Gud hadde en overraskelse på lur

I går møtte jeg til avtalt time hos øyespesialist på sykehuset. Til en ny runde med injeksjoner direkte i øyeeplet, for å stanse blødninger og væskeansamlinger jeg har i begge øynene mine. Jeg har gjort dette i flere runder før, men da bare på det ene øyet, men etter forrige konsultasjon på sykehuset ble det konstatert at bååde blødningene og væskeansamlingene hadde forverret seg - og nå i begge øynnene.

Det var en nedslående beskjed å få, så når jeg møtte på sykehuset i går, hadde jeg stålsatt meg for nye sprøytesttikk i øyeeplet. etter å ha gått gjennom synstesten ser øyespesialisten på meg, og med et stort og varmt smil om munnen, sa han: 'Jeg har gode nyheter til deg! Du trenger ingen nye injeksjoner. Blødningene og væskeansamlingene har ikke forverret seg siden sist, så du kan komme tilbake til en ny kontroll om tre måneder. Kanskje den da har gått ytterligere tilbake.'

Bedre nyheter kunne jeg ikke fått i går! Jeg merket at noen ba for meg. Jeg ble tatt imot av en fantastisk lege, så tilstedeværende for pasienten, morsom, avvæpnende, trygg at det var en opplevelse i seg selv å møte ham. Da jeg skulle bestille ny time i resepsjonen etterpå ba jeg om å få ham neste gang!

Det hører med til historien at jeg sa til Herren idet vi kjørte til sykehuset: 'Tenk om du kunne gjøre et under for meg?' Så gjorde Han det for meg.

Nå trenger jeg et nytt under: smertene på grunn av Parkinson er blitt mye mer intense. Særlig om nettene. Det er nytt og har pågått noen uker. I natt våknet jeg halv fem av så intense smerter at det var nesten ikke til å holde ut. Smertestillende hjelper ikke. Kanskje noen vil be for dette i tiden fremover? Kanskje Gud har en overraskelse til på lur!

Dette opptar meg for tiden

Når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre må vi være forberedt på det uventede! Med Den Hellige Ånd er det alltid et overraskelsesmoment. Den Hellige Ånd er nøye knyttet sammen med ordet 'plutselig', som på pinsefestens dag i Jerusalem.

Derfor ber jeg om å være fleksibel, være villig til endring, formbar - ikke statisk, ikke full av kritikk, ikke grinete. 

Jeg ber om å være villig til å la meg overraske.

Med alderen er jeg blitt redd for å bli satt, rigid, fordomsfull, en bedreviter.

Derfor ber jeg: Blås Hellige Ånd og gjør meg levende!

Jeg vil være der Ånden beveger seg over vannene!

I går hadde Herren en overraskelse til meg!

I går kveld hadde Gud en overraskelse til meg. For noen dager siden ba May Sissel og jeg en av dagens tidebønner, og jeg merket meg en setning i denne salmen som jeg tenkte jeg ville vende tilbake til og grunne mer over. Dessverre noterte jeg ikke ned hvilken salme det var, men jeg husket litt av ordlyden. I går sarre jeg meg ned for å lete den fram ved hjelp av en Bibelordbok. Da plinger det i telefonen min, og inn kommer det en melding fra en venn av meg fra Oslo. Frank ville dele et vakkert bilde han hadde tatt, og knyttet det til et bibelvers. Ikke et hvilket som helst vers, men akkurat det verset jeg lette etter! Tilfeldig? Nei, gudfeldig! 

Setningen er hentet fra Salme 89, og vers 16: 

"De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre."

Jeg har tenkt mye på dette i det siste: Vi bokstavelig talt drukner i informasjon. Gjennom aviser, radio, TV og sosiale medier. Nyhetsbildet er dramatisk og dystert, og det er lett som forbeder å fokusere på dagsaktuelle hendelser  og omgjøre dem til bønneemner. Det er ikke nødvendigvis noe galt med dette. Men da er det lett å bli nedtrykt. 

Viktigere enn dette er å få himmelske nyheter og informasjon fra Tronrommet! Få del i Guds tanker og planer, og be med dem som utgangspunkt! Da forandres ikke bare perspektivet - da forandres alt!

Hvem er 'de' som vandrer i lyset fra Guds ansikt? De som har vendt ansiktet mot Ham i lovprisning og tilbedelse! Hele verset lyder nemlig slik: "Salig er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset av ditt ansikt, Herre."

De virkelige spørsmålene og dagens overraskelser

"Fremmet jeg fred i dag? Forårsaket jeg at noen smilte i dag? Sa jeg ord av helbredelse? Gav jeg slipp på mitt sinne og harme? Tilga jeg? 

Dette er de virkelige spørsmålene.

Jeg må stole på at det lille kjærlighetsfrøet jeg sår i dag vil bære rik frukt, her i denne verden og i det livet som kommer.

Hver dag inneholder en overraskelse. Men bare om vi forventer det kan vi se, høre og føle det når det kommer til oss. La oss ikke være redd for å motta hver dags overraskelse, enten den kommer til oss som en sorg eller en glede, så vil den åpne opp en ny plass i vårt hjerte - en plass hvor vi kan ønske nye venner velkommen og feire til fulle vår delte menneskelighet."

- Henri Nouwen (bildet). Norsk oversettelse; Bjørn Olav Hansen (c)

Forvent en overraskelse

"Hver dag innebærer en overraskelse. Men bare om vi forventer den kan vi se, høre eller kjenne den når den kommer til oss. 

La oss ikke være redd for å ta imot hver dags overraskelse, om den enn kommer til oss som sorg eller glede. Den åpner en ny dør i hjertet, til en plass hvor vi kan ønske velkommen nye venner og mer helt oppleve fellesskapet."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Overraskelser

En regnbue kommer alltid som en overraskelse. Ikke det at den ikke kan forutsies når værforholdene er slik. Likevel - vi blir alltid litt oppglødd. Se! Se! - sier vi.

Regnbuer har en egen evne til å vekke oss. Til og med mennesker som synes livet er kjedsommelig blir som begeistrede og yre barn. De er vitne til noe storslagent.

Det er lett å ta enkelte ting som noe selvsagt. Vi blir litt blaserte med årene. Derfor trenger vi en regnbue i ny og ne som vekker oss opp!

Jeg øver meg i å være mer takknemlig. Ikke ta noe for gitt lenger. For det er ikke det. Alt er nåde - alt vi opplever. Guds velsignelser. Hans berøring. Midt i våre hverdager. Det er ingen selvfølgelig. Jeg ber om å få stanse opp og sanse disse berøringene, disse milde og ømme kjærtegnene. Dessverre lever jeg ofte for fort til å legge merke til dem.

Den som lever med Gud må forvente det uventede.

Gud kommer av og til "plutselig", "straks", som på pinsefestens dag i Jerusalem da Ånden ble utøst over kirken.

Herren hadde en overraskelse på lur i Russland

For noen år siden hadde Herren en forunderlig overraskelse til meg. I Russland. Langt ute på landsbygda et sted sør for St.Peterburg.

Jeg kom til å tenke på dette i går i forbindelse med at det var 45 år siden far døde. Hjemme i hagen vår hadde vi et epletre med de nydeligste glasseplene du kan tenke deg. Det var så vakkert det treet. Særlig når det blomstret. Naboen pleide å ha gartner hvert år til å beskjære epletrærne sine. De fikk nesten aldri epler. Far lot treet vårt vokse vilt, og det bar alltid mye frukt. Så mye at når en annen nabo hadde fisket fjellørret, byttet vi. De fikk en bøtte med våre glassepler, vi fikk fjellørret til middag.

Når vi en dag solgte barndomshjemmet vårt mistet vi også de gode glasseplene. I mange år forsøkte jeg å finne igjen maken, men fant dem aldri noe sted. Så en dag - på en av mine reiser til Russland - ble jeg spurt om å besøke en liten landsby aldeles utenfor allfarvei. Det fantes en liten menighet der. De fleste vestlige predikantene som besøkte Russland etter kommunismens fall besøkte gjerne de store byene som hadde store menigheter. Men jeg kjente meg kallet til å besøke de små stedene. Jeg husker vi kjørte veldig langt den dagen. Gjennom endeløse skoger. Til vi kom til en vakker liten landsby med mange små hus rundt noen få gater.

Jeg visste ikke at Herren hadde planlagt noe stort for meg her. Noe som skulle berøre meg sterkt og glede meg djupt.

Det var ikke mange som kom til møtet. Jeg husker noen riktig gamle damer med blomstrete skaut på hodet som ventet på oss. De satt i inngangspartiet og snakket sammen. De ble så glade når de så oss, og visste ikke hva godt de kunne gjøre for den langveisfarende gjesten. Jeg har vel aldri fått varmere omfavnelser og inderlige kyss på kinnet. I det vi skulle gå inn i bedehuset la jeg merke til at det var omkranset av en ganske stor hage - og der - der! - så jeg det: et eldgammelt epletre med glassepler!

Rett før vi dro inn til denne avsidesliggende landsbyen hadde jeg en sterk fornemmelse om at Herren ville si meg noe spesielt. Men jeg ante ikke at det handlet om et gammelt epletre.

Jeg sa til de andre i reisefølget at jeg måtte ha en tid for meg selv før vi gikk inn til møtet. Jeg ruslet ned til treet. Grep et stort glasseple og satte meg med ryggen inn til trestammen og spiste - og gråt. Ja, tårene rant i strie strømmer. Tenk hvilken omsorg Herren viste meg. Han visste at dette kom til å bety mye for meg, og Herren talte:

"Fordi du var villig til å reise så langt og besøke mennesker som er dyrebare for meg, men som så få bryr seg om, ville jeg overraske deg med denne gaven!"

Det tok lang tid før jeg klarte å rive meg løs. Herren var så forunderlig nær og møtet var begynt da jeg kom inn og satte meg og ventet på å dele det Herren hadde lagt på mitt hjerte for denne lille flokken.

Herren ser de minste detaljene i våre liv og merker seg hva som gleder oss - slik at Han kan overraske oss! Det har jeg lært. Klarer vi å se betydningen av det som er lite?

Vær forberedt på det uventede

Har vi med Gud å gjøre må vi være forberedt på det uventede!

Pinsedagen kom 'plutselig':

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og PLUTSELIG kom det en lyd fra Himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale." (Apg 2,1-4)

Gud er overraskelsens Gud, men blir selv aldri overrasket av noe! Vandrer vi med Herren så kan Han bryte inn uten at vi hadde tenkt den muligheten som Han velger, selv når alt annet synes stengt for oss. Han kan gjøre det på den vàre måten, eller som her, på pinsedagen, med et veldig stormvær. Livet med Gud er aldri kjedelig!

Mye av det vi holder på med er så godt planlagt og organisert. Er det plass for Den Hellige Ånd? Klarer vi å overlate et møte til Ham om Han kommer plutselig?

Overraskelsene og sårbarheten

'Hver dag innebærer en overraskelse. Men bare om vi venter på den kan vi se, høre og kjenne når den kommer til oss. La oss ikke være redde for å ta imot hver dags overraskelse, være seg om den kommer til oss som sorg eller som glede. Den åpner en ny dør i hjertet, til en plass dit vi kan ønske velkommen nye venner og mer helt oppleve fellesskapet.

Livet er dyrebart. Ikke fordi at det er uforanderlig, som en diamant, men fordi det er sårbart, som en liten fugl. 

Å elske livet er som å elske dets sårbarhet, søk omsorg, oppmerksomhet, ledelse og støtte. Livet og døden hører sammen gjennom sårbarheten. Det nyfødte barnet og oldingen minner oss om at livet er dyrebart.

La oss ikke glemme at livet er dyrebart og sårbart i de periodene da vi er sterke, fremgangsrike og populære'.

Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

La hver dag i 2015 bli en overraskelse

Hver dag innebærer en overraskelse. Men bare om vi venter oss den kan vi se, høre eller kjenne den når den kommer til oss.

La oss ikke være redde for å ta imot hver dags overraskelse, enten den kommer til oss som sorg eller som glede.

Den åpner en dør i hjertet, til en plass dit vi kan ønske velkommen nye venner og mer fullstendig oppleve fellesskapet'.

(Oversatt fra Bread for the Journey av Henri Nouwen)