Som når man skifter klær

 Herren Jesus skal komme igjen fra himmelen. På den ytterste dag skal han vende tilbake i herlighet. Da skal denne tidsalder gå under og en ny tid bryte fram for oss.

Grunnen er denne: korrupsjon, tyveri, ekteskapsbrudd og alle slags synder er spredd som såkorn utover jorden. 

Hvis du vil ha bevis fra Skriften lytt da til dette: "Hele himmelens hær går i oppløsning, himmelen rulles sammen som en bokrull. Hele deres hær skal visne som løvet visner på vintreet, og frukten skrumper inn på fikentreet."

Hvorfor sørger vi over oss selv som om vi er alene om å måtte dø? Selv stjernene skal slukkes, men kanskje skal også de tennes på ny. Herren skal ikke folde himlene sammen for å ødelegge dem, men for å fornye deres skjønnhet.

Profeten Daniel sier: "Du grunnla jorden i gammel tid, himmelen er et verk av dine hender."

Noen vil innvende: men da skal de likevel forsvinne!

Ja, men hør hvordan de skal forgå: "De skal alle eldes som en kledning, du skifter dem ut som klær."

Mennesket skal en gang dø, men har oppstandelsen i vente. På samme måte venter vi himlenes ubestridelige oppstandelse.

- Kyrill, biskop av Jerusalem (fra 315-386)

Dine synder er aldri for store

Nøl ikke med å erkjenne at dere er syndere. På den måten legger dere av dere det gamle menneske som var skrøpelig fordi det var fordervet. Og dere tar på dere det nye menneske, det menneske som har ikledd seg fortrolighet med Skaperen.

Den forvandling jeg snakker om, består ikke i at kroppen blir gjenfødt, men at sjelen blir født på ny. Kroppen blir til ved våre foreldre, men sjelen blir født på ny ved troen, ettersom Ånden blåser dit den vil.

Gud er god, hans godhet er ubegrenset.

Si ikke: 'Jeg har vært uærlig, jeg har brutt ekteskapet, jeg har utallige ganger begått grove overtredelser. Vil han komme til å tilgi meg? Vil han nedlate seg til å tilgi dem? Hør i stedet hva salmisten sier: Stor er din godhet.'

Alle dine synder, stablet oppå hverandre, kan ikke overstige Guds veldige kjærlighet. Dine sår er ikke for store for den erfarne lege.

Det er bare en kur du kan følge: sett din lit til ham i tro. Si rett ut til legen hva som er galt og bekjenn med salmisten: 'Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld.' Deretter kan du fortsette med ham: 'og du tok bort min syndeskyld.'

Kyrill av Jerusalem (Ca.315-386). Biskop i Jerusalem som fornyet liturgien og fremholdt kirkeårets betydning. Deltok på kirkemøtet i Konstantinopel i 381. Sitert fra: Peter Haldorf: Kysse spor. Luther Forlag 2002, side 122.

Dine synder er aldri for store

"Nøl ikke med å erkjenne at dere er syndere. På denne måten legger dere av dere det gamle menneske som var skrøpelig fordi det var fordervet. Og dere tar på dere det nye menneske, det menneske som har ikledd seg fortrolighet med Skaperen. 

Den forvandling jeg snakker om, består ikke i at kroppen blir gjenfødt, men at sjelen blir født på ny. Kroppen blir til ved våre foreldre, men sjelen blir født på ny ved troen, ettersom Ånden blåser dit den vil. 

Gud er god, hans godhet er ubegrenset. 

Si ikke:"Jeg har vært uærlig, jeg har brutt ekteskapet, jeg har utallige ganger begått grove overtredelser. Vil han komme til å tilgi meg? Vil han nedlate seg til å tilgi dem? Hør i stedet hva salmisten sier:"Stor er din godhet." (Salme 31,19)

Alle dine synder stablet oppå hverandre, kan ikke overstige Guds veldige kjærlighet. Dine sår er ikke for store for den erfarne legen.

Det er bare en kur du kan følge: Sett din lit til ham i tro. Si rett ut til legen hva som er galt og bekjenn med salmisten:"Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld." Deretter kan du fortsette med ham: Og du tok bort min syndeskyld.

- Kyrill av Jerusalem (Ca. 375-444) Gjengitt i: Kysse spor av Peter Haldorf. Luther 2002, side 122.

Et dobbelt komme

På denne dagen - 1. søndag i advent 2016 - passer det godt å gjengi en tekst av Kyrill av Jerusalem. Denne søndagen begynner nemlig det nye kirkeåret, og denne biskopen av Jerusalem, som muligens ble født i år 315 og som døde i 386, ble en fornyer av liturgien og han fremholdt kirkeårets betydning. Det var biskop Kyrill av Jerusalem som innførte Den stille uke med palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag:

Vi forkynner Kristi komme, ikke bare ett eneste komme, men også et annet som er langt skjønnere enn det første. Den første var tegn på tålmodighet, det andre bærer det guddommelige rikes diadem.

Alt er dobbelt hva gjelder vår Herre Jesus Kristus. Dobbel er Hans fødsel: Han er født av Gud før alle tider og av Jomfruen i tidens fylde. Dobbel er Hans nedstigning: en som er skjult som ull, og en annen som er åpenbar, den som ligger foran.

Ved sitt første komme ble Han svøpt og lagt i en krybbe. Ved sin gjenkomst er Han kledd i lyset som en kappe.

Ved sitt første komme led Han på korset uten å bry seg om skammen. Ved sin gjenkomst er Han forherliget, omgitt av engleskarer. 

Vi dveler altså ikke ved Hans første komme, men strekker oss mot det annet. Ved det første sier vi: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn. Ved det annet skal vi si det samme. Når vi møter Herren sammen med englene, skal vi tilbe og si:Velsignet være Han som kommer i Herrens navn."

Fra Kysse spor av Peter Halldorf. Luther forlag 2002, side 361

Dine synder er aldri for store

'Nøl ikke med å erkjenne at dere er syndere. På den måten legger dere av dere det gamle mennesket som var skrøpelig fordi det var fordervet. Og dere tar på dere det nye menneske, det menneske som har ikledd seg fortrolighet med Skaperen. 

Den forvandling jeg snakker om, består ikke i at kroppen blir gjenfødt, men at sjelen blir født på ny. Kroppen blir til ved våre foreldre, men sjelen blir født på ny ved troen, ettersom Ånden blåser dit den vil.

Gud er god, hans godhet er ubegrenset.

Si ikke: "Jeg har vært uærlig, jeg har brutt ekteskapet, jeg har utallige ganger begått grove overtredelser. Vil han komme til å tilgi meg? Vil han nedlate seg til å tilgi dem?" Hør i stedet hva salmisten sier: Stor er din godhet. (Salme 31,19)

Alle dine synder, stablet oppå på hverandre, kan ikke overstige Guds veldige kjærlighet. Dine sår er ikke for store for den erfarne lege.

Det er bare en kur du kan følge: sett din lit til ham i tro. Si rett ut til legen hva som er galt og bekjenn med salmisten:

"Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld." (Salme 32,5).

Deretter kan du fortsette med ham: "Og du tok bort min syndeskyld." 

Kyrill av Jerusalem (315-386), biskop i Jerusalem. Fra 'Kysse spor", Luther forlag 2002, side 122)

Frelst i et nu

'Tro er sjelens oppstigning til sannheten. Hvis du undres over hvilken nytte sjelen har av det, lytt da til Herren som sier:

"Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet." (Joh 5,24)

Sannelig, hvor stor er ikke Guds godhet mot menneskene! For å vinne Guds velbehag, måtte den rettferdige i tidligere tider kjempe i mang år. Etter å ha tjent Gud lenge og heroisk, oppnådde han det til slutt, til oss skjenker Jesus det i et nu.

Det er sant. Hvis du tror at Jesus Kristus er Herre og at Gud har oppvakt ham fra de døde, da skal du bli frelst. På Golgata kors innbød Jesus røveren til Paradiset. Han innbyr også deg.

Kyrill av Jerusalem (315-386). Biskop i Jerusalem som fornyet liturgien og fremholdt kirkeårets betydning. Det var Kyrill av Jerusalem som innførte Den stille uke med Palmesøndag, Skjærtorsdag og Langfredag. Deltok på Kirkemøtet i Konstantinopel i 381. Gjengitt i Kysse Spor/Luther forlag 2002, side 106.

Bloggen Monastisk er oppdatert

På bloggen Monastisk vil du i dag finne en artikkel om Kyrillos av Jerusalem. Det var denne biskopen som gav oss ordningen med kirkeåret, og var en fornyer av den gudstjenestelige liturgien.

Du finner bloggen Monastisk her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Søndag trer vi inn i et nytt år - med Jesus

Søndag trer vi inn i et nytt kirkeår. Med årene har vandringen med evangelietekstene blitt mer og mer dyrebar for meg. Advent, jul, åpenbaringstiden, de ulike fastetidene, påsketiden, pinse, Kristi himmelfart, treenighetstiden - de særskilte minnedagene. Alt dette er med på å dra meg nærmere Jesus, og fordjupe mitt forhold til Ham.

Feiringen av de store kristne høytidene under årets gang har sin opprinnelse i Jerusalem helt tilbake til 300-tallet. Han som mer enn noen annen skulle sette sitt preg på det var biskop Kyrillos av Jerusalem. Denne Kyrillios, som var biskop i Den hellige byen i årene 348-386, og var en av de mest innflytelsesrike teologene i sin samtid. På en pedagogisk måte knyttet han gudstjenestefeiringen i Jerusalem til de bibelske hendelsene og de hellige stedene på bestemte dager og tider under årets løp. På den måten gav han liturgien en dramatikk som gjorde den nærværende og levende.

Biskop Kyrillos var en visjonær og djerv fornyer av gudstjenestelivet. Oppstandelseskirken, som Østkirken kaller den - Gravkirken i Vest - ble stadig fylt med lovsang og bønn. Kirkehistorikerne mener at det var i denne kirken man første gang ba en hel tidebønn med både Laudes og Vesper, samt de kortere tidebønnene under dagen og nattlig vigilie.

Etter hvert ble det et felles liturgisk uttrykk innen kristenheten, slik at man kunne kjenne seg igjen fra kirke til kirke.

Annus est Christus - Kirkeåret er Kristus - er et uttrykk fra Middelalderen. Det er en god beskrivelse av hva kirkeåret egentlig handler om. Jesu liv fra fødsel til himmelfart gir kirkeåret dets karakter.

Men til kirkeåret hører også de helliges historie. Kirkeåret har egentlig to temaer om griper inn i hverandre: Kristusfestene og helgenfestene. De hører uløselig sammen. Kristus blir jo kjent i verden gjennom sine vitner, og av dem har vi mye å lære. På min andre blogg - Monastisk - skriver jeg om noen av disse. Det vil jeg også gjøre i det kommende året. Gjennom andres levde liv lærer vi også Kristus å kjenne. Minnedagene for martyrene, kirke- og ørkenfedre (og mødre) og andre hvis liv har hatt betydning for Kirken, har vært feiret siden den tidlige kirkens historie.

Søndag kan vi ønske hverandre et godt nytt år med Jesus - enda en gang! Inntil Han kommer!

En hyllest til Gud Skaperen - av Kyrill av Jerusalem

I dag vil jeg gjerne dele noen ord med deg som er skrevet av biskop Kyrill av Jerusalem (315-386). Biskop Kyrill var en fornyer av det liturgiske livet i kirken og fremholdt kirkeårets betydning. Det var han som utviklet bruken med å feire gudstjeneste på steder som var forbundet med Jesu liv, og det var han som innførte "den stille uke" med palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag. Det jeg vil dele med bloggens lesere i dag er en hyllest til Gud Skaperen:

Hvem er regnets far? Hvem former duggdråpene? Hvem holder skyene sammen og hindrer regnet fra å strømme over jorden?

Av og til lar Han gullkantede skyer komme farende sørfra. Noen ganger gir Han dem en fast form, andre ganger lar Han formen forvandres fra time til time. De rommer store vannemengder og brister likevel ikke; fredfylt svever de over himmelen inntil Han slipper vindene løs over verden.

Hvem skaper iskrystaller av vannet? Isen kjennes har som sten, men er likevel vann. Noen ganger blir vannet til snø og ligner ull. Andre ganger bruker Han det til å få tåken til å lette. Og våren smelter klippene og vannet raser nedover fjellsidene.

Vannet forblir alltid vann, men det har mange forskjellige egenskaper. I vingårdene blir vannet til 'vinen som gjør menneskene glade. Du lar ansiktene skinne av olje, og gir brød som styrker menneskene.'

Stilt overfor alle disse underverk, hvem kan da unngå å tilbe sin Skaper?

Ny norsk oversettelse av dåpskatekeser fra 300-tallet

Luther forlag kan i sin vårkatalog presentere første bind i en serie bøker som går under samlebetegnelsen: "Vitnesbyrd fra kirkefedrene". Denne serien er det all god grunn til å hilse svært velkommen. Alle som er seriøst interessert i den tidlige kirkens historie bør kjenne disse skriftene. Første bok i serien er "Dåpstekster" av biskop Kyrill av Jerusalem.

Ideen til bokserien kommer fra Dagfinn Stærk, tidligere pastor for Halden Frikirke. Professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet, Oskar Skarsaune, fungerer som rådgiver for arbeidsgruppen som står bak bokprosjektet. Arbeidsgruppen består av prestene Lauritz Pettersen og Johannes Hvaal Solberg fra Den nordisk katolske kirke og Dagfinn Stærk. Sistnevnte er redaktør for serien som bygger på en 19 binds bokserie utgitt på norsk i 1882. Tekstene er oversatt på nytt, de fleste har bare vært tilgjengelige på engelsk, noen i svensk og danske utgaver. I tillegg har de språkkyndige også kunnet lese dem på gresk og latin.

I forordet til biskop Kyrill's dåpskatekese siterer Stærk forordet i den norske utgaven fra 1882 om begrunnelsen for å utgi bokserien den gang:

"Er det så at Kirkens livsbevegelse gjennom tidene foregår etter lovene for et organisk liv, da er den likefremme følge herav at Kirken kun da lever et klart bevisst liv, når den er seg bevisst sin dype og inderlige sammenheng med den fortid som betinger dens nåtid."

Så legger Stærk helt riktig til: "Denne begrunnelsen er like aktuell i dag."

Skal vi forstå vår egen tid må vi kjenne våre røtter. Uansett dåpssyn så er biskop Kyrill's Dåpskatekeser viktige. De forteller hvordan kirken så på dåpen i siste halvdel av 300-tallet, hvordan dåpskandidatene (katekumenene) forberedte seg, hva de ble undervist i.

Det er grunn til å gi Luther forlag honnør for at de tar på seg oppgaven med å gi oss del i denne arven. Takk også til Dagfinn Stærk som gjør jobben med å gi oss bøkene på et godt norsk.

Boken koster 178 kroner. Det er fint at prisen holdes under 200 lappen. Det gjør det mulig for folk flest å skaffe seg bøkene etter hvert som de blir utgitt.