Baptistmenighet i Sverige velger å forlate Evangeliska frikyrkan

Korskyrkan i Gävle i Sverige velger nå å forlate det kirkesamfunnet det er tilknyttet: Evangeliska Frikyrkan. Det er Världen idag som skriver dette. Korskirken i Gävle har tilhørt Den Evangeliska Frikyrkan (EFK) helt siden den het Örebromissionen, som da ble EFK. Nå føler de at spørsmålet om syn på ekteskap og LHBTQ har fått for mye plass og har bestemt seg for å forlate fellesskapet.

Journalist Samuel Teglund skriver, her i min oversettelse:

– Vi elsker alle og Gud elsker alle, men vi skal ikke bruke enorme ressurser og tid på saker der Bibelen er klar og tydelig, sier pastor Samuel Liljeblom.

Det var for rundt ett år siden at ledelsen i Korskyrkan Gävle begynte å be om og diskutere deres forhold til EFK. De fikk blant annet signaler om at det på sikt kunne bli snakk om en splittelse av fellesskapet som følge av ulike teologiske syn på opplevd homofili.

– Det har vært mange mailer fra EFK om å være med i ulike diskusjonsgrupper, møte på stedet og via Zoom for å snakke om denne saken. Det er dette nesten alt har handlet om, også i lukkede ledergrupper på Facebook, sier Samuel Liljeblom.

– Det fikk oss til å føle at hvis det er dette fellesskapet skal handle om nå, så går det ikke. Vi jobber for å nå folk hver uke, vi er i et sosialt utsatt område og hjelper mange sosialt. Det er det vi ønsker å fokusere på.

Ledelsen av menigheten har i et år bedt og tenkt på å ikke gjøre noe forhastet og i begynnelsen av oktober hadde de menighetsmøte og vedtok da formelt å forlate EFK.

– Bibelsk sett har vi ærlig talt vanskelig for å se hvordan vi skal lande på noen annen måte – vi ser det som en selvfølge hva Herren formidler gjennom sitt ord i denne saken, sier forstander Kevin David og viser til et menighetsmøte hvor dette ble diskutert.

– Vi som menighet står samlet i det tradisjonelle synet på ekteskap mellom mann og kvinne.

Sist søndag valgte Immanuelskirken i Örebro å åpne for likekjønnede vielser, men lederen i Korskirken understreker at deres veivalg ikke handler om Immanuelskirkens vedtak, men mer om at de mener menigheten fikk de feil fokus og brukte for mye tid og energi på saken.

– Vi synes dette er kjedelig, vi har vært en del av bevegelsen helt siden Örebromisjonens tid. Bevegelsen har vært god for oss og vi har vært gode medlemmer, sier Samuel Liljeblom.

Han forteller at han har vært i kontakt med pastorer i andre EFK-menigheter som også tenker på hvordan forholdet til fellesskapet skal se ut i fremtiden.

John Ongman - misjonspioner og kvinneforkjemper

Han hadde en stor lidenskap, John Ongman (bildet): at evangeliet måtte forkynnes for alle folk. Misjonsringen han startet i 1892 - Örebro misjonsforening - var Örebromisjonens vugge, et av Sveriges to baptistsamfunn, nå kjent som Evangeliska Frikyrkan. Da Ongman døde, 85 år gammel, hadde misjonen han grunnla spredt seg til fire verdensdeler.

I dag feirer Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, som jeg er medlem av, hans minne.

Mannen på bildet med det staselige, flotte skjegget (!), ble født 15.november 1845 i byen Gisselåsen i Jämtland. Hans mor hadde norske røtter, fra en familie med smeder. Han het egentlig Nilsson til etternavn, men når han skulle innrulleres i Jämtlands feltjegerregiment, tok han navnet Ongman.

18 år gammel ble han døpt på bekjennelsen av sin tro i Myssjö baptistforsamling. Dåpen fant sted i en råk i Storsjøens metertykke is! Det kostet litt å la seg døpe på den tiden, og da tenker jeg ikke bare på det iskalde vannet, men det fikk også store konsekvenser for mange i form av latterliggjøring, man kunne miste jobben og noen ble utsatt for vold. Allerede to år etter sin dåp la John Ongman ut på sin første prekenreise, og han skulle bli en av de svenske baptistenes foregangsskikkelser på 1800-tallet. Allerede fra starten bar baptismen preg av å være en folkelig vekkelsesbevegelse som protesterte mot tidens autoritetstenkning og religiøse konformitet.

I 1868 emigrerer Ongman til Amerika. Det skjer bare fire år etter hans omvendelse. Hun studerer teologi i Chicago og virker som pastor i Amerika i 20 år. Han grunnlegger den første baptistmenigheten i St. Paul i Minnesota. Senere - i 1873 - fikk han kall til å være pastor for en baptistmenighet i Chicago. Her kommer han i kontakt med noen av datidens mest kjente og markerte kristne ledere, som Dwight L. Moody og A.B Simpson. De skulle prege både hans liv og hans forkynnelse siden. Det er også fra disse han henter mye av sin inspirasjon til å starte sin egen misjosnbevegelse.

Men Ongman hentet også inspirasjon fra et annet hold, fra en bok skrevet av Cathrine Booth, som var gift med William Booth, Frelsesarmeens grunnleggere. Hun skrev boken: "Kvinners rett til å forkynne evangeliet". Etter å ha lest denne boken var Ongman overbevist om at det var rett å sende ut kvinnelige forkynnere, og Ongman ble på dette området langt forut for sin tid.

Noe av det første Ongman gjorde når han kom tilbake til Sverige var å starte en bibelskole i Örebro. Det skjer samtidig med at han starter Filadelfiamenigheten samme sted. Dette skapte spenninger blant svenske baptister, av flere grunner. Den var åpen for både menn og kvinner, og gav en flerårig teologisk utdannelse. Skolen hadde til og med kvinnelige lærere. Og kvinnene ble sendt ut som forkynnere. Motstanderne kalte den foraktelig for "Ongmans piker".

John Ongman var en prøvet mann. Han var gift tre ganger. Hans første hustru, Kristina Anderson, dør i 1871, hans andre kone, Vilhelmine Eriksson dør i 1892. Hans tredje kone het Hanna Holmgren. Selv dør John Ongman 28.februar i 1931.

Døpt til Kristus i isvann

Dette var ikke et uvanlig syn for en del år siden, men er blitt sjeldnere med årene - dessverre. Forrige helg ble det forrettet dåp på sjøen Lången i Sverige, etter at de hadde hugget hull i isen. Det ble en stor høytid for Hovsta frikyrkoförsamling, Lundhagskyrkan. Det er menighetens pastor, Jan-Gunnar Wahlén som forretter dåpen.

"Sedan barnsben har jag hört talas om John Ongman som döptes i en isvak i Storsjön 1.mars 1864. I helgen kom den historien mycket närmare då jag förrettade ett utenomhusdop i sjöen Lången , norr om Örebro. Helgen innan hadde jag predikat lite för frimodigt om hur Lydia i Apostlagärningarna 16 kom til tro och blev döpt," sier pastor Wahlén.

Foto: Evangeliska Frikyrkan.

Sverige: Færre frimenigheter men sterk vekst i storbyene

Det skjer noe interessant i vårt naboland. Frimenighetene i Sverige blir færre, mens menighetene i storbyene opplever sterk vekst.

De siste 10 årene er det blitt lagt ned 668 menigheter. Det er bedrøvelige tall. Sagt med andre ord betyr det at mer enn seks forsamlinger blir lagt ned hver måned. Det innebærer at 24,7 prosent av alle forsamlinger, eller nesten hver fjerde forsamling som fantes i 2005, var lagt ned 10 år senere.

Dette skjer samtidig som antallet nye forsamlinger økes. I løpet av de siste fem årene har det skjedd nesten en fordobling. Totalt har det blitt plantet 263 nye menigheter de siste 10 årene.

Det mest positive av alt: Nedgangen i antall medlemmer tilhørende frimenigheter i Sverige har nesten stanset opp! Fra 2000-2004 var nedgangen på 4,7 prosent, i årene 2005-2010 var den på 2,8 prosent, mens den har minsket med kun 0,1 prosent de siste fem årene.

I Stockholm har frimenighetens medlemstall hatt en vekst på hele 14,4 prosent fra 2010-2015.

Tallene ble presentert av Øyvind Tholvsen i Evangeliska Frikyrkan denne uken for flere kirkesamfunnsledere i Sverige.

Stadig flere middelaldrende kommer til tro

Stadig flere middelaldrende kommer til tro på Jesus gjennom Evangeliska Frikyrkan i Sverige.

Det er gledelig nytt, særlig i en tid hvor enkelte spår de evangelikale frikirkenes død. Evangeliska Frikyrkan fortsetter nemlig å vokse. Med 833 nye medlemmer. Over 600 av disse ble døpt på bekjennelsen av sin tro i trossamfunnets kirker i løpet av fjoråret og veksten er sterkest i de fylker der Evangeliska frikyrkan står som svakest. Tre nye menigheter ble også en del av dette baptistiske trossamfunnet.

Ved årsskiftet 2013/2014 består Evangeliska Frikyrkan av 299 menigheter og 33.091 medlemmer. Dåpstallene har vært stigende de siste fem årene, omkring 3.000 døpte på disse fem årene. Det er veldig interessant å merke seg at det er i de områdene hvor Evangeliska Frikyrkan står svakest at de døper flest. I de områdene hvor Evangeliska Frikyrkan står sterkest - Örebro, Östergötland og Jönköping døpes færrest.

En annen interessant trend er at bare halvparten av de som kommer til tro i dette trossamfunnet er 20 år og yngre.

Til Världen idag ser Øyvind Tholvsen, som leder forsamlingsprogrammet til Evangeliska Frikyrkan:

- Vi pleide å se at 75 prosent av de som kom til tro gjør det før de fyller 18 eller 20 år. Slik er det ikke lenger i Evangeliska frikyrkan. Halvparten av de som kommer til tro er eldre, ganske mange er 30, 40 og 50 år.

Det er satsningen på Alpha-kurs som gir den største veksten.

(Foto: Världen idag)

Spedalske i India får hjelp takket være Evangeliska Frikyrkan i Sverige

Offisielt er lepra - eller spedalskhet - utryddet i India. Siden 2003 tilbys derfor ingen behandling for denne forferdelige sykdommen.

Men sannheten er en annen. I de nordlige delene av India finnes det fortsatt mennesker som er spedalske. På landsbygda utenfor byen Gorakhpur finnes det et eneste sykehus, og skal dekke behovet for de 245.000 menneskene som bor der. Dette sykehuset blir støttet av Evangeliska frikyrkan i Sverige.

'Forrige året behandlet vi 188 pasienter som er spedalske', sier Sanjeev Charaen, som er forstander for sykehuset. Han legger til: ' Vi går rundt og banker på dørene for å informere på lepra slik at vi skal få muligheten til å diagnostisere sykdommen i et tidlig stadium. Sykdommen har en psykososial aspekt og er veldig stigmatiserende. Derfor er det viktig at sykdommen oppdages i tide, så mennesker kan bli friske og kunne fortsette et normalt kiv'.

Ved sykehuset hjelper man de som er leprasyke med sykdommens bieffekte, har sjelesorg samtaler og hjelper de som er rammet med for eksempel yrkesutdannelse for de som er rammet og deres familier.

Hadde ikke Evangeliska Frikyrkan engasjert seg i dette arbeidet hadde ikke disse spedalske fått hjelp. La oss holde dette viktige arbeidet oppe i våre forbønner.

Foto: Evangeliska Frikyrkan.

Fravær av teologisk refleksjon blant frikirkelige

Nordmannen Øyvind Tholvsen (bildet), leder for Evangeliska Frikyrkans församlingsprogram, har kastet seg inn i debatten om Sigfrid Demingers brannfakkel av en artikkel om frikirkelighetens krise i Sverige. Tholvsen har et annet utgangspunkt for sine bemerkninger, som til dels støtter Deminger, men som også er mer positiv til hva frikirkene representerer:

"Vi är inte bäst eller sämst. Vi är annorlunda. Vårt bibelstudium har gjort att vi tänker annorlunda om gudstjänstens innehåll, tänker annorlunda om helighet, vördnad, nattvard, syndabekännelse, bikt, själavård, symboler, ledarskap och vad det är att vara församling. Och det är detta bibelstudium som behöver fördjupas ytterligare och svara på hur vi troget följer Jesus i ett efterkristet samhälle.

Den stora frågan är nämligen troligtvis inte hur vi firar gudstjänst, utan hur vi gestaltar vardagsliv djupt präglat av Anden. Sekulariseringen gestaltas nog lika mycket i det offentliga rummet som i det religiösa rummet. Individualiseringen och privatiseringen av tron är också sekularisering. Därför är inte denna debatt detta årtiondes viktigaste om den bara handlar om gudstjänstform. Jag har uppfattat att det är vardagen den frikyrkliga gudstjänsten adresserar och söker Guds ledning och Guds tilltal för".

Dette er veldig interessante perspektiv, blant annet at Tholvsen vektlegger bibelstudiets betydning. En av hovedutfordringene i dag er det jeg vil kalle bibelanalfabetismen. At vi får en stadig større gruppe mennesker som ikke kjenner Bibelen, og de får heller ikke hjelp til å forstå den fordi våre gudstjenester bærer preg av mindre og mindre bibelundervisning.

Øyvind Tholvsen er nordmann, oppvokst i en luthersk sammenheng. Han skriver at han så på Sverige som et foregangsland hva frikirkeligheten angår, og ble derfor svært skuffet når han kom til vårt kjære naboland og så hvordan det egentlig så ut. Han beskriver dette på følgende måte:

"Min besvikelse blev tidvis stor. Jag upptäckte att många av dess företrädare och medlemmar saknade en trygg förankring i sin egen tolkningstradition. Många inlägg i den pågående debatten blottlägger för mig denna avsaknad av frikyrklig teologisk reflektion. Inte för att frikyrkan är bäst eller ska uppbåda en egen stolthet, utan för att hon behöver komma bort från sin självutslätande personlighet."

Her tror jeg Tholvsen rører ved mye av kjernen i problemet: den manglende forankringen i sin egen tolkningstradisjon. Og som han sier: 'avsaknad av frikyrklig teologisk reflektion'. Det er ikke annerledes i Norge. Heller tvert om. Denne debatten er ikke-eksisterende. En slik debatt pågikk jo når f.eks baptistene hevdet sitt dåpssyn, og det skapte konfrontasjoner med det rådende barnedåpsynet. Men i dag deltar svært få - om noen baptister eller pinsevenner - i en teologisk refleksjon om dåpen. Dåpen er ikke et samtaleemne. Hvorfor er det slik? Hvorfor beklager nærmest baptister for at de finnes?

Jeg vil anbefale bloggens lesere å lese Tholvsens svært interessante artikkel. Du finner den her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=300068

Myndighetene i Algerie vil stenge landets eneste bibelskole

Forsamlinger som er knyttet til Evangeliska Frikyrkan i Sverige har i mer enn 10 år samarbeidet med partneren Håpets Hus i Algerie. De driver blant annet landets eneste bibelskole, Timoteus-skolen, som Evangeliska Frikyrkan støtter. Nå truer politiet i Algerie med å stenge bibelskolen.

I et brev oppfordrer lederne av bibelskolen til forbønn for den svært spente situasjonen:

"Denne morgenen (17.oktober) kom representanter for det lokale politiet til vårt hjem i Oran området, og gav oss ordre om å stoppe all religiøs aktivitet som drives ut fra Håpets Hus," står det å lese i brevet.

De lokale myndighetene ønsker at Håpets Hus skal registere sine aktiviteter sammen med andre organisasjoner, slik at de kan få den rette godkjennelsen som kreves for denne type aktiviteter. Denne prosessen kan ta uker eller måneder.

Lederne for Håpets Hus ber oss om å be om at:

1) Myndighetene kan gi dem favør til å kunne fortsette virksomheten uten å måtte stoppe opp.

2) At Herren styrker troen til lederteamet

3) At de ikke skal frykte, men ha djervhet i Den Hellige Ånd og selvbeherskelse.

4) At Herren virkelig blir forherliget gjennom alt det som skjer.

Bildet viser en gudstjeneste i en kristen forsamling i Algerie.

Svenske med godt forsvar for Jesu ikke-volds undervisning

Jeg vet ikke hvem Emmanuel Bäckryd er, annet enn at han er svensk, oppvokst i Frankrike, har skrevet flere bøker og tilhører Ryttergårdskyrkan (Evangeliska Frikyrkan). I dag publiserer Dagen i Sverige en knakende god artikkel, som også norske lesere burde få del i. Du finner en link nederst i denne artikkelen, så du kan lese den i sin helhet. Jeg skal bare gi deg noen få smakebiter, og la oss begynne med en som kanskje vil provosere?

"Jag hävdar att den som argumenterar för kristnas deltagande i väpnade konflikter inte riktigt har dragit de fulla konsekvenserna av julens, påskens och pingstens budskap."

Det er en sterk påstand. Men jeg tror Emmanuel Bäckryd har aldeles rett. Egentlig burde påstanden ikke ha vakt reaksjoner i det hele tatt, ganske enkelt fordi Jesu budskap om Guds rike er et budskap om ikke-vold. Men dessverre er ikke Bergprekenen noe som er blitt løftet frem i søndagens gudstjenester eller bibelundervisning generelt. Derimot er vi blitt fostret opp med en teologi om såkalt "rettferdig krig". Om dette skriver Bäckryd:

"Hänvisningar till den tradition som företräds av teologer som Augustinus och Thomas av Aquino, övertygar mig inte längre. Den liering med makten, som inleddes på 300-talet och som genom historien tagit sig olika uttryck (beroende på om makten varit den romerska kejsaren, en medeltida enhetskultur eller en modern nationalstat), var en förändring av gigantiska mått, och jag menar att den påverkat kristnas förhållningssätt till våld ända in i våra dagar."

Fordi jeg selv har en pasifistisk, ikke-voldelig overbevisning, bygget på Det nye testamente, har jeg de siste årene deltatt i en rekke samtaler om dette emnet. Det som overrasker meg hos motparten er å se med hvilken energi de forsøker å finne støtte for testen om den "rettferdige krig". Denne bloggen inneholder over 5000 artikler. Jeg har skrevet om mangt og mye, men det er ingenting jeg får så sterke reaksjoner på som når jeg skriver om pasifisme, ikke-vold og Bergprekenen. Jeg undres på hvorfor? Emmanuel Bäckryd er overbevist om at vi må vende tilbake til kilden, til Bergprekenen. Hør bare:

"När en kristen ska ta ställning i denna fråga, gäller det därför att gå tillbaka till källan. Utan naiv idealisering förstås, men ändå. Hur var det allting började? En del menar att Bergspredikans uppmaningar till icke-våld gäller på individnivå, men att det på samhällsnivå finns andra måttstockar för oss kristna. En sådan individualistisk läsning av Bergspredikan är ytterst problematisk. När Jesus samlar lärjungar omkring sig, skapar han nämligen ett nytt folk. Hur ska vi som Guds folk bete oss mot varandra och mot vår omgivning? Detta handlar Bergspredikan om. Det handlar inte om individers privatmoral. Det handlar om vad som ska karakterisera Guds folk."

Det får holde med smakebiter av Emmanuel Bäckryd glimrende artikkel. Ta deg tid til å lese den, og hvorfor ikke bruke tid på å tenke igjennom om begrepet "rettferdig krig" holder.

Du finner artikkelen her:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=279918

69 nye menigheter på 18 måneder

69 nye menigheter er plantet i New Dehli i India de siste 18 månedene!

Det kunne Prakash James (bildet) fortelle da han besøkte menigheter knyttet til Evangeliska Frikyrkan i Sverige nylig.

Prakash James tilhører ASSI i India, som er samarbeidpartner med Evangeliska Frikyrkan. ASSI har sin virksomhet flere steder i India. Hovedkontoret ligger i Gorakphur i Uttar Pradesh.

I New Dehli, hvor Prakash James bor, arbeider ASSI blant de marginaliserte, migrantene og den unge middelklassen.

"65 prosent av Indias befolkning er yngre enn 35 år, så om vi ikke skulle vende oss til de unge så ville vi utelukke majoriteten av befolkningen," sier Prakash James.

ASSI arbeider på ulike måter. Blant de marginalierte inderne driver de blant annet med lese- og skrivekurs, og noe av innsatsen dreier seg om barna til jernbanearbeiderne. Migrantene får praktisk hjelp i forhold til indiske myndigheter, og blant de unge middelklassen driver de rådgivningstjeneste. ASSI driver også med fengselsarbeid og har ulike utdannelsesprojekter i flere indiske byer for alle om er interessert i mikrofinansiering.

En av årsakene til at evangeliet spres så raskt i India er at mennesker som nylig har fått del i det deler det lille de kan med andre! Alle, uansett alder og kunnskap, kan selv starte nye forsamlinger hvis medlemmer igjen kan starte nye forsamlinger. Det drives en utstrakt ledertrening. Under og helbredelser skjer ofte i disse sammenhengene.

Foto: Evangeliska Frikyrkan.

Evangeliska Frikyrkan driver hjelpearbeid i Libya

Evangeliska Frikyrkan i Sverige har de siste dagene vært engasjert i flyktningearbeidet i Benghazi i Libya. Det har skjedd gjennom deres samarbeidspartner i Tunisia. I løpet av to uker har de servert 100.000 måltider til sultne mennesker på flukt. Dette har skjedd samtidig som samarbeidspartneren til Evangeliska Frikyrkan i Egypt også har begynt med hjelpesendinger til Libya. Samarbeidspartneren i Egypt har startet en aksjon de kaller for "Håp", og har sendt 20 tonn med medisinsk utstyr og mat inn i Libya med lastebiler. Hittil har de hatt muligheten til å dele ut disse hjelpesendingene på fire steder.

Over alt blir medarbeiderene til Evangeliska Frikyrkan tatt varmt i mot.

Evangeliska Frikyrkan i Sverige døper stadig flere

Evangeliska Frikyrkan døper stadig flere. Nå foreligger dåpstallene for 2010, og viser at 674 personer ble døpt og lagt til en av lokalmenighetene tilhørende Evangeliska Frikyrkan. Det er 74 flere enn i 2009.

Evangeliska Frikyrkan er et at to baptistsamfunn i Sverige, og består av en sammenslutning av den tidligere Örebromissionen, Helgelsesförbundet og Fribaptistene.

Bildet viser dåp i en av Evangeliska Frikyrkans menigheter, Korsets Kraft i Jordvallstorp.

Menighetene bør gå foran i integreringen

Svenske pastorer viser vei i integreringsspørsmålet og mener menighetene våre bør gå foran i integreringen. Det skriver pastorene Markus Sand, Theodoros Demetriades, Gjohn-Marko Berisha og Bengt Sjöberg i en debattartikkel i svenske Dagen 16. februar. Disse pastorene er ressurspersoner for Evangeliska Frikyrkan i flerkulturspørsmål.

"Visst finns det utmaningar med att bygga en mångkulturell församling. Visst blir det kulturkrockar, missförstånd och jobbiga situationer, men vi förmodar att Jesus också hade en hel del göra med att forma lärjungar av sin brokiga skara av tolv utvalda män från de mest skiftande sammanslutningar och bakgrunder", skriver forfatterne til debattartikeln, og legger til:

""Den mångkulturella församlingen är välbehaglig i Guds ögon och något som vi bör eftersträva i en tid då hatet och rädslan slår sina klor i människors sinnen. En sammansvetsad mångkulturell församling kan bli ett starkt redskap till en ny väckelse i Sverige och till välsignelse för hela vårt land."

Jeg synes dette er så interessante tanker at også vi i Norge bør få del i dem. Ønsker du å lese hele debattinnlegget finner du det her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=248129#

Evangeliska Frikyrkan avsetter et helt år til bønn

Alle menighetene som tilhører Evangeliska Frikyrkan er nå blitt utfordret til målrettet bønn i perioden 16.august i år og frem til 19. juni 2011.

I denne anledning er det laget et eget bønnekort som skal minne deltagerne på bønneåret. Det legges også opp til en bønnestafett mellom menighetene, hvor seks-syv forsamlinger får invitasjon til å delta i en spesiell bønneuke hvor man kan delta på ulike ting som handler om Evangeliska Frikyrkans felles framtid.

Det er noe løfterikt over et kirkesamfunn som avsetter et helt år i bønn. Med alle de fantastiske løftene som Herren selv har gitt til de som ber, er det ingen tvil om at menighetene innen Evangeliska Frikyrkan går et spennende år i møte.

10 baptistmenigheter kan bli en del av Evangeliska Frikyrkan

Så mange som 10 baptistmenigheter i Sverige kan komme til å forlate Baptistsamfunnet i Sverige, og bli en del av Evangeliska Frikyrkan, eller gå sammen i nye nettverk. Evangeliska Frikyrkan er en sammenslutning av tidligere Örebromissionen, Fribaptistene og Helgelsesförbundet, og praktiserer troende dåp. Det er flere årsaker til dette.

Den ene skyldes liberaliseringen innen Baptistsamfunnet i Sverige, som har vært en prosess som har pågått over mange år. Denne liberaliseringen gir seg utslag blant annet i en svekket tro på Bibelens autoritet i spørsmål om ekteskapets ukrenkelighet, og faktisk også i synet på misjon. Den andre årsaken er at Baptistsamfunnet i Sverige nå går sammen med Svenska Missionsskyrkan og Metodistene, noe som vil medføre at man må endre synet på dåpen.

Svensk TV4 tar opp disse problemstillingene på sin nettside 23. juli. I ingressen heter det: "Tre svenska frikyrkosamfund planerar att gå samman i ett nytt storsamfund. Enheten i Kristus är ledstjärnan. Men baptisternas hjärtefråga om aktivt vuxendop ser ut att luckras upp. Nu mullrar det i baptistleden."

Det er dåpsspørsmålet som opptar journalisten som skriver denne saken, og som TV4 har publisert:

Medan Metodistkyrkan och Missionskyrkan döper båda barn och vuxna, gäller troendedop i vuxen ålder för baptisterna. "Därför döper baptister inte barn", står det på Baptistsamfundets hemsida. Men om den teologiska grund för det nya samfundet som nu är ute på remiss spikas blir barndop möjligt."

Til dette svarer Karin Wiborn, misjonsforstander i Baptistsamfunnet i Sverige:

-Jag resonerar så här: Dopet är fortfarande viktigt, och baptister är inte beredda att göra avkall på det dop vi förkunnar, men det kanske är underställt en ekumenisk enhet i dagsläget.

En følge av sammenslåingen av de tre kirkesamfunnene vil kunne medføre at man døper barn i menighetene som har tilhørt Baptistsamfunnet. Bare for noen få år siden ville noe slikt har vært helt utenkelig. Dette har da også skapt sterke reaksjoner hos baptister som har en baptistisk overbevisning. Flere av dem har sluttet seg sammen i et nettverk som heter "Nätverket för klassisk baptism och kristen tro". Lederen for nettverket, Thomas Forslin, sier:

"Baptiströrelsen grundades främst utifrån dopfrågan. Om man tar bort troendedopet så har man gröpt ur själva kärnan i baptismen och det blir profillöst. Det nya samfundet handlar om att bli mer attraktivt, men det är inte säkert att man blir det, om man inte står för något tydligt. "

En link til Nätverket för klassisk baptism och kristen tro finnes i oversikten over "Interessante linker" på denne bloggen. Jeg anbefaler at man følger med på deres nettside. Det finnes mange interessante artikler der for alle dem som vil følge med på det som skjer i Sverige med hensyn til disse spørsmålene.

Ukrainsk menighetsplanter opplever vekst i arbeidet

P. Nagirnyj er menighetsplanter i Ukraina. Arbeidet støttes av Evangeliska Frikyrkan i Sverige. Vinteren har vært svært tøff for Nagirnyj, blant annet fordi det har vært så mye snø. Men arbeidet bærer frukt. Snøen til tross, P. Nagirnyj har vært mye på reisefot og mennesker er blitt frelst. Han har holdt møter i skoler, militærleire, i jødiske bosetninger og i kirker. Det har også vært mulig å holde vinterleire for barn, og på bildet ser vi P. Nagirnyj sammen med noen av disse barna og medhjelpere.

Nå legges planene for sommerleire i Zelenky og Krasnopilky, og flere dåpshandlinger utendørs. Til tross for personlige vanskeligheter med alvorlig sykdom i familien, fortsetter arbeidet. Denne sommeren reiser også P. Nagirnyj til Saratov og Volgograd i Russland for å evangelisere. La oss huske ham i våre bønner.

Som første trossamfunn i Norden frasier Evangeliska Frikyrkan seg vigselsretten

Evangeliska Frikyrkan i Sverige blir det første trossamfunn i Norden som frasier seg vigselsretten. Det står virkelig stor respekt av dette baptistsamfunnet, som velger å gå motstrøms og stå på trygg bibelsk grunn med hensyn til ekteskapet.

Avgjørelsen ble tatt i dag i forbindelse med kirkesamfunnets årskongress, og møtesalen ble fylt med applaus når vedtaket ble fattet. Vedtaket innebærer at Evangeliska Frikyrkan frasier seg vigselsretten gjeldende fra 1. januar 2011.

Nå blir det spennende å se om flere svenske trossamfunn følger etter, og om dette kan få noen konsekvens for norske evangeliske trossamfunn. Debatten om dette har pågått i Norge også, og toneangivende norske forkynnere med blant annet den tidligere pastoren i Kristkirken, Reidar Paulsen, har tatt til orde for det samme.

Vi gleder oss med Evangeliska Frikyrkan over vedtaket som nå er fattet.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=212418

Undervisning om Kristi kors på nett

Pastor Stefan Swärd (bildet) i Citykyrkan i Stockholm legger nå ut søndagens prekener på nett. Det er en fin anledning til å lytte til solid bibelundervisning. Elimkyrkan ble grunnlagt i 1990 og var da en sammenslåing av Östermalms baptistförsamling som har drevet virksomhet i Elimkyrkan siden slutten av 1800-tallet, og Birka Frikyrkoförsamling som tidligere har hatt en kirke i Birkastaden. Elimkyrkan er nå en del av Evangeliska Frikyrkan. Stefan Swärd er en av Sveriges markante pastorer, og står for en radikal og bibeltro forkynnelse. For tiden underviser han om Jesu Kristi kors.

Nettsiden til Elimkyrkan finner du her:

http://www.elimkyrkan.org

Til høyre på siden finner du preknene som kan lastes ned.

Gledelig framgang for Evangeliska Frikyrkan

Evangeliska Frikyrkan (tidl. Örebromissionen, Helgelsesförbundet og Fribaptistene) kan vise til positive tall for 2009. Det gjelder både hva antall medlemmer og økonomi angår.

Antall medlemmer økte med 333, fra 31.283 til 31.616. Det er døpt 72 flere i 2009, fra 514 døpte i 2008 til 586 i 2009.

Første halvdel av 2009 ble vanskelig økonomisk for Evangeliska Frikyrkan. Dette klarte de å snu til overskudd i andre halvdel. Gavene økte både fra enkeltpersoner og fra menighetene. New Life forsamlingen i Stockholm har størst antall gudstjenestebesøkende, med ca 800. På andreplass ligger Ryttergårdskyrkan i Linkjöping med ca 500 gudstjenestebesøkende hver søndag. Saron i Göteborg er den største forsamlingen knyttet til Evangeliska Frikyrkan med 1.223 medlemmer.

Med tanke på det frafall fra troen som skjer i enkelte menigheter knyttet til Svenska Baptistsamfunnet er det gledelig at Evangeliska Frikyrkan har framgang. Sammenslutningen som utgjør Evangliska Frikyrkan består av 300 menigheter. Evangeliska Frikyrkan er et baptistisk trosamfunn.

Se
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=206476

50 nye menigheter i Stockholm om 10 år

Det kommer oppløftende nyheter fra Sverige! Evangeliska Frikyrkan (tidl. Örebromissionen, Helgelsesförbundet og Fribaptistene) har satt seg som mål at det skal finnes 50 nye menigheter i Stockholm om 10 år!

Initiativet kommer fra Stefan Swärd, Kjell Axel Johansson og John van Dinther. De tre utgjør Team Antiokia.

I forsamlingen hvor John van Dinther er medlem finnes det nå både en russisktalende, en fransktalende og en etioptisk forsamling. De deler samme visjon, og har en nød for å nå andre med evangeliet.

For å nå målet om 50 nye forsamlinger vil man trene menighetsplantere gjennom prosjektet Stockholm 2020. I september vil man også starte en treningsskole med fokus på pionervirksomhet. Denne skolen vil være et samarbeide med Frelsesarmeen.

Det er ingen tvil om at det må satses på menighetsplanting, om man skal nå en storby som Stockholm med evangeliet. Da må det finnes menigheter der folk bor, og som kan engasjere seg i folks hverdagsliv. Det betyr blant annet at det må satses på drabantbyene. Jeg synes det er svært oppløftende at Evangeliska Frikyrkan satser som de nå gjør. Dette er inspirerende også for nordmenn som ønsker å drive pionervirksomhet.

Du kan lese mer om det spennende prosjektet her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=204594

og på bloggen til Jonas Melin:

http://www.barnabasbloggen.blogspot.com/