Noen investerte i livet mitt og fundamentet for resten av livet mitt ble lagt

Etter å ha skrevet gårsdagens artikkel om "Min beste investering min generasjon kan gjøre", ble jeg sittende stille. Noen har investert i mitt liv også! Noen hadde tro på en ung gutt som nettopp hadde blitt en kristen. Vi skriver tidlig 1970-tall. Jeg dro på min første 'lederskole' i regi av Norges kristelige student- og skoleungdomslag - nå Laget.

Stedet var Sagavoll Folkehøgskole i Gvarv i Telemark. 'Lederskolen' la et grunnlag som har fulgt meg hele livet siden. Der traff jeg lagspresten Anders Moen Kvalsnes. Han holdt bibeltime over temaet: 'Betydningen av en stille stund'. For aller første gang lært jeg om betydningen av et personlig bønne- og andaktsliv. Sette av tid hver dag alene med Jesus. Jeg skulle så gjerne ha fått takke ham personlig for den undervisningen, men kjenner ikke hans adresse eller om han lever. Undervisningen til Moen Kvalsnes førte senere til mitt engasjement i nasjonalt og internasjonal bønnebevegelse. 

På Sagavoll traff jeg også for første gang Anders Aanje, legen som skulle bli en nær personlig venn. Jeg husker fremdeles tema for hans bibeltime: 'Han skal vokse. Jeg skal avta'. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, og budskapet Anders ga den gangen har jeg båret med meg siden. Det har også vært helt grunnleggende for mitt liv.

Men det var altså noen som så betydningen av å sende en ung gutt på lederskole! Det var lagsekretær Øystein Reinsberg. Takket være ham fikk jeg del i noe som har fulgt meg hver eneste dag siden. Her er jeg i en alder en 63 år, og det jeg fikk med meg fra 'lederskolen' i regi av Laget, har vært og er et fundament jeg har bygget mitt liv på.

Nå er det min tid til å investere i en ung mann eller en ung kvinne og gi dem de samme mulighetene jeg fikk, fordi en voksen så mulighetene i den tidens unge. 

"Gi det videre!"

En redegjørelse: Hva jeg legger i begrepene 'kontemplasjon' og 'Kristus-mystikk', del 2

Som jeg skrev i forrige artikkel er kristen kontemplasjon forankret og knyttet til Bibelen. Det handler om å lytte til Guds røst i Skriften, derfor er kristen kontemplasjon uten daglig lesning av Bibelen, og uten å bruke Bibelen når man har sin stille stund med Gud, umulig. Vi henter nærring fra Ham som er Livets brød, Jesus.

Et annet ord for 'kontemplasjon' på norsk  er å grunne. De gamle snakket om å 'grunne på Ordet'. Det er det samme jeg snakker om når jeg bruker ordet 'kontemplasjon'.

For min egen del henter jeg åndelig næring to steder: Gjennom den daglige bibellesningen og ved å ta del i nattverden.

Det finnes en stor iboende kraft og styrke i De hellige skrifter, i Bibelen. Den utgjør kirkens støtte og energi og gir Guds barn styrke i troen, næring til sjelen og den er en ren og uforgjengelig kilde for det åndelige livet. Så heter det da også: "For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer." (Hebr 4,12)

Min egen vei inn i kontemplasjon har først og fremst to hovedkilder:

Norges kristelige student- og skoleungdomslag - Laget
Edin Løvås

Det var på en ledertreningssamling i Gvarv i Telemark at jeg i min første tid som kristen ble introdusert for betydningen av å ha en daglig stille stund med Jesus. Han som introduserte meg for dette var daværende skoleungdomsprest Anders Moen Kvalsnes. For det er jeg ham evig takknemlig, Det har betydd alt for meg, og vært en slik kilde til et rikt åndelig liv.

Men det som skulle bli så frigjørende for meg var møtet med Edin Løvås og hans 'Jesusmeditasjon', tidlig på1980-tallet.

Det er mange måter å lese Bibelen på. Den kan blant annet leses akademisk, eller for å finne argumenter for å slåss med andre i sosiale medier. Noe annet er den kontemplative lesningen av Bibelen, og her kommer 'Jesusmeditasjonen' til Edin inn.

Den er bygget opp rundt tre ord: SE, BE og TILBE.

Man setter seg godt til rette - ikke for godt, kunne Edin spøkefullt legge til. Man finner frem Bibelen sin, og aller helst evangeliene. 'Jesusmeditasjon', handler først og fremst om Jesusfortellingene: Hans ord, Hans lignelser. Så leser man en kort tekst. Deretter lukker man øynene og lever seg inn i fortellingen man har lest. For eksempel fortellingen om Jesus og den samaritanske kvinnen. Man kan for eksempel tenke seg at man setter seg ved brønnen og lytter til samtalen mellom Jesus og kvinnen. Man lever seg inn i den. Kanskje man fester blikket på Jesus. Ser ansiktstrekkene Hans når Han taler? Kanskje man kjenner på at det er en varm dag? Kanskje man kjenner på at man er sliten?

Dette er noe helt annet enn å nærme seg Bibelen på intellektuelt. Og dette er den eneste måten jeg personlig kjenner som har ført til at jeg faktisk husker det jeg har lest, fordi jeg har levd meg inn i teksten. På denne måten følger bibelteksten meg hele dagen.

Så finner jeg noe i teksten jeg kan be for. I det tilfellet jeg nevner: mennesker som sliter med relasjoner. Og til slutt har jeg via teksten funnet noe jeg kan takke for og tilbe Jesus for.

Dette behøver ikke ta lang tid hver dag, men har vært helt avgjørende for mitt åndelige liv.

Det finnes bøker av Edin Løvås og Sven Aasmundtveit med god veiledning for hvordan dette kan gjøres, og med forslag til tekster som kan leses. De anbefales på det aller varmeste.

(fortsettes)