Søndag trer vi inn i et nytt kirkeår. Med årene har vandringen med evangelietekstene blitt mer og mer dyrebar for meg. Advent, jul, åpenbaringstiden, de ulike fastetidene, påsketiden, pinse, Kristi himmelfart, treenighetstiden - de særskilte minnedagene. Alt dette er med på å dra meg nærmere Jesus, og fordjupe mitt forhold til Ham.
Feiringen av de store kristne høytidene under årets gang har sin opprinnelse i Jerusalem helt tilbake til 300-tallet. Han som mer enn noen annen skulle sette sitt preg på det var biskop Kyrillos av Jerusalem. Denne Kyrillios, som var biskop i Den hellige byen i årene 348-386, og var en av de mest innflytelsesrike teologene i sin samtid. På en pedagogisk måte knyttet han gudstjenestefeiringen i Jerusalem til de bibelske hendelsene og de hellige stedene på bestemte dager og tider under årets løp. På den måten gav han liturgien en dramatikk som gjorde den nærværende og levende.
Biskop Kyrillos var en visjonær og djerv fornyer av gudstjenestelivet. Oppstandelseskirken, som Østkirken kaller den - Gravkirken i Vest - ble stadig fylt med lovsang og bønn. Kirkehistorikerne mener at det var i denne kirken man første gang ba en hel tidebønn med både Laudes og Vesper, samt de kortere tidebønnene under dagen og nattlig vigilie.
Etter hvert ble det et felles liturgisk uttrykk innen kristenheten, slik at man kunne kjenne seg igjen fra kirke til kirke.
Annus est Christus - Kirkeåret er Kristus - er et uttrykk fra Middelalderen. Det er en god beskrivelse av hva kirkeåret egentlig handler om. Jesu liv fra fødsel til himmelfart gir kirkeåret dets karakter.
Men til kirkeåret hører også de helliges historie. Kirkeåret har egentlig to temaer om griper inn i hverandre: Kristusfestene og helgenfestene. De hører uløselig sammen. Kristus blir jo kjent i verden gjennom sine vitner, og av dem har vi mye å lære. På min andre blogg - Monastisk - skriver jeg om noen av disse. Det vil jeg også gjøre i det kommende året. Gjennom andres levde liv lærer vi også Kristus å kjenne. Minnedagene for martyrene, kirke- og ørkenfedre (og mødre) og andre hvis liv har hatt betydning for Kirken, har vært feiret siden den tidlige kirkens historie.
Søndag kan vi ønske hverandre et godt nytt år med Jesus - enda en gang! Inntil Han kommer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar