- Det var ikke vekkelsesmøtene eller de store samlingene, som gjorde det største inntrykket på meg som ung. Det var bønnemøtene. De enkle, stille bederne hadde en uforglemmelig utstrålning.
Det sier Peter Halldorf (bildet) i et intervju i siste nr av Kyrkans Tidning.
I intervjuet forteller han om sin oppvekst som sønn av en profilert pinsepastor. Men det var ikke bare faren som var pinsepastor. Det var også farfaren og morfaren. Peter Halldorf vokste opp med bønn, bibellesning og Åndens gaver. Det har satt sitt preg på ham, og arven bærer han med seg den dag i dag. Men pinsehjemmet han vokste opp i var likevel åpent for andre kristnes erfaringer. Han glemmer ikke at faren tok ham med til Australia, til en romersk-katolsk karismatisk konferanse. Da var Peter bare 15 år.
"Det var mitt første møte med kristen tro utenfor pinsebevegelsen. Det gjorde et sterkt inntrykk," sier Peter Halldorf i intervjuet.
Men det gjorde også lesningen av den svenske hellighetsforkynneren Emil Gustafsson:
"For min egen del var tenårene avgjørende. Jeg begynte å lese Emil Gustafssons bøker; han var en forgrunnsfigur i Helgelsesförbundet. Han gav meg en lengsel etter helhjertet kristenliv, etter radikalt disippelskap."
I intervjuet kommer også Peter Halldorf inn på sin senere trosvandring. Her finnes både de stille bederne innen pinsebevegelsen, Egyptens ørkenfedre, dagens maryrkristne i Midt-Østen, de store kirkefedrene og de russiske hellige. Serafim av Sarov står ham like nær som Emil Gustafsson.
Du kan lese det interessante intervjuet her:
http://kyrkanstidning.se/kyrkanstidning/nyheterpastorns_pojke_0_18921.news.aspx
Bildet av Peter Halldorf og meg, er tatt på Bjärka Säby i forbindelse med at jeg ble opptatt som medlem av kommuniteten der tidligere i år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar