Gud fjernet Stalin like før han skulle deportere millioner av jøder

I går gjenga jeg en artikkel om hvordan Gud grep inn og reddet jødene i Sovjetunionen fra en moderne Haman, nemlig Josef Stalin. Det skjedde under Purim-festen i 1953. Gud fjernet tyrannen Stalin før han fikk iverksatt deportasjonene av millioner av jøder i det sosialistiske sovjetsamveldet. En av mine lesere etterlyste mer dokumentasjon, og det fant en annen leser frem. Den artikkelen var så interessant at jeg har valgt å oversette den til norsk, og gjengir den her:

"En rapport som ble sirkulert for en tid siden om at Stalin planla å deportere alle jødene i Sovjetunionen til Birobidjan og at han døde i et anfall av raseri da marskalk Klementi Voroshilov motsatte seg planen hans, ble bekreftet av P.K. Ponomarenko, sovjetisk ambassadør i Polen, ifølge en artikkel i Paris-Soir, en mye lest fransk avis.

Paris-avisen redegjorde i en artikkel publisert forrige fredag at ambassadør Ponomarenko ga detaljene til en gruppe polske kommunistiske journalister i Warszawa. I følge artikkelen kalte Stalin inn 25 medlemmer av det sovjetiske presidiet i februar 1953 like etter avsløringen av «legenes komplott» mot sentrale sovjetiske ledere. Artikkelen sa at Stalin kunngjorde på denne konferansen at han planla å sende alle russiske jøder til Birobidjan, den såkalte autonome jødiske republikken som er mer enn 4828 kilometer fra Moskva.

Stalin sa at han gjorde det, ifølge artikkelen, på grunn av det «sionistiske og imperialistiske» komplott mot Sovjetunionen og mot Stalin. Lazar M. Kaganovich, det "eneste jødiske medlemmet" som var tilstede, spurte om planen inkluderte alle jøder i Russland, og Stalin svarte at et "visst utvalg" ville bli foretatt.

Avisartikkelen rapporterte at V. M. Molotov, daværende sovjetisk utenriksminister – som har en jødisk kone – sa med «skjelvende» stemme at en slik deportasjon ville ha en «beklagelig» effekt på verdensopinionen. På dette tidspunktet, ifølge historien, kastet marskalk Voroshilov sitt kommunistpartikort på bordet og sa: «Hvis et slikt skritt blir tatt, ville jeg skamme meg over å forbli medlem av vårt parti, som vil bli fullstendig vanæret. «Stalin, i raseri, brølte: «Kamerat Klementi, det er jeg som skal bestemme når du ikke lenger har rett til å beholde medlemskortet ditt.»

Artikkelen rapporterte at, med møtet i full oppløsning, falt Stalin på gulvet, rammet. Lavrenti Beria, daværende sjef for det hemmelige politiet, kom seg på beina, danset rundt Stalins nedbøyde form og ropte lykkelig: «Vi er fri. Endelig! endelig!" Legene ankom noen minutter senere og diktatoren ble ført til rommene hans hvor han ble værende til hans død ble kunngjort i mars.

Kilde: The Jewish Telegraphed Agency, 10.juni 1957/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Israels vokter blunder ikke og sover ikke!

Ved solnedgang denne kvelden innledes årets Purimfest og den varer frem til solnedgang i morgen. Det finnes vel knapt noe mer viktig enn å feire Purim i 2023. Ikke siden staten Israels gjenopprettelse i 1948 har jødehatet vært sterkere. Ikke nok med at antisemittismen brer om seg, og fortsatt har en sterk posisjon i visse deler av kirken, så truer Iran med utslettelse av landet, og palestina-araberne vil ha et jøderent Palestina.

Derfor feirer jødene Purim! Selve minnedagen om utfrielsen av det jødiske folk fra det eldgamle persiske imperiet og planene til den onde Haman om å utrydde alle jødene. Herren, Israels vokter, sover ikke, og slumrer ikke! Han våker over sitt ord og setter det i verk! Løftene til det jødiske folk har Han ikke glemt, og heller ikke trukket tilbake. De er evige.

I dag heter ikke Israels fiende Haman, men Hamas med sine mange 'slektninger'. Historien om Purim kan du lese i Esters bok. Kanskje en bok å lese nå i Fastetiden? Boken forteller oss om hvordan jødene reagerte på Haman's planer om å utrydde dem. Dronning Ester fastet før hun gikk inn til kongen, og derav har vi begrepet 'Esterfaste', en faste som varer i tre dager. I jødisk tradisjon er dagen før 'Purim' Ta'anit Ester, som nettopp skal minne dem om disse tre dagene.

For tre år siden på denne tiden leste jeg en oppsiktsvekkende artikkel i Karmel Israels Nytt, om hvordan Gud reddet jødene i Sovjetunionen fra en moderne Hamans klør, nemlig Josef Stalin. Artikkelen var så interessan at jeg gjengir den på nytt her:

"Natt til 2. mars 1953 ble Sovjetunionens mektige tyrann Josef Stalin rammet av hjerneslag. Han døde den 5. mars, like før han skulle sette i gang deportasjoner av flere millioner jøder til Sibir og Kaukasus. Hans død inntraff på den jødiske høytiden purim som feires til minne om at antisemitten Haman ble drept før han rakk å utrydde Persias jøder for 2500 år siden'.

Når jeg leser disse ordene tenker jeg på Salme 121,5:

'Se, han blunder ikke og sover ikke. ISRAELS VOKTER!'

Josef Stalin hatet jødene. Han fabrikerte et rykte om at Sionistorganisasjonen Joint hadde bestemt seg for å ødelegge det russiske folk. Stalin mente at de hadde sine agenter og amerikanske imperialistlakeier over alt i samfunnet og hadde forgiftet Sovjetunionens ideologi.

Med Stalins død ble det ikke noe av deportasjonene."

Purim, Stalin og dronning Ester

Når disse linjene skrives er den jødiske høytiden Purim over for i år. Den begynte ved solnedgang 9.mars og ble avsluttet ved solnedgang i dag, 10.mars.  Dette er den fjortende dagen av måneden Adar i den hebraiske kalenderen. Neste år faller den på lørdag 27.februar.

Jeg har gjort meg noen tanker, mens jeg har hvilt på sofaen i dag. Dagen er jo til minne om skjebnesvangre dager i den jødiske historien. Vi finner historien beskrevet i Esters bok.

Ikke siden staten Israels gjenopprettelse i 1948 har jødehatet vært sterkere. Ikke nok med at antisemittismen brer om seg, og fortsatt har en sterk posisjon i visse deler av kirken, så truer Iran med utslettelse av landet, og palestina-araberne vil ha et jøderent Palestina.

Derfor feirer jødene Purim! Selve minnedagen om utfrielsen av det jødiske folk fra det eldgamle persiske imperiet og planene til den onde Haman om å utrydde alle jødene. Herren, Israels vokter, sover ikke, og slumrer ikke! Han våker over sitt ord og setter det i verk! Løftene til det jødiske folk har Han ikke glemt, og heller ikke trukket tilbake. De er evige.

I dag heter ikke Israels fiende Haman, men Hamas med sine mange 'slektninger'. Historien om Purim kan du lese i Esters bok. Kanskje en bok å lese nå i Fastetiden? Boken forteller oss om hvordan jødene reagerte på Haman's planer om å utrydde dem. Dronning Ester fastet før hun gikk inn til kongen, og derav har vi begrepet 'Esterfaste', en faste som varer i tre dager. I jødisk tradisjon er dagen før 'Purim' Ta'anit Ester, som nettopp skal minne dem om disse tre dagene.

I dag vil jeg dele med mine lesere noe jeg skrev 8. mars 2013. Da var det ganske nøyaktig 60 år siden Josef Stalin døde. Det skjedde i forbindelse med Purim:

I går fikk jeg Karmel - Israel Nytt i posten. Det er et av de mest interessante bladene jeg leser. I den nye utgaven av bladet, som bringer både nytt fra Israel og Midt-Østen, samt gode kommentarartikler, sto det å lese en oppsiktsvekkende artikkel om en av verdens mest grusomme massemordere: Josef Stalin. Hør bare:

'Natt til 2. mars 1953 ble Sovjetunionens mektige tyrann Josef Stalin rammet av hjerneslag. Han døde den 5. mars, like før han skulle sette i gang deportasjoner av flere millioner jøder til Sibir og Kaukasus. Hans død inntraff på den jødiske høytiden purim som feires til minne om at antisemitten Haman ble drept før han rakk å utrydde Persias jøder for 2500 år siden'.

Når jeg leser disse ordene tenker jeg på Salme 121,5:

'Se, han blunder ikke og sover ikke. ISRAELS VOKTER!'

Josef Stalin hatet jødene. Han fabrikerte et rykte om at Sionistorganisasjonen Joint hadde bestemt seg for å ødelegge det russiske folk. Stalin mente at de hadde sine agenter og amerikanske imperialistlakeier over alt i samfunnet og hadde forgiftet Sovjetunionens ideologi.

Med Stalins død ble det ikke noe av deportasjonene.

Den forunderlige historien om den jødiske dikteren Avraham Sutzkever

I går brukte jeg deler av dagen til å lese den utrolige historien om den jødiske poeten Avraham Sutzkever, slik den gjenfortelles i The Times of Israel.

Avraham Sutzkever som skrev på jiddish, sa at poesien hadde reddet hans liv, og han mente det bokstavelig. I 1944 måtte han og hans kone, Freydke, gå gjennom et minefelt for å nå et fly som skulle ta dem ut i frihet. De gikk etter rytmen av et dikt - kort, kort, lang og noen ganger lang, kort, lang.

Hans dikt om det pågående Holocaust i Vilnius i Litauen, som ble kalt Øst-Europas Jerusalem og hans rolle i å redde dyrebare jødiske tekster fra nazistene, førte til at de sovjetiske myndighetene, sannsynligvis etter ordre fra selveste Josef Stalin, sendte ikke bare en men to redningsgrupper inn i det naziokkuperte Litauen for å fly Sutzkevers til Moskva. To år senere var det hans oppgave å vitne på vegne av Sovjetunionen i Nürnberg-prosessen i Tyskland og sørge for at krigsforbryterne fikk sin dom.

Nå, nesten 10 år etter hans død i Israel i 2010, er den forunderlige livshistorien til herr og fru.Sutzkever blitt film. Filmen er laget av hans barnebarn, Hadas Kalderon-Sutzkever. Filmen har fått tittelen: Black honey - The Life and Poetry of Avraham Sutzkever.

Filmen dukumenterer livet i Vilna-ghettoen i Litauen, et helvete på jord. Bare 1 prosent av omlag 40.000 fanger overlevde. Et av diktene handler om læreren Mira, en hjerteskjærende historie om Mira Bernstein, som tok seg av barna til de jødene som ble myrdet. Diktene til Avraham holdt motet oppe hos fangene. Hjerteskjærende er det også å lese om hvordan Avraham's og Freydke's første barn ble tatt livet av med gift av nazistene. I 1943 klarte Avraham og hans kone å flykte fra ghettoen. En ikke-jødisk kvinne gjemte dem i sin potetkjeller inntil de klarte å slutte seg til motstandsbevegelsen.

Billedtekst: Avraham Sutzkever til høyre, rett før 2.verdenskrig brøt ut. Foto: The Times of Israel/JTA.

David Klassen - en troshelt, del 4

Her er fjerde og siste delen av den gripende historien om mennoniten David Klassen:

Etter at Josef Stalin (bildet) var død ble David Klassens fengselsstraff redusert til 10 år. I 1955 ble han derimot erklært uskikket til å sone lenger og satt fri fra fengselet. 19. oktober 1955 kunne han endelig vende hjem til familien som nå levde i den store byen Karaganda i det sentrale Kasakhstan.

Karaganda var blitt et hjem for mange deporterte russere og tyskere, blant dem også mennoniter og baptister. En baptistmenighet, hvor medlemmene i all hovedsak bestod av de som var blitt deportert hit hadde bestått siden grunnleggelsen i 1931. Den fikk faktisk legal status i 1946.

David Klassen begynte å gå på gudstjenester i denne baptistmenigheten, men han ble ikke medlem.

I desember 1956 dannet 19 tyskere som hadde tilhørt denne baptistmenigheten en ny tysk Mennonite Brethren menighet. Samme år ble tyskerne i Sovjetunionen satt fri fra de stedene hvor de var blitt deportert, og kunne nå slå seg ned der de ønsket. Mange av dem flyttet til Karaganda, og den mye menigheten vokste raskt.

I 1957 ble 257 mennesker døpt og lagt til menigheten! David og Sara ble medlemmer av menigheten i mai samme år. 16. juni 1957 ble David og to andre brødre ordinert til forkynnere, og i september, ble David også valgt til eldste i menigheten. Den store forsamlingen møttes til gudstjenester på flere steder samtidig, ikke noe hus var stort nok for dem til å kunne samles under ett. Søknaden om å få registret menigheten mislykkes.

I 1958 brøt en ny bølge av forfølgelse inn over alle trossamfunn i Sovjetunionen. Mennonite-menigheten i Karaganda fortsatte å komme sammen, men dens ledere måtte betale en høy pris. David Klassen ble først dømt til å betale en svært høy bot. Det nektet han. 20. august 1962 ledet han en høsttakkefest i et privat hjem hvor menigheten var kommet sammen. 29. september ble han så arrestert for tredje gang, ene og alene på grunn av sin tro. Han avviste å si seg enig i det han var anklaget for, og ble dømt til tre års fengsel i høyrisiko-fengsel.

I arbeidsleiren ble David Klassen satt til å rengjøre søppelbinger. Etter 20 måneder i denne leiren ble sikkerhetsrestriksjonene lettet noe på for hans vedkommende. Endelig, 30. april 1965, fikk David Klassen beskjed om at Sovjetunionens Høyesterett hadde rehabilitert ham. Uventet ble han løslatt tidlig og kom hjem samme dag.

Han vendte hjem til menighet og familie. Rett etterpå valgte menigheten et nytt lederskap, men David fortsatte sitt arbeid i menigheten og det større menighetsfellesskapet og var høyt respektert både som person og som forkynner.

David Klassen døde 91 år gammel i Karaganda med hele familien rundt seg. Hans liv er et sterkt vitnesbyrd om en uredd og trofast menighetsmann og forkynner.

Stalin døde på Purim for 60 år siden like før han skulle deportere jødene!

I går fikk jeg Karmel - Israel Nytt i posten. Det er et av de mest interessante bladene jeg leser. I den nye utgaven av bladet, som bringer både nytt fra Israel og Midt-Østen, samt gode kommentarartikler, sto det å lese en oppsiktsvekkende artikkel om en av verdens mest grusomme massemordere: Josef Stalin. Hør bare:

'Natt til 2. mars 1953 ble Sovjetunionens mektige tyrann Josef Stalin rammet av hjerneslag. Han døde den 5. mars, like før han skulle sette i gang deportasjoner av flere millioner jøder til Sibir og Kaukasus. Hans død inntraff på den jødiske høytiden purim som feires til minne om at antisemitten Haman ble drept før han rakk å utrydde Persias jøder for 2500 år siden'.

Når jeg leser disse ordene tenker jeg på Salme 121,5:

'Se, han blunder ikke og sover ikke. ISRAELS VOKTER!'

Josef Stalin hatet jødene. Han fabrikerte et rykte om at Sionistorganisasjonen Joint hadde bestemt seg for å ødelegge det russiske folk. Stalin mente at de hadde sine agenter og amerikanske imperialistlakeier over alt i samfunnet og hadde forgiftet Sovjetunionens ideologi.

Med Stalins død ble det ikke noe av deportasjonene.

Jeg vil anbefale mine lesere om å abonnere på Karmel Israel Nytt. Det utkommer med 24 nr i året. Du kan bestille det her: joskaala@online.no

En mil fra Josef Stalins fødested finnes Georgias mest hurtigvoksende menighet!

Visste du at den mest hurtigvoksende menigheten i Georgia i Sentral-Asia finnes i hjembyen til Josef Stalin? Det er jo en viss ironi at i byen til massemorderen som ville utrydde alle kristne i daværende Sovjetunionen, finnes det en hurtigvoksende baptistmenighet.

I Gori, som ligger 75 kilometer vest for hovedstaden Tbilisi ved elvene Mtkvari og Store Liakvhi, finnes denne baptistmenigheten, og menighetsbygget finnes bare en mil fra det stedet hvor den grusomme diktatoren ble født og vokste opp. Denne menigheten driver et flott oppsøkende arbeid, og ser svært mange komme til tro. Den har de siste årene vokst ti ganger sin egen størrelse. Blant annet arbeider den i flyktningeleirene som er opprettet av FN, og hvor tusener fremdeles oppholder seg.

På bildet ser du noen av menighetens ungdomsledere samlet til et kurs nå i mars. Her sammen med menighetens pastor Vissarion.