Biskopene i Den norske kirke: Vranglærens døråpnere

I en utydelig tid som vår takker jeg Gud for at det finnes tydelige røster som våger å bli stående, og si fra hva Guds ord sier, når andre vrir seg unna og blir en del av tidsånden. En slik tydelig røst er pastor Thomas Bjerkholt (bildet) i Trondheim frikirke.

Jeg har fått hans tillatelse til å gjengi en kommentar han har gitt i forbindelse med det famøse vedtaket på bispemøtet:

'Biskopene i Den norske kirke har talt. Det er ikke Den gode hyrdes røst vi hører, men forfallets og forførerens røst. For de taler mot Den Hellige Skrift som utvetydig sier oss at homofilt samliv er synd. De som sier slikt er ikke sanne tilsynsmenn i Kristi kirke. For de lærer ikke som Herren og Hans apostler.

Et mindretall av biskopene avviser å innføre en offisiell forbønnsliturgi for likekjønnede par. De finner ingen bibelsk begrunnelse for å føre slike par inn i ekteskap. For ekteskap er forbeholdt det hetrofile, monogame samliv. Det er jo godt at de taler slik. Det skulle bare mangle.

Men allikevel blir også de forførere og vranglærens døråpnere. Hvorfor?

Mindretallet sukrer uenigheten mellom flertall og mindretall ved å si at man, tross alt, står sammen om evangeliet. Hvordan kan man påstå slikt når flertallet ikke kaller dem som lever i åpenbar strid med Herrens ord til bot og omvendelse?

Evangeliet kan ikke løsrives fra forkynnelsen av loven. 1.Tim 1,10 sier klart at homofilt samliv strider mot den sunne lære. Og en slik livsførsel er ikke i samsvar med evangeliet.

Mindretallet hevder at uenigheten om homofilt samliv ikke splitter kirken. Det innebærer følgelig en aksept for at flertallets vranglære må være et mulig standpunkt i kirken. Det skal derfor ikke øves læretukt mot de i kirken som vil følge bispeflertallets vranglære. Mindretallet må derfor med nødvendighet gi denne vranglære plass i kirken.

Dette fører i neste omgang til at mindretallet ikke kan øve læretukt i forbindelse med ordinasjon av nye prester som vil følge flertallets syn. De må med nødvendighet ordinere nye, vranglærende prester, fordi uenigheten etter deres mening ikke er kirkesplittende.

Dette har dessverre vært praksisen i mange år for de såkalte konservative biskoper. Når mindretallet gir sin tilslutning til at prester kan be for likekjønnede par 'på grunnlag av den enkelte prests pastorale skjønn' (Biskopenes uttalelse i 2008), avslører dette at de ikke verken vil eller kan øve læretukt overfor homo-liberale prester.

Jeg er selv tilsynsmann i Den evangelisk-lutherske Frikirke. Jeg har testet mindretallets utsagn og veiledning på min egen praksis og spurt meg selv: kunne jeg tale og praktisere slik mindretallet sier? Nei, det ville være umulig. Fordi menighetene våre ville brytes ned, skulle en slik tale bli innført. Men i Den norske kirke skjer det.

Noen våger å snakke om samboerskap

Dagen/Magazinet tar opp et brennaktuelt emne i dagens utgave: samboerskap. Det er lite eller ingen fokus på dette. Biskop Halvor Nordhaug har nok rett når han sier at "temaet er blitt for vanskelig". Derfor er jeg glad for at det finnes de som våger. Thomas Bjerkholt (bildet), pastor i Trondheim Frikirke er en av dem. Han våger å være frimodig på Guds ords vegne også når det gjelder samlivsetikken. Til Dagen/Magazinet sier ha:

"Mitt generelle inntrykk er at altfor mange har resignert når det helder bibelsk forkynnelse. De er blitt for engstelige for å støte mennesker og våger ikke å holde fram ekteskapet som Guds ordning for samlivet mellom kvinne og mann."

Det er jeg 100 prosent enig med Bjerkholt i! Få våger å holde frem det Guds ord faktisk sier og stilltiende aksepterer de det forfallet som faktisk skjer rett foran våre øyne. Det er blitt mer og mer akseptert også blant evangeliske kristne, at samboerskap er noe vi bare må akseptere. Må vi det? Sier vi det fordi vi er redd for å støte noen?

Jeg er også glad for at Frikirkepastoren i Trondheim er krystallklar når det gjelder ekteskapet:

"Det er ekteskapet Bibelen holder fram, det finnes ingen annen gyldig ordning for samliv. Vi må møte ikke-kristne samboere med forståelse og respekt, men ikke være ettergivende på dette."

I intervjuet med pastor Bjerkholt kommer det også frem noe jeg selv har registrert sagt i en del sammenhenger den siste tiden:

"Det har sneket seg inn en farlig språkbruk om at ekteskapet er den beste ordningen for samliv, men dette er ikke i pakt med budet Gud har gitt. Hvis noe er best, finnes det også noe som er nest best."

Bibelen sier at det finnes kun èn samlivsform og det er ekteskapet. Og den samlivsformen er for èn mann og èn kvinne i en livslang forpliktelse.

En god biskop? Eller en forfører?

Pastor Thomas Bjerkholt (bildet) er en modig mann, og en god hyrde for sin flokk i Trondheim Frikirke. I dagens utgave av Dagen/Magazinet har han et innlegg om bispevalget i Stavanger, og viser med det at han er en man kan stole på når det gjelder å være tro mot Guds ord. Det samme kan ikke sies om han som ble valgt til ny biskop i Stavanger. Frikirkepastoren er også inne på det svik mot Guds ord som skjer når den nye biskopen i Stavanger skal innsettes. Bjerkholt skriver:

Hvem er en god biskop? Han som taler som Guds ord og lever etter det. Det er en god biskop. I vigslingsritualiet i Den Norske Kirke siteres det fra Titus 1,7-9 hvor det blant annet heter at hyrden "må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot." Enhver ny biskop formanes til å ta vare på den apostoliske lære og til å fremme enheten i Guds kirke.

Det har alltid strid om sannheten i Guds Ord. I dag pågår en veldig kamp om de apostoliske formaninger til mann og kvinne og om hvordan vi skal rett ære Gud med vår seksualitet. Bibelen er helt samstemt i dette: Det seksuelle samliv hører til det hetrofile samliv mellom èn mann og èn kvinne. Apostelen Paulus understreker for oss at homofilt samliv er synd. Ja, mer enn det. I Rom 1 bruker han disse uttrykkene for å beskrive homofile og lesbiske forhold: Det er urent, skammelig, vanærende lidenskap, unaturlig, utuktig. Det er et tegn på at de som lever slik har valgt løgn fremfor sannheten, tilbedlese av skapningen i stedet for tilbedelse av Skaperen. Og, enda verre: De som gir seg hen til dette, de som lever slik, de rammes av Guds vrede og skal ikke arve Guds rike, om de ikke omvender seg fra det. Slik lyder Herrens ord.

Stavanger har fått ny biskop. Hva sier han til apostelens ord om seksualiteten? Han setter alt dette til side. Det gjelder ikke i dag, lærer han. Det apostelen kaller urent kaller den nye biskopen rent, det som apostelen kaller kaller unaturlig kaller den nye biskopen naturlig - for den som har slike følelser -, og den som lever slik går slett ikke fortapt. Slik lærer den nye biskopen i Stavanger.

Er en slik biskop en god biskop? Kan en biskop som motsier seg apostelen kalles en god Herrens tjener? Mange ble forarget da den kandidat som Stavanger bispedømme selv ønsket, ikke ble utnevnt. Men deretter sa de fleste at den nye biskopen, tross alt, blir en "god biskop". Selv såkalt konservative kirkeledere sa det slik. "En god biskop." Det er helt utrolig, synes jeg. Og enda verre blir det det når et samlet bispekollegium nok en gang skal istemme at en slik biskop er en rett biskop "etter Guds ord", slik det lyder ved vigslingen. Nei! Den Norske Kirke er en forfører for vårt folk i sin seksualetikk. Det er den tragiske sannhet. Det veldige alvor som saken har i Guds Ord, er i ferd med å oppløses. Den kommende bispevigsel vil bidra til dette.

Frikirken sa nei til samarbeide med Den norske kirke

Synodemøtet i Den evangelisk lutherske frikirke har med stort flertall takket nei til å inngå en samarbeidsavtale med Den norske kirke. Det var fjorårets homofilivedtak på Kirkemøtet som førte til at Frikirken sa nei til å fremforhandle avtalen med Den norske kirke. Med 94 stemmer mot 79 vedtok Frikirkens synodemøte søndag å ikke inngå noen avtale med Den norske kirke. Avslaget er endelig, og skal saken fremmes på nytt må de begynne en ny prosess. Med et så tydelig nei er det nok lite sansynlig at denne saken kommer opp igjen med det første. Synodemøtet er den øverste myndighet i Den evangelisk lutherske Frikirke. Thomas Bjerkholt, pastor i Trondheim Frikirke og tidligere prest i Den norske kirke, var en de ivrige debattantene som talte mot inngåelse av avtalen.

– Jeg tror alle ønsker et godt forhold til Den norske kirke, og samarbeid der det er naturlig. Men avtaleteksten hadde en del teologiske forutsetninger som vi ikke kunne godta. Det avgjørende for utfallet av saken var utvilsomt homofilivedtaket som Kirkemøtet fattet i fjor, sier Bjerkholt til Vårt Lands nettutgave.

Dette er gode nyheter for alle som vil holde fast ved Bibelens autoritet, og det er all god grunn til å takke Gud for det som skjedde på Frikirkens synodemøte.

Foto: Budbæreren

Grundig bibelundervisning over Romerbrevet

Det går litt smått med tilfriskningen etter det operative inngrepet på Feiring. En del gjøremål går mye tyngre, og jeg er ekstra sliten. Selv fra skrivearbeidet må jeg ta lange pauser. I går kom jeg over en undervisningsserie over Romerbrevet som pastor Thomas Bjerkholt (på bildet sammen med sin kone), holdt for et par år siden i hans hjemmemenighet, Trondheim Frikirke. Det ble jeg salig av! Det hører med til sjeldenhetene at man får presentert så solid, dyp men samtidig lett forståelig undervisning om et så sentralt brev som Romerbrevet. Pastor Bjerkholt har preket over Rom 1-8, sammen med pastor Bjørn Jellestad. Jeg vil oppmuntre flere til å lytte til denne undervisningen. Dette er virkelig et skattkammer, og den delen av undervisningen jeg fikk med meg i går, hvor Bjerkholt talte over Rom 1,1-7 ble til stor og god hjelp for meg i min livssituasjon.

Du finner disse talene her: http://www.trondheim.frikirke.no/index.php?visSide=romerbrevet&sprak=0

Den kristne familien, del 4

Det finnes en guddommelig ordning for familien. Den er fremstilt slik i 1.Kor 11,3: "Men jeg vil at dere skal vite at Kristus enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode." Dette er ingen politisk korrekt ordning i dagens samfunn, men den er likevel Guds gode ordning som bringer velsignelse! Vi snakker her evige prinsipper, uavhengig av tid og sted.


I denne artikkelen skal vi se nærmere på Guds bestemmelse for ektemenn. Den er først og fremst denne: Han skal elske sin ektefelle. Og Bibelen sammenligner den kjærligheten som mannen skal elske sin hustru med, med den kjrælighet som Kristus viste mot menigheten da Han døde for den! "Dere menn: Elsk deres koner, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den." (Ef 5,25) "Dere menn: Elsk deres koner, og vær ikke bitre mot dem." (Kol 3,19)


Apostelen Paulus taler her om en kjærlighet som er villig til å ofre alt. Det store forbildet er Kristus. Om man tar disse ordene på ramme alvor vil det være umulig å kunne opptre manipulerende, voldelig, herskende. Kristi kjærlighet er jo først og fremst kjennetegnet av den oppofrende kjærligheten. Hos Jesus er det en fullkommen balanse mellom myndighet og mildhet, fasthet og ømhet, autoritet og tjenersinn. Dette illustreres i Det nye testamente med to bilder: Løven og Lammet.


Jesu vei var tjenerens vei. "La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg ...." (Fil 2,5-7a)


Hva er så mannens forhold til sin hustru? De viktigste skrifthenvisningene om dette er i Ef 5,22 til 6,4;Kol 3,19-21 og 1.Pet 3,7. Jeg foreslår at du slår opp i din Bibel og leser det som står der, før du leser videre i denne artikkelen.


Mannens kall er å lede sitt hus, og han står ansvarlig overfor Gud for dette kall og denne oppgave. Dette bekreftes i disse henvisningene fra Den Hellige Skrift. Mannen er kvinnens hode, slik Kristus er det for menigheten. Dette betyr verken at mannen er mer intelligent eller vis enn sin kone. Dette handler om den ordning Gud har innstiftet, og vi finner den beskrevet allerede fra skapelsen av. "Gud har en fullkommen plan for våre liv Den kan bare bli virkelighet når mann og kvinne fullt ut sier ja til sine funksjoner, slik Paulus har beskrevet dem," skriver pastor Thomas Bjerkholt i boken: Bygg familien! Lunde forlag 1995, side 80.


En mann som elsker sin hustru etter Skriftens ord, vil først og fremst sørge for hennes åndelige behov. Han vil være prest for sitt hus. Be for henne og familien. Vise med sitt eksempel at han elsker henne, verdsetter henne og beskytter henne. Alt dette er i pakt med hans kall som mann og som ektefelle.


(fortsettes)