Afrikanske ledere med krav om at Russland åpner Svartehavet for korntransport

Toppmøtet med de afrikanske ledere nylig ble ingen suksess for Russlands eneveldige hersker, Vladimir Putin. Færre enn 20 av Afrikas 54 statsoverhoder og regjeringssjefer var tilstede. Mang av landene valgte nemlig å sende representanter med lavere rang enn i landenes toppledelse. Dessuten fikk Putin motbør når det gjelder måten han vil løse kornproblemet på. 

Under det to dager lange toppmøtet i St.Petersburg i helgen ga Putin løfte om at Burkina Faso, Zimbabwe, Mali, Somalia, Eritrea og Den sentralafrikanske republikk skulle få mellom 25.000 og 50.000 tonn gratis korn de neste tre til fire månedene. 

Selv om dette høres veldig generøst ut er det imidlertid langt mindre enn de 725.000 tonnene med korn som FNs matvareprogram har sendt til fattige land, deriblant afrikanske, som følge av kornavtalen mellom Ukraina og Russland. Denne viktige avtalen sikret at Ukraina kunne eksportere korn via Svartehavet uten at skipene risikerte å bli angrepet av Russland. Imens bomber Russland ukrainske havner hvor det ukrainske kornet skipes ut fra.

De afrikanske lederne ville derimot ha en ordning som kom alle de fattige landene til gode. Lederne fra Egypt og Sør-Afrika var blant politikerne som var mest direkte i sine kav om at kornavtalen måtte fornyes: 

- Vi vil at svartehavsinitiativet blir iverksatt, og at Svartehavet åpnes, sa Sør-Afrikas president  Cyril Ramaphosa.

La oss fortsette å be inn i dette. Be Herren gi deg visdom til hvorddan du kan be.

EU oppretter 'solidaritetsruter' for å få ukrainsk korn ut av landet

Siste nytt om det ukrainske kornet er at det skal opprettes 'solidarietsruter' som skal sikre ukrainsk eksport via nabolandene. Dette er både et takke- og et bønneemne! 

Mens russiske bomber har regnet ned over kornlagrene ved flere ukrainske havner den siste tiden, haster det veldig med å få skipet ut kornet, etter at kornavtalen mellom Russland og Ukraina gikk ut i forrige uke. Tirsdag denne uken kunngjorde EU at de vil sørge for ukrainsk korneksport på land, Unionens landbrukskommisjonær Janusz Wojclechowski sier at eksporten vil foregå via 'solidaritetsruter', det vil si at godstog og lastebiler transporterer gjennom EU landene som grenser til Ukraina. 

Etter at Russland unnlot å fornye kornavtalen, har russiske angrep spesielt blitt rettet mot Odesa-regionen, der ukrainsk korn er lagret. 

Det ser mørkt ut - Ukrainas naboland vil ha importforbud av ukrainsk korn

Som om ikke sittuasjonen for verdens fattigste på det afrikanske kontinentet var vanskelig nok fra før på grunn av at Russland har trukket seg fra kornavtalen, har fem land i Ukrainas nabolag – Polen, Slovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria – bedt EU forlenge importforbudet for korn fra det krigsherjede landet.

Det er Norsk Telegrambyrå som melder dette.

Landene, som med unntak av Bulgaria grenser til Ukraina, var tenkt som transittland for ukrainsk korn da krigen førte til begrensninger i eksporten til sjøs. Samtidig har landene opplevd at mye av kornet har havnet i deres eget landbruksmarked.

I et forsøk på å beskytte egne bønder mot fallende priser, som de fem landene mener skyldes det ukrainske kornet, stanset de kornimporten fra den krigsherjede naboen. I juni ble EU enig om midlertidige importrestriksjoner for de fem. Nå ber de altså om en forlengelse.

– Enten må EU-kommisjonen gå med på å utvikle regler for å utvide forbudet, eller så må vi gjøre det selv, sier Polens statsminister Mateusz Morawiecki.

– Dette er ikke et tiltak mot Ukraina, men for polske bønder, legger han til og sier Polen tillater transitt for ukrainsk korn.

Så langt NTB.

I går understreket talsmann for Kreml, Dimitrij Peskov, nok en gang at Russland ikke vil inngå noen ny kornavtale før alle russiske krav er innfridd.  Dette kravet innebærer blant annet en problemfri russisk eksport av landbruksvarer ogg gjødsel. Tirsdag bekreftet den russiske viseutenriksministeren at det ikke pågår forhandlingr om å gjenåpne kornavtalen.

Men selv om det ser veldig mørkt ut for både en ny kornavtale og transitt av korn gjennom Ukrainas naboland, må vi ikke gi opp å be om at politikerne må finne løsninger. Millioner av menneskeliv avhenger av dette kornet.

Kristne bønder i Sverige: EU-lov truer matforsyningen

Organisasjonen 'Kristna bönder' i Sverige har flere ganger advart om at Sverige er dårlig forberedt når det gjelder matforsyning. Med EUs nye naturgjenopprettingslov risikerer vi en ytterligere forverring, sier organisasjonens styreleder Herbert Nyman.

Det er den kristne avisen Världen idag som skriver dette i sin nettutgave denne uken.

Ifølge Herbert Nyman, som har drevet en melkegård som sønnen nå har overtatt, er det uklart hvordan EUs nye naturgjenopprettingslov skal anvendes.

– Men min tolkning er at det vil akselerere utviklingen vi allerede har hatt i løpet av de siste 20 årene i Sverige, når bestanden av husdyr har gått ned og beitemark har forsvunnet, sier han til Världen idag.

For Norden frykter han at loven vil bidra til en utarming av biologisk mangfold fremfor en restaurering.

Nyman påpeker at Sverige allerede er et skogkledd land, at det trengs en variasjon av skog, åker og vann i jordbrukslandskapet og at enkelte arter av insekter, sommerfugler og fugler er avhengige av beite og dyrkbar mark.

– I Nord-Sverige, hvor jeg bor, er det bare 3–5 prosent av all jord som dyrkes. Hvis ytterligere 20 prosent av jordbruksarealet fjernes, bør det skogplantes igjen?

Herbert Nyman stiller også spørsmål ved hvilke våtmarker de ønsker å restaurere og mener det allerede er mange våtmarker i Sverige. De skal blant annet fungere som karbondioksidfeller og redusere drivhuseffekten, men ifølge Nyman viser ny forskning at påvirkningen av våtmarker på klimaet ikke er så stor.

– Jeg bekymrer meg mer for matforsyningen i verden. Vi er i en prekær situasjon i Sverige, så for oss er det mer avgjørende at vi har jord som kan brukes til matforsyning til befolkningen vår.

Med 336 stemmer mot 300, og 13 avholdende stemmer, stemte Europaparlamentet 12. juli ja til kommisjonens kontroversielle naturgjenopprettingslov.

Det var i juni 2022 at EU-kommisjonen fremmet sitt forslag til naturrestaureringslov med mål om å tilrettelegge for en «fortsatt og bærekraftig restaurering av en motstandsdyktig natur med biologisk mangfold». Målet er at minst 20 prosent av Europas natur skal gjenopprettes senest i 2030, skriver Göteborgs-Posten.

Det endelige forslaget ble endret på flere punkter, noe flere bonde- og skogeierorganisasjoner i EU krevde. Nå venter forhandlinger mellom parlamentet, kommisjonen og rådet i høst før et ferdig lovforslag er på plass.