Gud fjernet Stalin like før han skulle deportere millioner av jøder

I går gjenga jeg en artikkel om hvordan Gud grep inn og reddet jødene i Sovjetunionen fra en moderne Haman, nemlig Josef Stalin. Det skjedde under Purim-festen i 1953. Gud fjernet tyrannen Stalin før han fikk iverksatt deportasjonene av millioner av jøder i det sosialistiske sovjetsamveldet. En av mine lesere etterlyste mer dokumentasjon, og det fant en annen leser frem. Den artikkelen var så interessant at jeg har valgt å oversette den til norsk, og gjengir den her:

"En rapport som ble sirkulert for en tid siden om at Stalin planla å deportere alle jødene i Sovjetunionen til Birobidjan og at han døde i et anfall av raseri da marskalk Klementi Voroshilov motsatte seg planen hans, ble bekreftet av P.K. Ponomarenko, sovjetisk ambassadør i Polen, ifølge en artikkel i Paris-Soir, en mye lest fransk avis.

Paris-avisen redegjorde i en artikkel publisert forrige fredag at ambassadør Ponomarenko ga detaljene til en gruppe polske kommunistiske journalister i Warszawa. I følge artikkelen kalte Stalin inn 25 medlemmer av det sovjetiske presidiet i februar 1953 like etter avsløringen av «legenes komplott» mot sentrale sovjetiske ledere. Artikkelen sa at Stalin kunngjorde på denne konferansen at han planla å sende alle russiske jøder til Birobidjan, den såkalte autonome jødiske republikken som er mer enn 4828 kilometer fra Moskva.

Stalin sa at han gjorde det, ifølge artikkelen, på grunn av det «sionistiske og imperialistiske» komplott mot Sovjetunionen og mot Stalin. Lazar M. Kaganovich, det "eneste jødiske medlemmet" som var tilstede, spurte om planen inkluderte alle jøder i Russland, og Stalin svarte at et "visst utvalg" ville bli foretatt.

Avisartikkelen rapporterte at V. M. Molotov, daværende sovjetisk utenriksminister – som har en jødisk kone – sa med «skjelvende» stemme at en slik deportasjon ville ha en «beklagelig» effekt på verdensopinionen. På dette tidspunktet, ifølge historien, kastet marskalk Voroshilov sitt kommunistpartikort på bordet og sa: «Hvis et slikt skritt blir tatt, ville jeg skamme meg over å forbli medlem av vårt parti, som vil bli fullstendig vanæret. «Stalin, i raseri, brølte: «Kamerat Klementi, det er jeg som skal bestemme når du ikke lenger har rett til å beholde medlemskortet ditt.»

Artikkelen rapporterte at, med møtet i full oppløsning, falt Stalin på gulvet, rammet. Lavrenti Beria, daværende sjef for det hemmelige politiet, kom seg på beina, danset rundt Stalins nedbøyde form og ropte lykkelig: «Vi er fri. Endelig! endelig!" Legene ankom noen minutter senere og diktatoren ble ført til rommene hans hvor han ble værende til hans død ble kunngjort i mars.

Kilde: The Jewish Telegraphed Agency, 10.juni 1957/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

80 år siden jødedeportasjonene i Frankrike - museum innviet

Macron markerer 80 år siden deportasjonen av franske jøder, og lover å motsette seg antisemittisme i dag.

Påfølgende franske presidenter har fulgt Jacques Chiracs initiativ i 1995 med å erkjenne landets medvirkning til Holocaust. Men ingen gjorde det mer intimt enn Emmanuel Macron søndag i Pithiviers nær Paris, da han beskrev følelsene av svik og sjokk som føltes av franske jøder som franske myndigheter overga til å bli myrdet.

"I de introduksjonskamrene til leirene," sa Macron om steder som Pithiviers, en gammel togstasjon som ble brukt til å holde og sende jøder til Auschwitz, "visket fransk-jødiske familier ord på jiddisk for å berolige seg selv, og sa at Frankrike aldri ville gjøre dette til dem. Likevel var det det Frankrike gjorde.»

Macron talte ved innvielsen av et nytt Holocaust-museum i Pithiviers, en by 50 mil sør for Paris hvis togstasjon var det nest største punktet for deportering av jøder til Auschwitz. Der gjentok Macron erkjennelsen av at franske myndigheter hadde vært medskyldige i drapet på rundt 77 000 lokale jøder. Han sverget også å fortsette å bekjempe antisemittisme i dag.

"Disse mørke timene har for alltid satt flekker på vår historie," sa Macron ved innvielsen av minnemuseet som har kostet tre millioner dollar i Pithiviers. "Frankrike på den tiden begikk det utilgivelige."

Chirac var den første presidenten som erkjente medvirkningen til Vichy-regimet, en semi-autonomi satt opp av nazistiske okkupasjonsstyrker i en del av Frankrike, og andre samarbeidspartnere i drapet på rundt 25 % av de franske jødene. 

Vichy-regimet, la Macron til, "forrådte sine egne barn for åtte tiår siden og leverte dem til deres mordere. Frankrike har nå en plikt, for å forbli tro mot seg selv, til å erkjenne dette og fortsette kampen mot dagens antisemittisme.»

Museet han innviet søndag holder til i den historiske togstasjonen i Pithiviers. Det 4300 kvadratmeter store rommet er delt inn i tre deler, bestående av en permanent utstilling, et atrium og et læringssenter.

Den permanente utstillingen viser rundt 100 bilder av deportasjoner fra 1941, blant de første som fant sted i Vest-Europa. Utstillingen inkluderer fotografier av ofre arrangert av vognene der de ble sendt direkte for å bli myrdet, for det meste i 1942.

Innvielsen er en av flere begivenheter til minne om 80-årsjubileet for deportasjonene fra Frankrike, hvor den mest kjente og største av disse handlingene fant sted på Vel d’Hiv stadion i Paris.

En egen markering ble holdt på Vel d’Hiv minnested søndag. Det deltok statsminister Élisabeth Borne, datteren til en Holocaust-overlevende. Hun sa i talen sin at "mot betyr å erkjenne og minnes det." Hun sa også at "kampen mot antisemittisme aldri vil opphøre."

Frankrikes historie legger et moralsk ansvar på det for å bekjempe antisemittisme, sa Yonatan Arafi, president for CRIF-paraplygruppen av franske jødiske samfunn, under arrangementet.

"Anti-semittisme er fremdeles til stede, fortsatt i dag, i Frankrike. Det er utbredt blant islamister, konspirasjonsteoretikere, antisionister, Holocaust-fornektere på ytre høyre og ytre venstre, "sa han." Antisemittisme har mange ansikter.

- Jewish Telegraphic Agency/Cnaan Liphshiz/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

 Billedtekst: Frankrikes president Emmanuel Macron, som krysser armene, besøker Pithiviers Holocaust-museet i Frankrike, 17. juli 2022. (Christophe Petit Tesson / Pool / AFP via Getty Images)

Krystallnatten og det norske jødehatet

I kveld tenner vi et lys for å minnes alle jøder som ble drept i nazistenes utryddelsesleire. Natten mellom 9.-10. november er en beksvart natt i verdenshistorien. I år er det 80 år siden opptakten til grufullhetene. De ble innledet med den såkalte 'Krystallnatten'. Natten mellom 9.-10. november i blir i år enda mørkere, siden det nå er blitt kjent at det påhviler en enda større skyld for jødeutryddelsene over Norge. Nye opplysninger som fremkommer i den nye boken til Marte Michelet, viser at flere i Hjemmefrontens ledelse visste om at norske jøder skulle deporteres tre måneder før det skjedde og at biskopen i Oslo, Eivind Berggrav, må ha blitt advart om at norske jøder skulle deporteres. Den norske kirke kunne ha reddet jøder fra den visse død i konsentrasjonsleirene, men gjorde ingen verdens ting.

Norge har som nasjon absolutt ingen ting å skryte av når det gjelder å verne om sin jødiske befolkning. Og antisemittismen finnes der latent og åpenbar i deler av den norske befolkningen den dag i dag.

Krystallnatten var en nøye planlagt aksjon fra nazistenes side. Jødehatet nådde nå en ny høyde. Krystallnatten markerer nemlig overgangen fra diskriminering av den jødiske befolkningen i Tyskland til utryddelse av alle jøder i Det tredje riket. Denne natten  for 80 år siden gikk nazistske stormtropper løs på jøder og alt jødisk i Tyskland, og antente jødehatet i nasjon etter nasjon.

Jødehatet fantes også i Norge, også blant ledelsen for 'gutta på skauen'. Hjemmefrontens leder, Jens Christian  Hauge, omtalte en jødisk fange på Grini i nedlatende ordelag, og skrev at det er en himmelvid forskjell på å holde på jødenes rett og å like dem.

Det er også et faktum at ledelsen for Hjemmefronten nedprioriterte å hjelpe norske jøder med å flykte til Sverige, og at jødene var tvunget til å måtte betale for å få hjelp til å flykte. Det er også et faktum at når de nordmenn som overlevde nazistenes utryddelsesleire, skulle hentes hjem, fikk norske jøder ikke være med de hvite bussene tilbake til Norge. Hjemmefrontens transportsjef begrunnet det faktum at jøder måtte betale for å bli hjulpet med å flykte til Sverige, slik: 'Våre egne skulle ikke betale for transporten'. Med andre ord: de norske jødene var ikke våre egne.

Biskop Berggrav, som nå i følge forfatteren Marte Michelet, sannsynlig visste mer om de norske jødenes skjebne lenge før grufullhetene inntraff, gjør ikke situasjonen bedre med hensyn til den skyld som hviler over det norske folk.  Når den godeste biskopen skulle forklare at selve kampskriftet fra Den norske kirke mot nazismen - Kirkens grunn  - ikke nevnte overgrepene mot jødene med et eneste ord, svarte kirkens mann at ved å bringe jødenes sak inn 'ville vi bare oppnå at våre egne linjer ble mindre enkle og mindre klare.'

Slik sviktet Den norske kirke når det virkelig gjaldt.

Svikter den jødene i dag med sine mange utspill mot Israel?

Jødehatet i Norges finnes. Og ikke bare blant islamister som Arfan Bhatti. Det finnes i det norske folk, blant muslimer og kristne. Det finnes i form av konspirasjonsteorier som spres på nettet - også av kristne, om at jøder står bak det ene og det andre. Jeg merker meg at selv blant enkelte 'Israels-venner' spres disse konspirasjonsteoriene, mest sannsynlig fordi de ikke tar seg bryet med å sjekke killdene før de publiserer de på sosiale medier.

Norge trenger modige menn og kvinner som står opp mot jødehatet i alle dets avskyggninger. Enten det er i form av karikaturtegninger som sprer myter om jøder, eller det skjer i form av antisemittisme eller antisionisme.

Tenner du et lys og setter det i vinduet i kveld så alle kan se det?