Kan kristne trues på livet, Inga Marte Thorkildsen?

Det skal bli spennende å høre hva hun svarer, Inga Marte Thorkildsen, inkluderingsminsteren, om det er greit å true kristne med drap, voldtekt, skjending av graver og ødeleggelse av kirkebygg.

Det gjør nemlig Spelemannsprisvinneren og Black Metal bandet Dimmu Borgir i en av sine sangtekster. Thorhildsen ble konfrontert med sangteksten når Stortinget vedtok nye diskrimineringslover mandag, der det blant annet slås fast at 'trakassering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt'.

Når inkluderingsministeren ble konfrontert med sangteksten til Black-Metal bandet svarte hun bare: "Jeg kan ikke stå her å tolke en sangtekst og om den faller inn under et av lovverkene som vi nå legger fram forslag til'.

Spørsmålet er om hun hadde svart det samme om sangteksten hadde handlet om muslimer eller homofile? Men siden det dreier seg om kristne er det vel ikke så farlig. Nå krever Kristelig Folkeparti et skikkelig svar. Det imøtesees.

Her er teksten det med rette reageres på:

«Løft deres sverd til kamp, stolte menn/La massakeren begynne i dag./ Hogg hodet av hver kristen/ Og voldta deres kvinner og barn. Hvert kristenkors du finner skal du vende om / Hver en bygning som bærer guds navn skal brenne / Hver en kristenmanns grav skal vi skjende».

Foto: Thomas Olsen

Rohde mot gammelfeministen Thorkildsen på kvinnedagen

Hanne Kristin Rohde er min helt på årets kvinnedag! Det skyldes ikke bare at hun gjør en glimrende jobb som leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, men at hun tar bladet fra munnen og våger å ta et oppgjør med den familiefiendtlige politikken som likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen står for.

I dag - på 8.mars - uttaler likestillingsministeren til Aftenposten: 'Man kan gjerne si at det er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe - men det er det ikke. Det er bare å se på alle ordningene som er tilknyttet arbeid, og makten og statusen som følger med det å stå i arbeid'.

Til dette svarer Rohde i en Twittermelding: 'Ikke like verdifullt å gå hjemme med barn (Thorkildsen til Aftenp). Et gammelfeministisk synspunkt. Skremmende fra en likestillingsminister'.

Likestillingsministeren mener at norske kvinner må tenke igjennom hva de forsaker. Men hva med hva de får igjen, ved å være sammen med barna sine i de årene som er så viktige for barna, og den tryggheten som hjemmet gir? Handler alt om karriere, makt og status? Er barn virkelig en hindring? Vi vil ha dem, men ikke ansvaret det fører med seg?

Eller handler likestillingsministerens uttalelser om noe mer? Om ideologi. Den som går ut på at staten vil ha dem fra de er bittesmå, slik at den kan forme barna i statens bilde slik staten vil ha dem? For dette representerer verdier - når alt kommer til alt.

Hjemmeværende mødre representerer verdier. Verdier som har vist at de er grunnleggende for barnas oppvekst og for et godt liv. Det betyr ikke at ikke fedrene er viktige. Kanskje svaret på likestillingsministerens gammelfeminisme, er å sørge for at det knyttes flere gode ordninger til det å være mor - på heltid.