinasjonskampanjen hvor nesten 4,5 millioner mennesker får to doser av vaksinen mens frekvensen av positive testresultater falt under to prosent. I følge data fra det israelske Helsedepartementet har 5,150,505 personer fått minst den første dosen av vaksinen, og 4,480,810 har fått begge dosene. I mellomtiden lå den positive testraten på 1,9%, og fortsatte den bratte nedgangen siden januar, da den var over 10%. Antall alvorlige tilfeller utgjorde 558. De inkluderte 244 klassifisert som kritiske med 206 pasienter i respirator. Antall alvorlige saker nådde en topp på 1.237 den 17. januar og var sist under 600 den 25. desember. Det var 21.143 aktivt rapporterte tilfeller i Israel fra fredag morgen, inkludert 1225 nye bekreftede infeksjoner på torsdag, og samlet antall tilfeller siden pandemien startet til 826.217.

Selv under en pandemi husk skapelsens skjønnhet

Skaperverkets skjønnhet er ikke på 10-på-topp-listen i folks bevissthet akkurat nå. Det som dominerer er det stygge, grusomme, onde. Avisen jeg leser, The New York Times, er for det meste fylt av historier om gjennomgripende ødeleggelser: overfylte helseintitusjoner, coronavirustilfeller som eksploderer i USA, fullstendig nedstegning for Indias 1,8 milliarder innbyggere, og millioner av desperate og fattige flyktninger klemt inne som sardiner idet de hjelpeløse venter på at coronaviruset skal bryte ut med forferdelige følger for dem i deres overfylte skur- og teltleire.

Hvorfor snakke om skaperverkets skjønnhet i en tid som denne? Fordi de nysprugne påskeliljene og de spirende trærne minner oss om at naturen fremdeles gjør sine underverker. Fordi 1.Mosebok kapitel 9 forteller oss om Guds evige pakt med menneskeheten og med alle levende ting. Regnbuen som skinner gjennom skyene er Guds løfte om alltid å ta vare på oss og jorden.

Ødeleggelsen som finner sted nå er virkelig grusom. Vi må bekjempe den med all vår makt. Men dette vil gå over. Vi vil komme oss gjennom dette. Det er et tidsspørsmål før ødeleggelsen vil få sin slutt. Jeg tror at det å reflektere over skaperverkets skjønnhet kan gi oss et løft når det gjelder vårt sinn og være med på å berolige oss med at denne pesten vil opphøre.

Ingenting hjelper meg mer til å meditere over skapelsens skjønnhet enn vårt favoritt feriested langs Nicaraguan sjøen i det nordlige Maine hvor Arbutus og jeg drar hver sommer.

En morgen, for mer enn 20 år siden, kom jeg frem til mitt favorittsted hvor jeg har min daglige andaktstund - en stor hengekøye laget i Nicaragua - som svingte mellom nydelige bjørketrær langs Nicatousjøen. Der tenkte jeg på skapningens sjønnhet.

Noen få cummusskyer seilte over en klar blå himmel. solen danset på de glitrende bølgene, og den mjuke sommerbrisen drev inn.

Arbutus og jeg er veldig glad i å slippe unna hver sommer til dette isolerte stedet der ingenting annet enn lomens klagende rop bryter nattens stillhet. Noen uker med å gjøre nesten ingenting annet enn å fiske, plukke ville bær og sjekke om paret vårt med hekkende ørn beroliger sinnet vårt og fornyer vår kjærlighet etter måneder med hektisk arbeid.

Hengekøya er et yndet sted langs denne elskede innsjøen.  Nesten hver gang jeg slår meg ned i dens mjuke folder, flommer en djup takknemlighet til Gud over meg. Når jeg ser bjørkebladene som rører seg i brisen, og skyene som driver over den lyseblå himmelen, opplever jeg at blir fylt til randen av takknemlighet for overfloden av Guds velsignelse i livet mitt.

- Ron Sider (bildet), kanadiskfødt amerikansk teolog og sosial aktivist. Grunnlegger av Evangelicals for Social Action, en tenketank som søker å utvikle bibelske løsninger på sosiale og økonomiske problemer gjennom tro og sosial rettferdighet. Sider er æresprofessor i teologi og er pastor innen det anabaptistiske kirkesamfunnet Canadian Brethren in Church, og tilhører Oxford Circle Mennonite Church. Han og familien bor i Lansdale, Pennsylvania. Ron Sider er blitt 80 år.

Utdrag fra en bloggartikkel skrevet av Ron Sider. Norsk oversettelse:. Bjørn Olav Hansen (c)