De siste dagene har jeg lyttet til undervisning som har berørt meg veldig sterkt. Den er djuptpløyende. Utfordrende. Radikal. Den kaller meg tilbake til kildene med rent vann.
Nøkkelord er: Korset, Kristuslikhet, ydmykhet, overgivelse - nærvær. Den bibelske betydningen av ordet frelse.
Et ord fra Den Hellige Skrift er sentralt i denne sammenhengen: "... arbeid på deres frelse med frykt og beven." (Fil 2,12) Jeg kjenner på en fornyet lengsel etter å trekke meg mer tilbake, og bruke tid i bønn og stillhet. Stadig vender jeg tilbake til Teresa av Avila's definisjon på bønn:
"Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med Ham som vi vet elsker oss."
Evagrios av Pontos har sagt: "Den åndelige veiens mål er stedet der Gud finnes."
Min bønn for tiden er denne:
Hjelp meg, Herre Jesus Kristus, å spre Ditt lys hvor jeg enn går.
Oppfyll min sjel med Din Ånd og Ditt liv. Gjennomtreng meg og ta
hele meg så fullkomment i Din besittelse
at mitt liv kun blir en utstråling av Ditt.
Lys gjennom meg og vær i meg så fullkomment,
at hvert menneske jeg møter kjenner Ditt nærvær
i min sjel. La dem løfte sitt blikk og ikke lenger se meg,
men bare Kristus.
Bli hos meg, så jeg begynner å lyse
som Du lyser. Lyser så jeg blir ett lys for andre,
med et lys som bare kommer fra Deg, Herre Jesus,
og ikke fra meg.
Herre, lys Du for menneskene gjennom meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar