Tungetalen som bønnespråk, del 1

Det begynner å bli noen år siden. Gjennom en drøm opplevde jeg Herrens tydelige tiltale om at jeg skulle lese en bok av Oral Roberts som jeg hadde kjøpt en gang på 1970-tallet. Jeg fant den fram i biblioteket mitt, men jeg leste den ikke. Det skyldes nok at jeg var skeptisk til forfatteren. Men Herren ga ikke opp. Det var noe Han ville. Jeg har bedt Herren om tilgivelse for at jeg ikke straks gjorde som Han ba meg om.

Når den lutherske presten Larry Christenson døde 26. desember i fjor, ble jeg så minnet om dette: tungetalens betydning.

Jeg er et barn av den karismatiske bevegelsen. Dette Åndens pinsevær som Gud sendte over de historiske kirkesamfunnene. Den ene etter den andre, uansett kirkeetikett, kunne vitne om at de var blitt døpt i Den Hellige Ånd. Mange av dem kunne fortelle at de talte i tunger. Over alt ble det forkynt om Åndens dåp. Selv opplevde jeg denne dåpen i Den Hellige Ånd rundt alterringen i Gjøvik en mandagskveld høsten 1972. Det var et overveldende og helt uventet møte med Guds hellige nærvær. En venn av meg hadde noen uker i forveien spurt om jeg hadde blitt døpt i Den Hellige Ånd. Jeg forstod ikke hva han snakket om, men han tok frem Bibelen sin og underviste meg. Så la han hendene på meg. Dette fant sted ute i korridoren i Hunn kirke, og ingen ting skjedde. Men der - rundt alterringen i Gjøvik kirke - med andre ungdommer knelende rundt meg, brøt jeg ut i et annet tungemål. Jeg har ikke vært den samme siden. Den første frukten av denne sterke opplevelsen var en ny og djup kjærlighet til Bibelen.

Men det har slått meg: Det er blitt så stille rundt dette som har med Den Hellige Ånds dåp. Jeg vet ikke hvor lenge det er siden jeg har hørt noen forkynne om Åndens dåp. Jeg ser ikke at det er noe tema lenger på våre sommerfestivaler. Ingen seminarer om Åndens dåp og tungetalens betydning.

Hvorfor?

Larry Chrisrenson skriver noen ord i boken: Speaking In Tounges (Bethany Fellowship 1975), med forord av selveste Corrie ten Boom:

"Det Gud har valgt ut for sin kirke trenger ikke å forsvares, heller ikke kan det nedgraderes. Vår oppgave er verken å forsvare eller nedgradere en av gavene til Den Hellige Ånd, men heller å oppdage hensikten og meningen som Gud hadde i sinne når Han valgte ut denne gaven for sin menighet." (Larry Christenson: Speaking In Tounges. Bethany Fellowship, side 7)

Det er en nød hos meg etter at kristne opplever en dåp i Den Hellige Ånd, og jeg vil gjøre mitt for å løfte frem igjen denne bibelske sannheten.

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på tungetalen som bønnespråk.

(fortsettes)

Larry Christenson er hjemme hos Herren

Larry Christenson sovnet stille inn i går. En stor blødning i hjernen etter et fall på lille-jualften førte til at han falt i koma og han kom seg aldri igjen.

Med Larry Christenson er en av de mest markante skikkelsene i den karismatiske bevegelsen borte. Hans varme Kristus-forkynnelse fikk berøre tusenvis av mennesker, og hans dåp i Den Hellige Ånd skapte tørst og lengsel og hans lettfattelige undervisning om hvordan andre kunne få motta Åndens gave, førte mange inn i et djupere liv med Gud.

Helt til det siste - i en alder av 89 år - var han aktiv i tjenesten.

Jeg skrev dette om Larry Christenson for få dager siden:

"Larry Christenson er her i Norge kanskje mest kjent for boken: 'Den kristne familien', hvor han uredd løftet frem det bibelske synet på familien. Han har også vært en stor inspirasjonskilde for flere av de som har vært knyttet til Oase-bevegelsen. I 22 år var Larry Christenson prest for Trinity San Pedro, USA, og er en av de mest prominente lederne innen den karismatiske fornyelsesbevegelsen verden over. Han er kjent som en konservativ bibeltro lutheraner, med et stort hjerte for alt Guds folk. Fra 1983 og frem til 1995 ledet han International Lutheran Renewal Center, og er en mye brukt taler på store internasjonale konferanser."

Larry Christenson fikk sette djupe spor i livene til mennesker som Jens-Petter Jørgensen og Trond Løberg, begge lutherske prester som har hatt og fremdeles har stor betydning for Guds rike her i Norge og i mange andre nasjoner, Men han berørte også mange andre nordmenns liv, meg selv inkludert.

La oss huske den nærmeste familien, og spesielt hans kone, Nordis (bildet), i våre forbønner.

SISTE: Ber om forbønn for Larry Christenson

Jeg er nettopp blitt kjent med at den kjente lutherske presten, Larry Christenson (bildet), var utsatt for et fall lille julaften, og ligger nå i koma. Familien ber om forbønn. På sine gåturer siterte Christenson Efeserbrevet og brukte tiden på å be. Slik også denne gang.

Larry Christenson er her i Norge kanskje mest kjent for boken: 'Den kristne familien', hvor han uredd løftet frem det bibelske synet på familien. Han har også vært en stor inspirasjonskilde for flere av de som har vært knyttet til Oase-bevegelsen. I 22 år var Larry Christenson prest for Trinity San Pedro, USA, og er en av de mest prominente lederne innen den karismatiske fornyelsesbevegelsen verden over. Han er kjent som en konservativ bibeltro lutheraner, med et stort hjerte for alt Guds folk. Fra 1983 og frem til 1995 ledet han International Lutheran Renewal Center, og er en mye brukt taler på store internasjonale konferanser.

La oss omslutte ham i våre forbønner.

Fastebetraktninger 2017, del 8: Ånden som utøses over det tørre

En av de tidligste kristne bøkene jeg leste etter at jeg kom til tro på Jesus som min Frelser og Herre i 1972, var "Den kristne familien" av den lutherske presten Larry Christenson. Boken var kontroversiell allerede på 70-tallet, og i dag ville kanskje ikke noe kristent forlag ha våget å utgi den. Den fremmer det klassiske kristne synet på ekteskapet, men den omhandler også de utfordrende tekstene om underordning.

Boken gjorde et sterkt inntrykk på meg og har nok vært toneangivende for mitt eget ståsted i disse spørsmålene. Senere skulle jeg lese et par bøker til av samme forfatter: Den ene om tungetalen og den andre om viktigheten av å la sitt sinn fornye. Alt skrevet med en usvikelig tro på Guds ord.

I dag fyller Larry Christenson 89 år. Det er mange gode grunner for å takke ham for så mye. Jeg har allerede nevnt hans bibelsyn. Men Larry Christenson var også en av foregrunnsskikkelsene i den karismatiske fornyelsesbevegelsen innenfor de historiske kirkesamfunnene. Mange er blitt hjulpet til å finne det levende kildevellet som Den Hellige Ånd er, gjennom Larry Christensons tjeneste.

Blant annet undertegnede.

Det er godt å minnes dette i fastetiden. For det finnes et løfte i Guds ord:

"For jeg skal øse vann over det tørste og strømmer over det tørre. Jeg vil utøse Min Ånd over din slekt og min velsignelse over dine etterkommere." (Jes 44,3)

Den kristne familien, del 5

'En god kone, hvem finner vel henne? For langt mer enn perler er hun verd'. (Ord 31,10)

Det er få ting som har vakt sterkere reaksjoner enn Bibelens tekster om at kvinnen skal underordne seg sin mann.

En av disse tekstene er Ef 5,22-24:

'Dere koner, underordne dere deres egne menn, som under Herren. For mannen er kvinnens hode, slik også Kristus er menighetens hode. Og Han er Frelser for kroppen. Slik menigheten underordner seg Kristus, slik skal derfor konene underordne seg sine egne menn i alle ting'.

Nei, ordene er ikke kulturelt betinget, ei heller tidsbegrensede. Dette er Bibelens undervisning om kvinnens rolle, slik det er Bibelens undervisning om at mannen skal elske sin kone, som Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den. Så er spørsmålet om vi vil holde Guds ord for å være sant og bøye oss for Bibelens autoritet. Kun den som bøyer seg for Guds ords autoritet kan regne med å være under Guds beskyttelse med sine liv. Gud støtter ikke opprør mot Hans ordninger. De står fast.

'Selve tanken på å 'underordne seg' ens mann vil vekke negative følelser hos dyktige og intelligente kvinner, som med dette straks tenker på at de skal være passive, ubetydelige dørmatter', skriver den lutherske presten Larry Christenson, før han legger til: 'For Gud betyr imidlertid underordning noe annet. Å være underordnet betyr at man viser ydmykhet og intelligent lydighet mot en innsatt makt eller autoritet. Det eksempel apostelen tar fram, er at menigheten er underlagt Kristi styre. Det er så langt fra at dette er noe degraderende, det er menighetens lykke og ære! Gud gav ikke denne lov for hustruer om at de skulle være sine menn underordnet fordi Han hadde noe imot kvinner. Nei, tvert imot, han ville etablere denne bestemmelse for at Han ville beskytte kvinnene og hjemmenes harmoni. Han vil at kvinnen skal være beskyttet mot mange av de vonde ting som livet fører med seg. Skriften kjenner ikke til noe 50-50 'demokratisk ekteskap'. Guds bestemmelse er 100-100. Hustruer er 100 prosent hustru og mannen er 100 prosent mann. Gud har gitt hustruer muligheten til å velge fritt om de vil innta en denne underordnede stilling, akkurat som Jesus selv underordnet seg Faderen'. (Larry Christenson: Den kristne familien. Filadelfiaforlaget 1971, side 32-33)

Guds ordning
Guds ordning for familien fremstilles slik i Bibelen:

'Men jeg vil dere skal vite at hver manns hode er Kristus, kvinnens hode er mannen, og Kristi hode er Gud'. (1.Kor 11,3)

'Dere koner, underordne dere under deres egne menn, slik det sømmer seg i Herren'. (Kol 3,18)

'Dere barn, adlyd deres foreldre i alle ting, for dette er velbehagelig for Herren'. (Kol 3,20)

Vi kan fremstille dette på følgende måte:

1) KRISTUS er mannens hode. Han er altså under Kristi autoritet, og bærer ansvaret overfor Gud for sitt hjem.

2) MANNEN er hustruens hode, men samtidig er han underlagt Kristus, og skal elske sin kone, som Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den. Det er altså umulig å misbruke denne stillingen til maktutøvelse.

3) HUSTRUEN er underordnet sin mann i alle ting, men hun er samtidig mannens medhjelper (1.Mos 2,18),

4: BARNA er underordnet far og mor og skal lyde dem.

(fortsettes)

Den kristne familien, del 4

Et gudfryktig hjem er et hjem under Guds beskyttelse, men den som
er under Guds beskyttelse er  er samtidig en som er under Guds myndighet.

Vi kan ikke sette oss ut over Guds ord - heller ikke hva angår vårt ekteskap - og våre hjem - og tro at Gud sanksjonerer det og velsigner oss. Skal vi regne med Guds velsignelse må vi være villige til å bøye oss for Guds ords autoritet.

Og det koker ned til noe veldig praktisk!

Som forholdet mellom mann og kone.

Det finnes sterke kritiske røster til Bibelens lære om underordning. Den hevdes å være kvinneundertrykkende. Da kan man ikke ha lest hva Bibelen sier om Guds bestemmelse for ektemenn særlig grundig. Et eneste bibelsted punkterer fullstendig myten om at kvinnen skal underordne seg sin mann er undertrykkende og kvinnefiendtlig.

Det verset er dette:

'Dere ektemenn, elsk deres koner, slik også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.' (Ef 5,25)

Vi kan ta med et vers til i samme sammenheng: 'På samme måte skylder ektemennene å elske sine egne koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv'.

Det er ikke mulig å undertrykke noen, snakke nedsettende om noen, utøve noen form for vold, om man elsker slik Kristus elsket! Kristi kjærlighet gav alt, seg selv, sitt liv, for den menighet Han vant seg med sitt blod. Han la ned sitt eget for å kunne elske menigheten. Slik skal en mann elske sin kone!

Så hjelpe oss Gud! For dette er mer enn vi kan i oss selv. Her må det en radikal overgivelse til hos mannen, hvor han ydmyker seg for Guds ansikt, og legger ned sitt eget - for sin kone. I Kol 3,19 heter det: 'Dere ektemenn, elsk deres koner og vær ikke bitre mot dem'.

'En mann som elsker sin hustru etter Skriftens ord, vil først og fremst se til hennes åndelige behov', skriver den lutherske presten Larry Christenson, og legger til: 'Hans første omsorg gjelder dette at hun står i et rett forhold til Herren. Han er klar over at virkelig lykke for henne som kvinne, hustru og mor ligger i dette at hun har bygd på den solide grunnvoll som forholdet til Jesus gir. Dette er ikke bare å nikke gudfryktig til snakket om 'religiøst behov' eller 'åndelig utsyn'. Dette er en praktisk erkjennelse av den primære betydning av å ha Jesus Kristus som Herre i sitt liv'. (Larry Christenson: Den kristne familien. Filadelfiaforlaget 1971, side 135)

Mannens fremste oppgave i sitt hjem er å være prest for sin familie! Det betyr at han har et ansvar for å be! For sin familie, og bære sin kone i bønn og på den måten gi støtte til hennes åndelige liv.

Her svikter mange menn! Da er det bare en vei å gå: korsets vei. Bøye oss, erkjenne at vi har sviktet, be om tilgivelse, og innvie oss til den store oppgaven som er oss betrodd.

En mann som elsker sin kone går korsveien!

Om Jesus er mannens eksempel så vil en mann som elsker sin kone gå korsets vei. Det er praktisk: når det blir uoverensstemmelser i ekteskapet, så må da mannen først ydmyke seg og be om tilgivelse for det han har gjort som var galt. Dette er i praksis døden over vårt selvliv! Hva sier Guds ord?

'For jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg ...' Gal 2,20.

Det kan godt henne at konas skyld er større. Det har ingenting med saken å gjøre! Mannens kall er å 'elske sin kone, slik Kristus elsket menigheten'. Om det er slik at konas skyld er større, så dømmer ikke en mann som elsker sin kone, slik Kristus elsket menigheten. En som elsker sin kone på denne måten, ydmyker seg selv og går korsets vei. Han fornekter seg selv, og gir opp sine egne rettigheter.

Men stopp nå litt! Det finnes de menn som gjør dette, og som sier: Nå har jeg bekjent min synd. Nå bør du bekjenne din!

Men går man korsets vei har man ikke slike motiver! Da legger man ned sitt liv for den man elsker, og som Gud har gitt mannen gjennom en pakt de inngikk da de lot seg vie for Guds ansikt.

(fortsettes)

Den kristne familien, del 1

Denne artikkelserien har jeg lenge gledet meg til å skrive, men samtidig også gruet meg til å publisere. Den handler om den kristne familien. Slik den var ment å være fra Guds side. Om forholdet mellom mann og kone, om underordning,

Det er et vanskelig tema å skrive om, og ikke minst et kontroversielt tema. For mange opplever i dag at deres ekteskap går i stykker.

Likevel: vi må våge å løfte frem Guds standard, Hans evige prinsipper og holde fast ved dem. Så får vi omvende oss og ved Guds nåde, gjenopprettelse og kraft gå videre om noe går i stykker. Denne serien tar utgangspunkt i Bibelen. Jeg holder den for å være Guds autoritative ord evig gyldig for liv og lære. Hva skulle ellers være normgivende og retningsgivende? Selv om tiden sier noe annet. Jeg tror at Guds ord er evig gyldig også når det gjelder ekteskapet, og forholdet mellom mann og kvinne. Det Bibelen sier om dette er ikke historisk eller kulturelt betinget, men evig gyldig. Det være seg også det Bibelen sier om underordning mellom mann og kvinne.

Det er mulig dette vil skape reaksjoner. Reaksjonene kom allerede i Edens hage: 'Har Gud virkelig sagt?'.

Det spørsmålet har fulgt menneskeheten gjennom hele dens historie. Så også i vår tid, ja, kanskje spesielt i vår tid. Dette gjelder ikke minst de ordninger Gud har gitt for ekteskapet.

Jesus forteller oss at den siste tid skal være preget av at 'lovløsheten skal ta overhånd' (Matt 24,12). Det handler ikke om at kriminaliteten skal øke i omfang. Årsaken til det er at Jesus føyer til: 'kjærligheten skal bli kald hos mange'.

Den lovløsheten det her er snakk om er at menneskene vender seg bort fra Guds ord, fra Guds standard. Da kjølner også kjærligheten. For det er Gud som er opphavet til den. Når enhver vil være sin egen konge, og ikke bøye seg for Guds ordning mellom mann og kvinne, lever man lovløst, i følge Guds eget ord. Da mister man Guds velsignelse og dermed også Hans beskyttelse. For i de ordninger Gud har gitt finnes det beskyttelse. Vi skal se nærmere på dette senere i artikkelserien.

I en bryllupspreken for en niese av seg, som Dietrich Bonhoeffer skrev mens han satt i sin celle i nazifengselet, skrev han blant annet:

'Ekteskap er mer enn deres kjærlighet til hverandre. Det har høyere mål og makt, for det er noe som Gud selv har innstiftet. Gjennom denne hellige institusjon vil han holde den menneskelige rase ved like til endens tid. I deres kjærlighet ser dere bare dere to i verden, men i ekteskapet er dere en lenke i en kjede av generasjoner, som Gud lar komme og gå inn i hans rike. I deres kjærlighet ser dere bare deres egen lykkes himmel, men i ekteskapet plasseres dere i et ansvarsforhold til verden og menneskeheten. Deres kjærlighet er en privat eiendom, men ekteskapet er mer enn noe personlig - det er en status, en tjeneste'.

Den lutherske presten Larry Christenson har skrevet følgende: 'Den kristne familien eksisterer ikke for sin egen skyld. Den er skapt for å bringe ære til Gud... Familien tilhører Gud. Han skapte den. Han bestemmer dens indre struktur. Han bestemte dens hensikt og mål. Etter guddommelig tillatelse kan en mann og en kvinne samarbeide med Guds hensikt og bli en del av den. Men det hjem de bygger blir Hans eiendom. "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves" (Salme 127,1). Barna får sin egen status som familiemedlemmer etter Hans bestemmelse: "Gud gir de enslige hus" (Salme 68,7). Det er derfor ikke vårt ekteskap, men Hans ekteskap, ikke vårt hjem, men Hans hjem, ikke våre barn, men Hans barn, ikke vår familie, men Hans familie. Dette kan høres ut som gudfryktig snakk, men det viser seg på en meget jordnær måte. Hvis Jesus virkelig er Herre i vår familie, så vil det influere på alt, fra måten du pynter hjemmet til måten du tilbringer sommerferien på'. (Larry Christenson: Den kristne familien. Filadelfiaforlaget 1971, side 8-9).

Det kom en tid i mitt liv når Guds ord måtte bli bestemmende for alt, herunder også mitt syn på familien. Det avgjørende er nemlig ikke hva vi mener om ekteskapet, eller hva andre måtte mene om det, herunder ekteskapsrådgivere, men hva Gud sier i sitt eget ord. Vi kan like det eller ikke, bøye oss for det eller la være. Det er opp til den enkelte av oss. Men vi kan ikke regne med Guds velsignelse og beskyttelse om vi ikke gir Gud rett når Han taler om ekteskapet, og bøyer oss for det.

(fortsettes)

Helligåndens betydning da og nå

I forbindelse med mine studier av den tidlige kirkens historie har jeg i den siste tiden sett nærmere på Den Hellige Ånds gjerning blant de første kristne. Det er i seg selv et svært spennende studium. Jesus taler jo mye om Den Hellige Ånd mot avslutningen av sin jordiske tjeneste. Johannes bruker tre kapitler på denne undervisnigen.

I forbindelse med de tjenestegavene som Gud gir sin menighet, nevnes det noe som jeg ikke har tenkt på i den sammenhengen det står:

"Og Gud satte i menigheten, først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger." (1.Kor 12,28)

Jeg har ikke tenkt på tungetalen inn i denne sammenhengen hvor det står om tjenestegavene. Jeg har tenkt på tungetalen som en del av nådegavene, og det er den jo også. Gitt både til personlig oppbyggelse og til menigheten.

Den lutherske presten, Larry Christenson, skrev for mange år siden boken "Speaking in tongues", med undertittelen: "And its significance for the Church". I denne boken, skriver Christenson:

"Skriften støtter ganske enkelt ikke et argument mot det å tale i tunger - bare mot misbruket."

På 1970 tallet da jeg opplevde min dåp i Den Hellige Ånd var det mye tale om tungetalen. I dag er det nesten ingen som nevner den. Hva har skjedd underveis?

I en ny serie skal vi se nærmere på de ni Åndens gaver som beskrives for oss i 1.Kor 12. Jeg tror det er nødvendig å løfte frem igjen denne undervisingen.

En hyggelig invitasjon til minne om en åndelig veileder

I går dukket det opp en svært uventet invitasjon i postkassen. Fra Jeanne Harper, enken etter Michael Harper (bildet). En må kanskje være så gammel som jeg er blitt for å vite hvem Michael Harper var. Som jeg har fortalt før er jeg barn av Jesusvekkelsen. Frelst våren 1972. Døpt i Den Hellige Ånd ikke mange ukene deretter. Den karismatiske vekkelsen stiftet jeg bekjentskap med gjennom en bok av en episkopal prest, Dennis Bennett. På norsk ble den oversatt med tittelen "Gud har mer å gi", og dermed var den teologiske debatten i full gang i visse kretser. Er det riktig å si at Gud har mer å gi? Har Han ikke gitt alt i Sønnen? En annen bok var en bok i liten størrelse, men med et stort innhold. Troens Bevis forlag i Kvinesdal sørget for å oversette "Kraft for Kristi legeme" av den anglikanske presten Michael Harper. Begge disse bøkene fikk stor betydning for meg. Harper skulle jeg treffe i Citykyrkan i Stockholm, Stanley Sjöbergs menighet. Jeg leste også andre bøker av ham, og abonnerte en tid på tidsskriftet "Renewal", som ble talerør for den sterkt voksende karismatiske vekkelsen verden over. Michael Harper ble en ledende - om ikke også den ledende - skikkelse i denne bevegelsen, som ble til så stor velsignelse for de historiske kirkesamfunnene.

Så ble Michael Harper også interessant av en annen årsak enn spørsmålene om Åndens dåp og fylde. Michael Harper engasjerte seg sterkt i å fronte Bibelens syn på ekteskapet, på manns- og kvinnerollen og var ble en tydelig motstander av kvinnelige prester. Også i disse spørsmålene delte jeg syn med den anglikanske presten.

Så - i 1995 - forlot Michael og hans kone Jeanne The Church of England og ble ortodokse kristne. Etter over 60 år som anglikanere, og etter å ha vært prest i nesten 40 år, ble Michael og hans kone tatt opp i Antiochian Orthodox Church. Hans bok "The True Light", som beskriver Harpers veivalg, fikk også stor betydning for meg i en prosessen jeg selv var inne i.

Dermed begynte jeg å skrive med Michael Harper, og han sendte meg også sin kirkes nyhetesbrev, så vi kom ganske tett innpå hverandre en stund frem til hans død 6. januar i år.

I går lå det et vakkert innbydelseskort i posten, sammen med et håndskrevet ark, fra Jeanne. Jeg var hjertelig ønsket til "Thanksgiving Service for the life and ministry of Fr. Michael Harper" lørdag 21 august i St. George's Orthodox Cathedral i London. Hit kommer også den lutherske presten Larry Christenson, som også har hatt stor betydning i mitt liv både med hensyn til hans undervisning om Åndens dåp og tungetale, og hans betydelig bibelske undervisning om ekteskapet.

Om jeg reiser. Nei, se det, det vet jeg ikke. Om du spør om jeg har lyst, så er svaret klart og tydelig: ja! Men det var veldig hyggelig å bli invitert. Så om Gud gir helse og økonomi, så setter jeg meg på toget. Jeg vil jo tross alt ikke sitte askefast i England. Det er mye som kan skje frem over tre måneder fram i tid!

Larry Christianson hovedtaler på luthersk konferanse om Den Hellige Ånd

Det er godt å se at selv "gamle kjemper" fortsatt er etterspurt som talere ved fornyelseskonferanser!

På den 37 lutherske konferansen om Den Hellige Ånd, som begynner i North Hights Lutheran Church i Minneapolis i dag, er pastor Larry Christianson (bildet) en av hovedtalerne. Larry Christianson har vært involvert i den karismatiske fornyelsen blant lutheranere de siste 50 årene. I årene 1960-1982 tjente han som pastor i Trinity Lutheran Church i San Pedro i California. Etter det var han leder for det lutherske fornyelsessenteret i St. Paul i Minnesota frem til 1995, da han gikk av med pensjon.

Larry Christianson har skrevet en rekke bøker. Her i Norge er han kanskje mest kjent for "Den kristne familien", som har fått stor betydning for mange mennesker. Denne boken presenterer det bibelske familiemønsteret. På engelsk finnes det en rekke titler av ham.

Vi har noe å lære av denne konferansen - sikkert på flere områder. Men mens man "parkerer" en del eldre forkynnere her hjemme, for å satse på de unge, "friske" og kule, satser man her på en mann med erfaring, tyngde, modenhet og Kristuslikhet.

Det skulle jeg gjerne ha sett mer av her i Norge også.

Det er flott at unge mennesker slipper til, og de bør sikkert det i enda større grad, men det bør likevel ikke gå på bekostning av de som har levd en stund. De har også "frisk salveolje" som de har hentet hos Herren!

Årets konferanse har Matt 16,18 som tema:

"Jeg vil bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."

Larry Christianson taler lørdag morgen over temaet: "The secret of the prevailing Church".

Den kristne familien, del 2

Mens den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer satt i sin celle i Nazi-fengslet skrev han han brylupstale, hvor det heter: "Ekteskap er mer enn deres kjærlighet til hverandre. Det har høyere mål og makt, for det er noe som Gud har innstiftet. Gjennom denne hellige institusjonen vil Han holde den menneskelige rase ved like til endens tid. I deres kjærlighet ser dere bare dere to i verden, men i ekteskapet er dere en lenke i en kjede av generasjoner, som Gud lar komme og gå inn til Hans rike. I deres kjærlighet ser dere bare deres egen lykkes himmel, men i ekteskapet plasseres dere i et ansvarsforhold til verden og menneskeheten. Deres kjærlighet er en privat eiendom, men ekteskapet er mer enn noe personlig - det er en status, en tjeneste."

Det bibelske ekteskapet er hellig. Det ser vi tydelig i Det nye testamentes fremstilling av den kristne forsamlingen, hvor ekteskapet brukes som en modell for å uttrykke hva Kristi forsamling innebærer. Mellom forsamlingen og Kristus er det et kjærlighetsbånd som er mer hellig, som er finere og fastere enn noe annet som har eksistert mellom Gud og mennesket. Mannen og hustruen har fått den store oppgaven å representere bildet på denne foreningen mellom Kristus og forsamlingen - et bilde som i aller høyeste grad taler om selvoppofrelse, innvielse og kjærlighet. I det kristne ekteskapet ser vi noe høyere enn blott et moralsk forhold, det er snakk om et mysterium: "Dette mysteriet er stort - jeg taler om Kristus og menigheten." (Ef 5,32)

Den kristne familien er også et bilde av det kommende Guds rike, for i den kristne familien skalo visdom og vennlighet prege denne sanne autoritet og vilje til lydighet, en gjensidig tillit som nettopp er karakteristisk for dette riket.

For å sitere Larry Christenson igjen: "Den kristne familie eksisterer ikke for sin egen skyld. Den er skapt for å bringe ære til Gud."

Den kristne familien, del 1

En som har betydd mye for mine teologiske refleksjoner rundt Bibelens undervisning om det kristne ekteskapet, er den lutherske presten Larry Christenson. Her sammen med sin kone Nordis. De to er pensjonister nå, men i forbindelse med den såkalte karismatiske bevegelsen var Larry Christenson en sentral skikkelse. Fortsatt reiser ekteparet og holder seminarer om ulike temaer, og særlig knyttet til den tematikken vi nå skal behandle. Filadelfiaforlaget utgav Larry Christensons første bok: "Den kristne familien." Den vakte berettiget oppsikt fordi Larry Christenson også var tro mot Bibelens ord om underordning. Senere kom Prokla Media med boken "Det kristne ektepar", som ekteparet Christenson har skrevet sammen. Fra denne boken har jeg hentet følgende:

"Ekteskapet er innstiftet av Gud. Det tilhører Ham. Han har ikke gitt det til menneskene for at de skal gjøre hva de vil med det. Gud kaller menneskene inn i ekteskapet. Det bringer, eller kan bringe, velsignelse til dem som vil gå inn i det. Men det er likevel ikke hovedsaken. Det viktigste er at ekteskapet fullfører Guds hensikt med det," skriver ekteparet Christenson og så siterer de den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer som har sagt: "De som går inn i ekteskapet går inn i en trust, en sammenslutning."

Ekteskapet tilhører Gud - det er sannelig en frigjørende sannhet. Om dette skriver Christenson: "Først og fremst løser denne sannheten oss fra den misforståelse at ekteskapet tilhører oss selv. Hvis det tilhører oss, kan vi jo bruke eller misbruke det, sette det tilside, oppheve det eller forandre det, akkurat som det passer oss. Et ekteskap som tilhører mennesket alene, vil være overgitt til egoisme og umodenhet, - ja til ren og skjær tilfeldighet.

For det andre setter denne sannhet oss fri fra den misforståelse at vi tilhører ekteskapet. Hvis vi tilhører ekteskapet, kan vår innsats for lett begrense seg til ren plikt. Å bli lukket inn i et ekteskap, som i en upersonlig institusjon, kan nok føre til en slags stabilitet. Men det betyr også at ektefellen eller andre familiemedlemmer kan bruke og undertrykke oss."