Planter menighet i belastet bydel i Göteborg

I dag har jeg latt meg inspirere av en gruppe unge mennesker som er i ferd med å plante en ny menighet i et belastet bostedsområde ved navn  Biskopsgården i Göteborg i Sverige. Samtidig som den lille forsamlingen kom sammen for å feire gudstjeneste i en leilighet ble en mann skutt ihjel på parkeringsplassen utenfor boligblokken.
Ungdommene tror stedet kan forvandles gjennom bønn og evangelisering.

Det gjør meg både glad og full av håp!

Bydelen Bishopsgården har 25.000 innbyggere. Stedet har lenge vært preget av mye kriminalitet. Ulike gjenger har bekjempet hverandre med mange døde som en følge av all volden. Her er arbeidsledigheten høy. Mange sliter med sykdom og psykiske utforderinger. Folk med utdannelse flytter ut.

Planene om å starte en menighet her har pågått siden 2018. Arbeidet ledes av Simon Lundgren fra Equmeniakyrkan. Menighetsplanterteamet har kontakt med omlag 20 personer. De kommer fra Tyrkia, Syria, Pakistan og Aserbajdsjan. Til gudstjenestene og møtene er alle velkomne.

Du kan lese om menighetsplantingen her:

https://www.sandaren.se/forsamlingsliv/unga-bygger-forsamling-i-tufft-omrade

La oss omslutte dette arbeidet i vår forbønn.

Billedtekst: Biskopgården i Göteborg. Foto: Wikipedia

Israelskritisk nemdsmedlem var med på å beskytte palestiner fra å bli utvist fra Sverige

Onsdag kunne jeg fortelle at Hovrätten i Göteborg har bestemt at en straffedømt palestinsk-arabisk jødehater, skal forbli i Sverige etter at han har sonet ferdig fengselsstraffen. 22 åringen ledet et brann-attentat mot synagogen i Göteborg. Nå viser det seg at en av nemdsmennene i hovrätten har vist et stort engasjement i sterkt israelskritiske grupper.

Det er det svenske tidsskriftet Inblick som melder dette.

Det dreier seg om Gert Raimi. Han deltok i beslutningen om at den straffedømte 22 åringen må få bli i Sverige. Gert Raimi er aktivt medlem av Vänterpartiet, og har vært med i Vänsterns internasjonale forum, som støtter enn rekke sterkt israelskritiske organisasjoner. På 80-tallet sonet Gert Raimi en dom på 18 måned for å ha truet Nestle med å forgifte deres produkter om han ikke fikk utbetalt 700.000 sveitsiske francs. En annen som deltok i beslutningen om ikke å utvise 22 åringen, var foruten tre jurister, også et aktivt medlem av Socialdemokraterna, Yvonne Person.

Vekkelse i Smyrnakyrkan i Göteborg - muslimer kommer til tro

Her er nok en historie som begeistrer meg!

I Smyrnakyrkan i Göteborg foregår det en vekkelse som de siste årene har ført til mange dåpshandlinger. Det er særlig iranere og andre av utenlandsk opprinnelse som kommer til tro.

I årene før 2011 ble det i gjennomsnitt døpt et 30-talls personer. I 2011 lot 83 seg døpe på bekjennelsen av sin tro. I 2012 ble 99 personer døpt, året etter ble 150 døpt og i fjor var tallet døpte 168.

Hvordan begynte det hele?

For fire år siden henvendte en gruppe eksiliranere seg til menigheten. De var muslimer og spurte om de kunne på leie fojaeen i kirken til samtaler. Det handlet om en protestaksjon, rettet mot svenske myndigheter. Menighetens pastor, Urban Ringbäck, var skeptisk til dette. Men når han og menigheten hadde fått tenkt seg om, ikke minst etter å ha blitt minnet om menighetens verdigrunnlag: åpenhet, besluttet de at de ville si ja. Muslimene ble ønsket velkommen, og menighetens medlemmer viste respekt og vennlighet. Iranerne på sin side ble overrasket over og djupt grepet over den kjærligheten de ble vist.

Etter noen uker kom en av disse iranerne til tro på Jesus. Han fikk oppleve frelsens under, og så en til. Og dermed startet vekkelsen. En etter en lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro.

Det hører med til historien Smyrnakyrkan var den syvende menigheten disse muslimene hadde oppsøkt. De seks andre sa nei.

Hva tenker norske menigheter om dette?

Billedtekst: Fra et dåpsmøte i Smyrnakyrkan Göteborg.

Mannen som ble forvist fra Sverige fordi han forkynte Guds ord, del 4

Fra 1849 finnes det altså en baptistmenighet i Göteborg. Det er interessant å merke seg at de poengterer sterkt sin uavhengighet. Menigheten som er grunnlagt er en frimenighet i ordets beste betydning. I menighetsprotokollen fra 22.januar 1850 heter det at de nydøpte medlemmene:

”anses och hålles såsom en oberoende och speciell Kristi församling, med full rätt och frihet att inom sig själv upprätthålla och handha samt avgöra alla sina församlingsaffärer och angelägenheter”.

Så langt det var mulig stilte den nye forsamlingen seg positiv til samfunnets lover, men i spørsmål om hva de skulle sette først: Lyde Gud eller mennesker, var de ikke i tvil. Da valgte de å lyde Gud, selv om det skulle komme til å koste dem dyrt. Det skulle også vise seg. De kirkelige og de verdslige myndighetene i Sverige på denne tiden reagerte sterkt på at Sverige hadde fått en baptistmenighet. Forfølgelsen skulle nå begynne. Baptister som ble foreldre fikk i årene 1849-1850 tvangspålegg om å døpe sine barn. Og baptistene ble skildret som et ”djävulens anslag”. Det spredte seg blant annet et rykte i Göteborg om at det ikke kostet mer enn 18 skilling å slå ihjel en baptist. Grupper med pøbler samlet seg og jaget baptistene gjennom Göteborgs gater. Steinkasting og ødeleggelse av baptistenes eiendom var en vanlig foreteelse.

En dag ved årsskiftet 1849/1850 var noen av baptistene hjemme hos et av forsamlingens medlemmene, Anders Andersson i Berghems sogn, for å feire nattverd. F.O Nilsson forteller om det som skjedde i sin dagbok:

«Medan vi var sysselsatta härmed blev vi plötsligt omringade av en stor pöbelhop, beväpnade med störar, bössor, pistoler och svärd, vilken bröt sig in i huset, slog och sparkade mig på ett hänsynslöst sätt. Slutligen kastade de mig i en kärra, satte sig på mig och körde iväg under fasansfulla svordomar och hotelser, tills de kom fram till en gästgivaregård, där de höll mig i två timmars tid, medan de var inne och söp, under det att jag tvingades att hela tiden sitta i kärran i den starka kölden. Från närliggande byar hade samlat sig en stor massa pöbel, som utspydde sina svordomar, hotelser och sarkasmer mot mig, under det att de blåbultade mig med snöbollar. Slutligen fördes jag till länsmannen, vilken utlöste en flod av ovett över mig samt lämnade mig åt sin dräng, som körde mig till Skene häradshäkte. Vi kom fram klockan 12 på natten. Här låstes jag in i en cell, som var utan både säng och värme. Hungrig och frusen fick jag smaka litet av vad det vill säga att lida för Kristi skull. Hela natten tillbringades med att springa fram och tillbaka i min cell för att rädda mig från att förfrysa. Här i denna usla cell hölls jag i sju dagar.»

Den 7. januar 1850 ble F.O Nilsson ført i en fangetransport til Göteborg i en forrykende snøstorm. Om denne reisen forteller han i dagboken følgende:

”Framkommen till Göteborg fick jag tillåtelse att under vakt gå hem och tala med min hustru några minuter, innan jag skulle kastas i Göteborgs cellfängelse.”

Takket være at hans hustru satte seg i direkte kontakt med kronofogden, ble F.O Nilsson satt fri etter to timer i arresten.

Bildet viser menighetsbygget fra 1849.

(fortsettes)

Uhørt at svensk politi ber bombetruede kristne om ikke å holde gudstjeneste

Det er blitt virkelig ille i Sverige når politiet ber en kirke stenge, fordi den trues av ekstremister. Er det ikke politiets oppgave å beskytte landets borgere?

Den koptisk-ortodokse kirken i Göteborg er blitt utsatt for bombetrusler på selveste julaften! Men kirkens prest, abba Shenouda, vil ikke gi etter for de som har fremsatt bombetruslene. Så kan man jo spørre seg hvilken trussel denne koptiske menigheten utgjør for muslimer i Sverige, og som fører til at man fremsetter en bombetrussel? Disse kopterne er fredelige mennesker som kommer sammen for å be, lovsynge og tilbe Gud.

Politiet har bedt menigheten om å stenge dørene og la være å holde gudstjeneste. Det er uhørt! Selvsagt skal den koptiske menigheten få feire sine gudstjenester i Göteborg og politiets oppgave er selvsagt å sørge for at de kan gjøre det uten å være redd for sine liv. Om ikke politiet sørger for dette har de gitt etter for de som fremsetter trusler, og hvilke følger får ikke det for det svenske samfunnet!

Nå blir det spennende å se om kristne i Sverige støtter den koptisk-ortodokse menigheten, eller lar dette forbigå i stillhet. Neste gang kan det nemlig være de selv som utsettes for trusler, og politiet dukker opp på døra og ber dem innstille sine gudstjenester!

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=240726

På bildet ser vi presten i den koptiske kirken i Göteborg, abba Shenouda. Bildet er tatt av Sonja Sundquist/Dagen.

Samling for de som lever eller lengter etter å leve i en kommunitet

Det begynner å nærme seg Sammankomst 2010, et treff om kommunitetsliv. Jeg håper å få anledning til å delta. Sverige ligger foran oss når det gjelder antall kommuniteter som vokser fram. Det handler om mennesker som lengter etter mer enn søndagens gudstjeneste. De ønsker å se et autentisk kristent liv levd ut i hverdagen. De finnes koblinger innen alle kirkefamilier, anabaptistiske såvel som katolske og ortodose. Det finnes koblinger til såvel den radikale Jesusbevegelsen som til mer klassiske klostre og kommuniteter.

Det er kommuniteten Oikos, som har røtter innen Evangeliska Fosterlandsstiftelsen (lignende Normisjon her hjemme), som sammen med svenske Korsvei og Örebro Missionsskola som arrangerer sammenkomsten. Det skjer i Göteborg 5.-7. februar.

Dette er en helg fylt av samtaler, seminarer og nettverkstenkning med andre som lengter etter eller allerede bor og lever i kommuniteter og hverdagsfellesskap.

Jeg har i hvert fall meldt meg på, og ber om at Gud gir meg helse til å kunne reise.