Macron markerer 80 år siden deportasjonen av franske jøder, og lover å motsette seg antisemittisme i dag.
Påfølgende franske presidenter har fulgt Jacques Chiracs initiativ i 1995 med å erkjenne landets medvirkning til Holocaust. Men ingen gjorde det mer intimt enn Emmanuel Macron søndag i Pithiviers nær Paris, da han beskrev følelsene av svik og sjokk som føltes av franske jøder som franske myndigheter overga til å bli myrdet.
"I de introduksjonskamrene til leirene," sa Macron om steder som Pithiviers, en gammel togstasjon som ble brukt til å holde og sende jøder til Auschwitz, "visket fransk-jødiske familier ord på jiddisk for å berolige seg selv, og sa at Frankrike aldri ville gjøre dette til dem. Likevel var det det Frankrike gjorde.»
Macron talte ved innvielsen av et nytt Holocaust-museum i Pithiviers, en by 50 mil sør for Paris hvis togstasjon var det nest største punktet for deportering av jøder til Auschwitz. Der gjentok Macron erkjennelsen av at franske myndigheter hadde vært medskyldige i drapet på rundt 77 000 lokale jøder. Han sverget også å fortsette å bekjempe antisemittisme i dag.
"Disse mørke timene har for alltid satt flekker på vår historie," sa Macron ved innvielsen av minnemuseet som har kostet tre millioner dollar i Pithiviers. "Frankrike på den tiden begikk det utilgivelige."
Chirac var den første presidenten som erkjente medvirkningen til Vichy-regimet, en semi-autonomi satt opp av nazistiske okkupasjonsstyrker i en del av Frankrike, og andre samarbeidspartnere i drapet på rundt 25 % av de franske jødene.
Vichy-regimet, la Macron til, "forrådte sine egne barn for åtte tiår siden og leverte dem til deres mordere. Frankrike har nå en plikt, for å forbli tro mot seg selv, til å erkjenne dette og fortsette kampen mot dagens antisemittisme.»
Museet han innviet søndag holder til i den historiske togstasjonen i Pithiviers. Det 4300 kvadratmeter store rommet er delt inn i tre deler, bestående av en permanent utstilling, et atrium og et læringssenter.
Den permanente utstillingen viser rundt 100 bilder av deportasjoner fra 1941, blant de første som fant sted i Vest-Europa. Utstillingen inkluderer fotografier av ofre arrangert av vognene der de ble sendt direkte for å bli myrdet, for det meste i 1942.
Innvielsen er en av flere begivenheter til minne om 80-årsjubileet for deportasjonene fra Frankrike, hvor den mest kjente og største av disse handlingene fant sted på Vel d’Hiv stadion i Paris.
En egen markering ble holdt på Vel d’Hiv minnested søndag. Det deltok statsminister Élisabeth Borne, datteren til en Holocaust-overlevende. Hun sa i talen sin at "mot betyr å erkjenne og minnes det." Hun sa også at "kampen mot antisemittisme aldri vil opphøre."
Frankrikes historie legger et moralsk ansvar på det for å bekjempe antisemittisme, sa Yonatan Arafi, president for CRIF-paraplygruppen av franske jødiske samfunn, under arrangementet.
"Anti-semittisme er fremdeles til stede, fortsatt i dag, i Frankrike. Det er utbredt blant islamister, konspirasjonsteoretikere, antisionister, Holocaust-fornektere på ytre høyre og ytre venstre, "sa han." Antisemittisme har mange ansikter.
- Jewish Telegraphic Agency/Cnaan Liphshiz/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Billedtekst: Frankrikes president Emmanuel Macron, som krysser armene, besøker Pithiviers Holocaust-museet i Frankrike, 17. juli 2022. (Christophe Petit Tesson / Pool / AFP via Getty Images)
