"Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud! Jeg har plukket min myrra og mitt krydder. Jeg har spist min honningkake og min honning. Venner, et og drikk! Drikk dere glade, mine kjære." (Høy 5,1
Sjelens åndsfylte lengsel møter en umiddelbar respons, fordi "Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for oss." (Rom 8,26b-27) Dette er "dyp som kaller på dyp" (Salme 42,8)
"Jeg er kommet til min hage..." Finnes det noe større enn dette? Kristi nærvær overstiger alt, både i himmelen og på jorden! Selv når vi ikkee skulle føle at Han er nær, er Han nærværende i våre hjerter. Vi er som Maria, som leter etter Herren ved den tomme graven, og Herren var nær henne, men i sin fortvilelse over å ha mistet den hennes sjel elsket, ikke gjenkjenner Ham.
Vi merker oss at Herren omtaler denne hagen som 'min'. Det er 'HANS brud." Han har kjøpt henne fri med sitt dyrebare blod.
"Jeg har plukket min myrra og mitt krydder..." Herren kommer til sin menighet for å samle inn det Han ved sin nåde har virket i oss. Han ser etter om vi har omfavnet korset og lidelsessamfunnet med Kristus, som myrraen representerer. Har vi vært på myrraberget? Først da dufter vi av Kristi velduft - krydderiene Han samler inn.
Herren gleder oss også over honningkakene og den vinen vi har laget. Disse tingene symboliserer den vekst og den modning som finner sted, etter at vi har erfart korsets gjerning i våre liv: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg." (Gal 2,20)
Bruden har produsert nok frukt så den kan deles med mange: "Venner, et og drikk." Det er et liv i overflod. Det mangler ingenting,
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar