I dag vil jeg gjerne dele noen ord med deg som er skrevet av biskop Kyrill av Jerusalem (315-386). Biskop Kyrill var en fornyer av det liturgiske livet i kirken og fremholdt kirkeårets betydning. Det var han som utviklet bruken med å feire gudstjeneste på steder som var forbundet med Jesu liv, og det var han som innførte "den stille uke" med palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag. Det jeg vil dele med bloggens lesere i dag er en hyllest til Gud Skaperen:Hvem er regnets far? Hvem former duggdråpene? Hvem holder skyene sammen og hindrer regnet fra å strømme over jorden?
Av og til lar Han gullkantede skyer komme farende sørfra. Noen ganger gir Han dem en fast form, andre ganger lar Han formen forvandres fra time til time. De rommer store vannemengder og brister likevel ikke; fredfylt svever de over himmelen inntil Han slipper vindene løs over verden.
Hvem skaper iskrystaller av vannet? Isen kjennes har som sten, men er likevel vann. Noen ganger blir vannet til snø og ligner ull. Andre ganger bruker Han det til å få tåken til å lette. Og våren smelter klippene og vannet raser nedover fjellsidene.
Vannet forblir alltid vann, men det har mange forskjellige egenskaper. I vingårdene blir vannet til 'vinen som gjør menneskene glade. Du lar ansiktene skinne av olje, og gir brød som styrker menneskene.'
Stilt overfor alle disse underverk, hvem kan da unngå å tilbe sin Skaper?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar