I de foregående artiklene i denne serien, har vi sett nærmere på de personlige kvalitetene man skal se etter, ved valg av eldste i en lokalmenighet. Nå skal vi se nærmere på de moralske kvalitetene Det nye testamente taler om:
Èn kvinnes mann: Tit 1,6;1.Tim 3,2
En eldste må m.a.o ha ordnede familieforhold. I en tid som vår må man være ekstra tydelig på at den som velges til eldste i en forsamling, må leve i pakt med Guds ord hva ekteskapet angår.
Rettferdig: Tit 1,8
En eldste må opptre rettferdig i møte med andre, og gjøre det som er rett i relasjon til andre mennesker. Mange mennesker opplever å bli urettferdig behandlet i en forsamling. En eldste må ikke bidra til dette, eller forsterke dette, men se en sak fra alle sider. Han skal heller ikke favorisere noen i forsamlingen.
Ikke lysten etter grådig vinning: Tit 1,7;1.Tim 3,3 og v.8;1.Pet 5,2
Ordet kan også oversettes 'pengekjær', eller 'skammelig vinning'. Apostelen Peter sier dette med klare og tydelige ord: "Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med et villig hjerte'. (1.Pet 5,2) En eldste er ikke ute etter penger, eller drives av pengebegjær. Hans lønn er av himmelsk karakter.
(fortsettes)
6 kommentarer:
Hei!
Jeg har fulgt bloggen din lenge, litt mindre i perioder selvfølgelig. Tusen takk for de ord du deler, de er gull verd for oss som ikke står i en levende sammenheng.
De lange føljetongene du har kan tidvis være vanskelig å bla i. Hvis det ikke er for mye bryderi har det vært fint om du i avsnittene kan linke til tidligere innlegg, da blir det letter å ta igjen senere.
Gud velsigne deg!
Takk for gode ord og ønsker. Jeg er litt usikker på hvordan man praktisk gjør det, så om noen kan hjelpe meg med det er jeg takknemlig.
Hvis du trykker på etikken "eldste" under artikkelen, finner du alle artiklene i denne serien, samt en annen serie om samme tema.
Hei igjen!
Ja det fungerte greit, da kan jeg lese artiklene litt mer helhetlig.
Kjempebra.
God helg!
Bare et spørsmål: Hva tenker du om ansvarsforhold blandt oss kristen når det gjelder overtramp - moralsk og/ eller etisk ( om det er noe forskjell på det, da?)" i forhold til folk som ikke hører inn i "vår egen" sammenheng?
Eks.: Dersom pastor "Pedersen" tråkker over i et menneskes liv og du vet om det - har du da ansvar for å støtte i en sak mot en leder i en annen sammenheng enn din egen? Enten den fornærmede er av "dine" eller ikke?
Blir det som det ansvaret vi som medmennesker, vet om f.eks. at et barn blir utsatt for noe vondt i sitt eget hjem? Eller innen dyreverdenen for den sakens skyld: Har vi plikt - ansvar til å si fra og støtte de som er "forgrepet" på?
Jeg vil si det slik: Om saken gjelder overgrep har vi alle et ansvar om å si fra.
Legg inn en kommentar