Hvilken venn vi har i Jesus

Vi har vel alle sunget den - 'Hvilken venn vi har i Jesus'. Den hører med til de kjæreste kristne sangene vi har. Den er skrevet av Joseph Medlicott Scriven (bildet), og i dag er det ganske nøyaktig 200 år siden han ble født. Kanskje det er en gylden anledning til å synge denne sangen nok en gang?

Joseph Scriven skrev mange salmer og sanger, men de er ikke så kjente, i hvert fall ikke her i Norge. 'Hvilken venn vi har i Jesus', ble oppdaget litt tilfeldig av en av Sciven's venner. En natt han gjennom Scriven's papirer spurte han: 'Hvem har skrevet denne?', spurte han Scriven. 'Det har jeg.'

Så la han til: 'Herren og jeg gjorde det sammen. For mange år siden gikk min gjennom en djup sorg, og jeg skrev dette for å trøste henne.'

Etter at Joseph Scriven vakr død ble sangen publisert i en avis: 'The Port Hope Guide', og raskt fant den veien til manges hjerter. Komponisten Charles Converse skrev en vakker melodi til den. Ira D. Sankey, som var vekkelsesevangelisten Dwight L. Moody's faste sanger, kaller denne sangen: 'min favoriitsang.'

Joseph Medlicott Scriven ble født 10.september 1819 i Banbridge i fylket Down i Irland. 25 år gammel emigrete han til Canada. Oppholdet i Canada ble kortvarig. Etter bare to måneder måtte han returnere til Irland på grunn av sykdom, og han reiste tilbake til Canada først i 1847. Her arbeidet han som skolelærer. Han drev et stort barmhjertighetsarbeid blant vanskeligstilte, særlig nlant enker.

John Ongman - misjonspioner og kvinneforkjemper

Han hadde en stor lidenskap, John Ongman (bildet): at evangeliet måtte forkynnes for alle folk. Misjonsringen han startet i 1892 - Örebro misjonsforening - var Örebromisjonens vugge, et av Sveriges to baptistsamfunn, nå kjent som Evangeliska Frikyrkan. Da Ongman døde, 85 år gammel, hadde misjonen han grunnla spredt seg til fire verdensdeler.

I dag feirer Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, som jeg er medlem av, hans minne.

Mannen på bildet med det staselige, flotte skjegget (!), ble født 15.november 1845 i byen Gisselåsen i Jämtland. Hans mor hadde norske røtter, fra en familie med smeder. Han het egentlig Nilsson til etternavn, men når han skulle innrulleres i Jämtlands feltjegerregiment, tok han navnet Ongman.

18 år gammel ble han døpt på bekjennelsen av sin tro i Myssjö baptistforsamling. Dåpen fant sted i en råk i Storsjøens metertykke is! Det kostet litt å la seg døpe på den tiden, og da tenker jeg ikke bare på det iskalde vannet, men det fikk også store konsekvenser for mange i form av latterliggjøring, man kunne miste jobben og noen ble utsatt for vold. Allerede to år etter sin dåp la John Ongman ut på sin første prekenreise, og han skulle bli en av de svenske baptistenes foregangsskikkelser på 1800-tallet. Allerede fra starten bar baptismen preg av å være en folkelig vekkelsesbevegelse som protesterte mot tidens autoritetstenkning og religiøse konformitet.

I 1868 emigrerer Ongman til Amerika. Det skjer bare fire år etter hans omvendelse. Hun studerer teologi i Chicago og virker som pastor i Amerika i 20 år. Han grunnlegger den første baptistmenigheten i St. Paul i Minnesota. Senere - i 1873 - fikk han kall til å være pastor for en baptistmenighet i Chicago. Her kommer han i kontakt med noen av datidens mest kjente og markerte kristne ledere, som Dwight L. Moody og A.B Simpson. De skulle prege både hans liv og hans forkynnelse siden. Det er også fra disse han henter mye av sin inspirasjon til å starte sin egen misjosnbevegelse.

Men Ongman hentet også inspirasjon fra et annet hold, fra en bok skrevet av Cathrine Booth, som var gift med William Booth, Frelsesarmeens grunnleggere. Hun skrev boken: "Kvinners rett til å forkynne evangeliet". Etter å ha lest denne boken var Ongman overbevist om at det var rett å sende ut kvinnelige forkynnere, og Ongman ble på dette området langt forut for sin tid.

Noe av det første Ongman gjorde når han kom tilbake til Sverige var å starte en bibelskole i Örebro. Det skjer samtidig med at han starter Filadelfiamenigheten samme sted. Dette skapte spenninger blant svenske baptister, av flere grunner. Den var åpen for både menn og kvinner, og gav en flerårig teologisk utdannelse. Skolen hadde til og med kvinnelige lærere. Og kvinnene ble sendt ut som forkynnere. Motstanderne kalte den foraktelig for "Ongmans piker".

John Ongman var en prøvet mann. Han var gift tre ganger. Hans første hustru, Kristina Anderson, dør i 1871, hans andre kone, Vilhelmine Eriksson dør i 1892. Hans tredje kone het Hanna Holmgren. Selv dør John Ongman 28.februar i 1931.

Åndelig sommerlesning, del 28

I dag leser vi en tekst som Dwight L. Moody (1837-1899), en av sin samtids største evangelister, har hentet fra en mann som het Guthrie. Utgangspunktet er 2. Pet 3,18:

'Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!'

Nåden har både sitt morgengry og sin dag. Nåden har både sine grønne blader og etterpå sine modne maiskorn i kolben. Nåden har både sine babyer og sine menn i Kristus.

I Guds verk på dette området, som med alle Hans gjerninger, 'på alle steder i Hans rike', er fremgang både innledningen og veien til fullkommenhet. Derfor blir vi formant til å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser, Jesus Kristus. Vi blir oppmuntret til å fortsette mot det fullkomne. Som Paulus sier:

'Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus'.

(D.L Moody: Alene med Gud. Hermon forlag 1994, side 107-108)