Planter menighet i belastet bydel i Göteborg

I dag har jeg latt meg inspirere av en gruppe unge mennesker som er i ferd med å plante en ny menighet i et belastet bostedsområde ved navn  Biskopsgården i Göteborg i Sverige. Samtidig som den lille forsamlingen kom sammen for å feire gudstjeneste i en leilighet ble en mann skutt ihjel på parkeringsplassen utenfor boligblokken.
Ungdommene tror stedet kan forvandles gjennom bønn og evangelisering.

Det gjør meg både glad og full av håp!

Bydelen Bishopsgården har 25.000 innbyggere. Stedet har lenge vært preget av mye kriminalitet. Ulike gjenger har bekjempet hverandre med mange døde som en følge av all volden. Her er arbeidsledigheten høy. Mange sliter med sykdom og psykiske utforderinger. Folk med utdannelse flytter ut.

Planene om å starte en menighet her har pågått siden 2018. Arbeidet ledes av Simon Lundgren fra Equmeniakyrkan. Menighetsplanterteamet har kontakt med omlag 20 personer. De kommer fra Tyrkia, Syria, Pakistan og Aserbajdsjan. Til gudstjenestene og møtene er alle velkomne.

Du kan lese om menighetsplantingen her:

https://www.sandaren.se/forsamlingsliv/unga-bygger-forsamling-i-tufft-omrade

La oss omslutte dette arbeidet i vår forbønn.

Billedtekst: Biskopgården i Göteborg. Foto: Wikipedia

USA: Trenden er i ferd med å snu fra segererte til flerkulturelle menigheter

I Norge opplever vi å se stadig flere segererte menigheter: ulike folkegrupper går ut av sine norske menigheter, for så å danne egne menigheter basert på etnisitet. I USA er trenden i ferd med å snu: det blir stadig flere fler-kulturelle menigheter, og pastor Tony Lankford (til venstre på bildet), i Park Avenue Baptist Church i Atlanta, tror dette vil bli normalen i stedet for unntakene.

Etniske og segererte menigheter finner man ikke et eneste eksempel på i Det nye testamente. Tanken om slike menigheter strider jo mot noe helt grunnleggende: nemlig at vi et ett i Kristus: 'Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle èn i Kristus Jesus'. (Gal 3,28)

Håp
For åtte år siden var Park Avenue Baptist Church en helt hvit menighet. Nå er den svart og hvit - og den vokser! Men pastor Lankford og andre ledere for flerkuturelle menigheter er ikke blåøyde og feirer seieren på forhånd. De ser problemene med de mange segererte menighetene, men de har håp og de ser at trenden er i ferd med å snu.

Oppmuntret
Pastor Tony Lankford har fått nytt håp etter å ha møtt Michael Harris, en 60 år gammel hjemløs mann. For Michael Harris var det komplett utenkelig å skulle besøke den 140 årige baptistkirken: 'Jeg vurderte det ikke engang,' sier han. Men han endret holdning etter å ha møtt en hyggelig diakon fra denne menigheten. Over en periode på noen måneder hjalp denne diakonen Harris med å skaffe seg en mobiltelefon, og noen strøjobber, blant annet som vaktmester i kirken.

'Dermed kom jeg på innsiden av kirkebygningen, hvor jeg oppdaget forsamlingen som møttes der,' forteller Michael Harris.

Park Avenue Baptist Church har 60 prosent hvite og 40 prosent svarte medlemmer. Kirkebygget ligger i et fasjonabelt strøk av byen.

'Jeg opplevde å bli tatt vel imot', sier Harris, som senere ble døpt og tillagt menigheten og har nå vært der i fire år. Han stortrives.

Ikke alene
Men Park Avenue Baptist Church er ikke alene om å oppleve at trenden er i ferd med å snu. Svarte og hvite finner hverandre. Rasemessige barrierer brytes ned over et godt måltid mat. I stedet for å møtes hver for seg, kommer man sammen. Vennskap bygges. Gudstjenestene bærer preg av å være flerkulturelle. Her synger man og her ber man på mange forskjellige språk. Akkurat slik det var blant de første kristne.

Mitt spørsmål er om vi også kan se at trenden kan bli snudd i Norge - slik at vi får menigheter bestående av mange nasjonaliteter, og ikke egne nasjonale menigheter for afrikanere, for mennesker fra Asia, og noen for nordmenn. La oss vende tilbake til Bibelen!

Å lese Bibelen med andres øyne

Eastern District Conference and Franconia Mennonite Conference i USA har startet opp med et spennende bibelstudium som de kaller: 'Les Bibelen gjennom en annens øyne!'

Bakgrunnen er det flerkulturelle USA, hvor ulike befolkningsgrupper opplever ulike utfordringer i samfunnet, som andre kanskje ikke er klar over. Hvordan leses og forstås den samme bibelhistorien sett med øynene til mennesker fra andre kulturer enn vår egen? Kan det å lese samme bibelhistorie og utveksle vår forståelse og våre spørsmål, hjelpe hverandre til å forstå hverandre bedre? Forstå de utfordringer den enkelte av oss har, og forstå teksten på tvers av våre kulturelle forskjeller? Hvordan ville det være å lytte til hverandre og Den Hellige Ånd når vi leser Bibelen sammen på denne måten?

Opplegget er prøvd ut med ulike grupper av mennesker, og kalles et interkulturelt Bibel kollektiv! Man har også prøvd å la protestanter og katolikker lese sammen Bibeltekst, og se hva som skjer i samhandlingen mellom dem.

Evalueringen av prosjektet som startet første gang 2001 har vært svært gode. Det er en fin måte å møtes på, og de som deltar sier at de lærer mye. Både om hvordan den enkelte leser Bibelen, om teksten som leses og de utfordringer mange flyktninger opplever i møte med USA.

Dette burde jo være mulig å gjøre også i Norge? Kanskje det allerede er noen som har prøvd? La oss få høre om deres erfaringer.

Menighetene bør gå foran i integreringen

Svenske pastorer viser vei i integreringsspørsmålet og mener menighetene våre bør gå foran i integreringen. Det skriver pastorene Markus Sand, Theodoros Demetriades, Gjohn-Marko Berisha og Bengt Sjöberg i en debattartikkel i svenske Dagen 16. februar. Disse pastorene er ressurspersoner for Evangeliska Frikyrkan i flerkulturspørsmål.

"Visst finns det utmaningar med att bygga en mångkulturell församling. Visst blir det kulturkrockar, missförstånd och jobbiga situationer, men vi förmodar att Jesus också hade en hel del göra med att forma lärjungar av sin brokiga skara av tolv utvalda män från de mest skiftande sammanslutningar och bakgrunder", skriver forfatterne til debattartikeln, og legger til:

""Den mångkulturella församlingen är välbehaglig i Guds ögon och något som vi bör eftersträva i en tid då hatet och rädslan slår sina klor i människors sinnen. En sammansvetsad mångkulturell församling kan bli ett starkt redskap till en ny väckelse i Sverige och till välsignelse för hela vårt land."

Jeg synes dette er så interessante tanker at også vi i Norge bør få del i dem. Ønsker du å lese hele debattinnlegget finner du det her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=248129#