Rapport fra strategisk viktig bønnekonferanse i Romania, del 3

Her er tredje og siste del av rapporten fra den rumenske bønnelederen, Ioan Peia (bildet) fra den store europeiske bønnekonferansen i Timisoara. De to foregående artiklene ble publisert den 16. og den 17. september:

'Jesus ønsker et djupere og djupere forhold til våre barn, våre familier, i vår personlige vandring og i våre menigheter. 

"På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene". (1.Joh 3,16)

Denne kjærligheten leder oss til større intimitet, og i det vi vokser djupere forventer vi også mer av Jesus, og underordner oss Hans vilje og Hans hensikter.

Dette leder oss til en ny forståelse av at Jesus ønsker en ny relasjon med Europa. Han gir oss et nytt navn - 'Beulah' - "Du skal ikke mer kalles 'Den forlatte', og ditt land skal ikke kalles 'Ødemark'. Men du skal bli kalt 'Mitt velbehag', og ditt land 'Kone' (Beulah). For Herren har velbehag i deg, og ditt land skal bli tatt til ekte'. (Jes 62,4) Dette ledet oss til å gi tre hellige løfter til Herren. Et av dem kommer fra Rut, et annet fra Maria Guds mor og det tredje fra Kristi brud:

'For hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du tar bolig, der vil jeg ta bolig' (Rut 1,16)
'La det skje med meg etter Ditt ord'. (Luk 1,38)
'Og Ånden og bruden sier - Maranata - 'Kom!' 'Kom Herre Jesus' (Åp 22,17 og v.20)

Disse utsagnene ble så ført inn i deklarasjonen fra konferansen. Dette er en beslutning om ny og djupere relasjon med Jesus.

I den avsluttende delen av konferansen, tok ungdommene fra Europa flaggene fra nasjonene som sto rundt omkring i møtesalen og bar dem i ærbødighet frem til midten av scenen hvor de ble lagt ned ved korsets fot. Konferansens deklarasjon ble så lest, signert av noen av lederne, mens vennene fra Stillehavet sto som vitner til det hele. Det var en opplevelse av ærefrykt i himmelen og på jorden. Dette ble så fulgt av en tid med glede, dans og feiring, Guds favør var over oss og ting ble brutt i det himmelske.

Hva ligger foran oss?
Denne uka var uken da Europas flyktninger dominerte nyhetene etter hvert som flyktningekrisen forverret seg og hele kontinentet ble utfordret i sin respons på den voksende krisen. 

En kollega fra Sør-Afrika opplevde det som om Gud skviset Europa for å se hva dets hjerte inneholdt. Mange opplever at dette er en tid for innhøstning, men også en tid for rystelse. Vi har trådt inn i en ny åndelig årstid. 

Trumpet Call Europe har forberedt oss for dette. Dette er en tid for å overgi tidligere filosofier og tenkemåter og komme nærmere Jesus, slik at vi blir mer og mer avhengige av Hans ledelse og ikke av vår egen visdom. 

Vi ble rikt velsignet av våre rumenske venner, og vi følte at Gud endret og forberedte Europa. Trompetstøtet er et kall til å mobilisere og forberede. Vær rede når Gud beveger seg, oppmuntre mennesker til å be og holde seg nær til Jesus og være et levende vitne om Hans kjærlighet.

Rapport fra strategisk viktig bønnekonferanse i Romania, del 2

Her er andre del av artikkelen om den europeiske bønnekonferansen i Timisoara, skrevet av Ioan Peia. Første del ble publisert i går:

Vi proklamerte Kristi herredømme over Europa. Vi kom til Hans kors og proklamerte hans herredømme over våre liv. Under konferansen beveget Gud seg blant ulike grupper, enten det var i den store og entusiastiske gruppen med ungdommer, blant de som har et kall til misjon, menn som omvendte seg fra sine holdninger til kvinner, og som har holdt dem tilbake fra de løfter og hensikter Gud har for dem eller kvinner som tilgav menn. 

George fra Hellas talte om gresk tenkning. Han ba oss om å stille oss spørsmålet hvem som var herre over vårt tankeliv. Er det Jesus, eller er vi influert av filosofi, verdier og tanker som ikke er formet av Jesus? Han snakket om Zeus - Grekenlands prins. Zeus har gitt oss ordet 'theos' som har forbindelse med det indianske ordet 'dyeus' - som er gud for himmelen og himmelhvelvingen. Zeus voldtok Europa i form av en okse, og vi kan se store statuer av slike okser som viser til denne hendelsen. George forklarte hvordan Europa betyr 'en som på en måte er dominert av, forført av og misbrukt' av denne demoniske fyrsten.

I Kol 2,8 leser vi: "Se til at ingen får fanget dere med visdomstale og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus'. 

Mye av denne filosofien har sine røtter i gresk tenkning. Den er formet av kirken, og den er formet av politisk og økonomisk tenkning og den har forbindelse med troen på at Gud er skapt i menneskers bilde. Jesus konfronterte denne troen direkte når Han gikk til minnestedet for Pan utenfor Cæsarea Filippi. Det var der Han utfordret Peter og disiplene og hvor Peter proklamerte Jesu guddommelighet, og med det også Jesu herrevelde over den greske tenkningen og tilbedelsen. Jesus talte om Guds menighet - ekklesia - også ved Cæsarea Filippi, og Jesus gav Peter og menigheten nøklene til himlenes rike, slik at Hans gjerninger skal skje på jorden og Hans hensikter bli fullført.

Mot slutten av denne undervisningen erklærte vi at vi fraskrev oss den greske tenkningen. Jesus er Herre over vår tenkning, og måten vi opptrer på.

(fortsettes)

Rapport fra strategisk viktig europeisk bønnekonferanse i Romania, del 1

Min gode venn, den rumenske bønnelederen, Ioan Peia, har skrevet en rapport fra den store bønnekonferansen - European Trumpet Call - i Timisoara 31.august til 4.september. For at flere nordmenn skal få del i det som skjedde, har jeg oversatt den til norsk:

'Timisoara er et sted med en rik åndelig arv og har en nøkkelrolle når det gjelder å bringe frihet til Romania. Vi kjenner til protestene som begynte i Timisoara i desember 1986 som en direkte respons på de rumenske myndighetenes forsøk på å kvitte seg med ungarsk-reformerte menighetslederen László Tőkés. Ceaucescu-regimets voldelige anslag mot folkemassene i Timisoara førte til store demonstrasjoner diktatoren i Bucuresti. Folkemengden ropte "Timisoara! Timisoara!" Innen få dager ble regimet veltet og ekteparet Ceaucescu ble henrettet. 

Vertskap i denne gjennombrudds-byen var menigheten Agape, som sørget for at det pågikk en 24-timers bønnevake med lovprisning gjennom hele konferansen. Dette fant sted i et eget rom, hvor også hele Bibelen ble lest gjennom.

Samlingen var virkelig internasjonal med delegater fra hele Europa, blant annet en stor gruppe fra Storbritannia. Vi ble også velsignet fra en gruppe fra Stillehavs-regionen som følte et kall til å være sammen med oss. De ville vise sin takknemlighet overfor Europa for at de hadde fått del i evangeliet via europeere. 

Vi elsket våre venner fra Stillehavet for deres hellige protokoll: ved hvert møte sto de med hendene lagt inn mot sine hjerter for å ønske Kongenes Konge og Herrenes Herre velkommen og overgi møtet til Ham. Dette var alltid hellige øyeblikk, som startet planleggingsmøter og alle sammenkomster i nærvær av Jesus. Vi forstod at det å ønske Jesus velkommen som Herre, tilbe Ham og lovprise Ham var en del av Den Hellige Ånds ledelse.

Den første kvelden hadde vi en fantastisk stund hvor vi lovpriste Herren som om Herren selv hadde trådt inn i rommet og at vi kronte Ham. Denne kraftfulle lovprisningen fortsatte gjennom hele konferansen og ble ledet av et stort team med talentfulle rumenere.

(fortsettes) 

Rumenske baptister avviser ordinasjon av homofile og samkjønnede ekteskap

Det er kommet mange reaksjoner på nyheten om avgjørelsen som er blitt tatt i First Baptist Church i Greenville, South Carolina, om å tillate samkjønnede ekteskap og ordinasjon av homofile til tjeneste som pastor. Menigheten har også forlatt Sørstatsbaptistene. Det skjedde allerede i 1999.

En av dem er Franklin Graham, sønn til Billy Graham. Han uttrykker stor skuffelse over vedtaket som menigheten har fattet:

'I følge Guds ord er dette synd', sier Franklin Graham, som også siterer Jes 5,20:

'Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!'

Nå får han følge av rumenske baptister. I en uttalelse fra pastor Samy Tutac (bildet), som er president for sammenslutningen av baptister i Timisoara, får Franklin Graham støtte. De øst-europeiske baptistene er samstemte i det tradisjonelle synet på ekteskapet, som en livslang pakt mellom en mann og en kvinne.

Her er uttalelsen fra de rumenske baptistene:

'Vi, trofaste baptister fra Romania, er ufravikelige i vår beslutning om å være forankret i Guds ords lære, og vi avviser denne tilnærming som ubibelsk, syndig og som noe som berører Guds ære og selve naturen til Kristi forsamling. Vi støtter ikke og kommer aldri til å støtte ordinasjon av homofile eller homofile ekteskap. Hvis de statlige myndighetene skulle tvinge dette på oss, vil vi velge å lyde Herren Jesus Kristus, uansett hvilke konsekvenser det måtte få. Vi støtter evangelist Franklin Graham i hans uttalelse, og vi tror at denne menigheten i Sør-Carolina åpenbart har veket av fra Skriftens lære og har kastet over bord baptistiske prinsipper'.

Og baptistene i Romania står heller ikke alene. Nylig kom det en uttalelse fra husmenighetsnettverkene i Kina. Samtlige av dem avviser selv tanken om samkjønnede ekteskap og ordinasjon av homofile. For dem er dette en ikke-sak. De beskriver dette med et ord: synd.

Timisoaras eldste protestantiske kirke 131 år

Den eldste baptistkirken i den vestlige delen av Romania er 131 år i år. Den er også den eldste protestantiske kirken i Timisoara.

Kirken er bygget av tyske baptister i 1884, og har lenge vært skjult av et hus og en mur som sto inntil den. Huset brant ned for noen år siden, og levningene etter dette er nå revet og dermed dukket kirkebygget opp.

I dag er det ingen etniske tyskere igjen som går i denne kirken, og den siste tyske pastoren som betjente denne baptistkirken, 92 årige Friedrich Teutsch, er forlengst tilbake i Tyskland. Men kirken er ikke bare et historisk monument, men også et hus for en levende menighet. I dag ledes den rumenske baptistmenigheten her av Marius Cimpoae. Han har forsøkt å grave i det historiske materialet og har funnet en spennende historie han gjerne vil gjenfortelle. Det finnes beretninger både fra 80, 100 og fjorårets 130 års jubileum.

I 1878 kommer det tyske misjonærer til Timisoara via Budapest. Allerede året etter, i 1879, blir de første døpt på bekjennelsen av sin tro. Den første som døpes med full neddykkelse er Maria Schrode. Det skjer den 7.april, etterfulgt av Julie Czegeny og Maria Otrok. De ble døpt av pastor Michael Kornya. I 1884 døpes en mor og en datter, Ana Laszlo og datteren Katarina.

'Året 1884 kan betraktes som som året for etableringen av baptistmenigheten i Timisoara', forteller Marius Cimpoae. Han legger til:

'Denne menigheten ble oppsøkt av både tyskere, rumenere og ungarere. Gudstjenestene ble på et tidspunkt holdt på alle tre språkene. I 1923 bygget så rumenerne sin egen kirke, som heter Betel, og fremdeles eksisterer her i Timosoara, og i 1925 gjorde ungarerne det samme. Naturlig nok var det flest tyskere i den tyske menigheten, men det var alltid rumenere og ungarere her. En tysk kvinne har gått i denne menigheten i 64 år'.

Den tyske baptistmenigheten i Timisoara har aldri hatt mer enn 120 medlemmer. I dag er det 50 mennesker som kommer til gudstjenestene. Den er i ganske god stand, etter mye restaureringsarbeid. Huset som brant, og som skygget for selve kirkebygget, tilhørte menigheten. Det var dermed lettere å kunne sannere dette, slik at selve kirkebygget ble synlig for folk.

I årene 1885-1891 arbeidet pastor Bodoky i Timisoara. Han var den første ansatte i Bibelselskapet med underhold fra Bibelselskapets arbeid i Budapest. Denne pastoren la grunnlaget for den tysktalende baptistmenigheten i Timisoara. Han dro så videre for å fortsette sitt misjonsarbeid, og Heinrich Mayer tok over arbeidet som pastor for menigheten. Han ble etterfulgt i 1893 av Max Kuss fra Tyskland. Han arbeidet her i tre år til stor velsignelse, men fikk helseproblemer og måtte slutte. Han reiste tilbake til Altenburg i Tyskland. H.Licht fra Tyskland, med bakgrunn fra Frelsesarmeen, fortsatte arbeidet.

Så følger en periode med kjøp av eiendom, og nye pastorer som kommer for å betjene menigheten. Kirken bygges og utvides. I 1922 - etter at menigheten hadde blitt en del av Den rumenske baptistunionen - hadde kirken 122 medlemmer og 12 utposter. Mellomkrigstiden bød derimot på store problemer med den tyske menigheten, og den kom seg aldri igjen. Likeledes ble krigstiden tøff og det ble også undertrykkelsen under kommunisttiden. Da var den mer eller mindre en undergrunnskirke.