Er det nødvendig å bekjenne sine synder? Del 2

John Fransham fortsetter sin artikkel med å sitere Dietrich Bonhoeffer (bildet):

"Dietrich Bonhoeffer sa: 'Når vi bekjenner konkrete synder dør den gamle mannen en smertefull, skammelig død foran øynene til denne bror. Fordi denne ydmykelsen er så hard, fortsetter vårt opplegg med å unngå å bekjenne den. Men det er i den djupe mentale og fysiske smerten foran en bror vi erfarer vår redning og frelse.'

Hvis kirken ikke lenger vedkjenner seg synd og ikke lenger arbeider for å overvinne den, vil autoriteten som er gitt av Kristus til å løse og binde forbli ubrukt. Nåde og nytt liv forkynnes kanskje hver søndag, men tragisk nok forhindres menneskene fra å finne en fullstendig frihet fra synd.

Lik den lamme mannen som beskrives i Matt 9, lider vi også av en form for lidelse, sykdom eller skrøpelighet. Men når Jesus møter oss ser Han først vårt behov for syndernes forlatelse. Hvordan kan vi i dag komme til Jesus og åpne våre hjerter til Hans dom og Hans miskunnhet?

Jakobs brev gir oss en tydelig veilednig:

"Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glade til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. 15 Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye." (Jak 5,13-16)

(fortsettes)