søndag, februar 06, 2011

Baptistforsamlingen i Narkis Street - en levende menighet midt i Jerusalem

Jeg ble sittende å tenke på Israel i går kveld. Slik situasjonen er i nabolandet Egypt for tiden, er det mye som kan skje de nærmeste ukene som kan øke presset betydelig for Israels land og folk.

Når vi har besøkt Jerusalem har vi hatt gleden av å besøke Baptistkirken i Narkis Street, og i går kjente jeg at jeg lengtet tilbake til både Jerusalem og til denne flotte forsamlingen som har betydd så mye for så mange.

Denne menigheten ble startet i tiden etter 1.verdenskrig. I 1933 kom 13 kristne sammen i denne gaten i sentrum av Jerusalem for å be og studere Guds ord. De 13 var både jøder og arabere. De kom sammen i et kapell som i all hovedsak var bygget av en mann, Roswell Owens. Byggingen av kapellet kostet Owens 1000 USD. 2. verdenskrig gjorde arbeidet for menigheten vanskelig, men fra 1949 kunne pastor Robert Lindsay gi seg skikkelig hen til arbeidet med å bygge menigheten. Fredag kveld og lørdag morgen ble det holdt gudstjenester på hebraisk og engelsk. På 1950 tallet var det andre som hadde ansvaret i menigheten, men fra 1962 var Lindsay tilbake og fra da av ble menigheten konstituert som en baptistmenighet.

Denne Robert Lindsay var litt av en mann. I 1961 måtte han komme seg over til Øst-Jerusalem, som da var kontrollert av Jordan for å besøke en familie der. Han tråkket på en landmine, og mistet det ene beinet. Men han fortsatte arbeidet i menigheten etter rekonvalisenttiden. Biografien om Lindsay heter da også talende: "Med en fot i himmelen"! Den er skrevet av hans svigersønn.

I oktober 1982 ble kirkebygget ødelagt i en brann. Politiet mistenkte at ultra-ortodokse jøder stod bak. Kirkebygget er også i senere tid forsøkt ødelagt av brann. Kirkebygget ble bygget opp igjen i 1987.

De 15 siste årene har Charles Koop (bildet) vært menighetens pastor. Fire bapistforsamlinger som representerer 500 medlemmer har tilholdssted i kirkebygget. Gudstjenester foregår på hebraisk, russisk og engelsk. En av gudstjenestene følger tradisjonell baptistisk liturgi, mens den andre er mer lovsangspreget.

Ingen kommentarer: