Ingen eier noen av nådegavene. De tilhører alle Kristi kropp. Det gjelder også "nådegavene til å helbrede". I Jakobs brev leser vi:"Er noen syke blant dere? Han skal tilkalle menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal helbrede den syke, og Herren skal reise ham opp. Og hvis han har gjort synder, skal han bli tilgitt. Bekjenn overtredelsene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn virker med stor kraft." (Jak 5,14-16)
For en kristen som blir syk er den bibelske veien å kalle til seg menighetens eldste, for å bli salvet og bedt for. Dessverre er dette i mange sammenhenger en glemt praksis, og syke henvender seg ikke til menigheten, men til allskens lurendreiere og mennesker med heller okkult bakgrunn.
Helbredelsestjenesten skal følge Kristi forsamling. Jesus sier: "Og disse tegn skal følge dem som tror. I Mitt navn skal de drive ut demoner .... De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske." (Mark 16,17-18)
Og Markus som nedtegner disse ordene av Jesus, skriver: "Og de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket sammen med dem og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med." (Mark 16,20) Eksempler på hva som skjedde finner vi i Apostlenes gjerninger, hvor vi ser mange tegn og under stadfeste evangelieforkynnelsen.
Nå skal jeg ikke i denne artikkelen drøfte spørsmålene om de som ikke blir helbredet. Det hører med til et annet emne, og vil kanskje bli behandlet i en egen artikkel en dag. Likevel vil jeg nevne at det heller ikke i den apostoliske tiden var slik at alle ble helbredet som ble bedt for.
Epafroditus, som var en av medlemmene av det apostoliske teamet til Paulus, ble svært syk - ja han var døende. Det er tydelig at det tok sin tid før Gud "forbarmet seg", som apostelen Paulus skriver og reiste ham opp fra sykesengen. Se Fil 2,25-30. Som vi ser av teksten var det mens denne Epafroditus tjente Herren at han ble syk. Mang en Herrens tjener er blitt syk i tjeneste, og flere av dem har båret sin sykdom hele livet og aldri blitt helbredet.
En annen som nevnes er Trofimus, som også hørte til det apostoliske teamet til Paulus. Denne Trofimus må Paulus la ligge igjen i Milet fordi han er blitt syk. (2.Tim 4,20)
La det også være sagt så tydelig som jeg kan: Det er ingen motsetning mellom det å oppsøke leger, ta medisin og det å bli bedt for når en er syk. I det apostoliske teamet til Paulus hadde de en egen lege, Lukas. Han hadde nok ikke lagt legepraksisen til side, men brukte nok denne i tjenesten. Paulus beskriver ham på denne måten i det brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Kolossæ: "Lukas, vår kjære lege." (Kol 4,14)
Timoteus - den nære medarbeideren til Paulus, er et eksempel på en som led av en eller flere kroniske sykdommer. Han var en ung mann. Vi leser om dette i 1.Tim 5,23: "fordi du så ofte er syk". For å hjelpe ham med hans lidelser anbefalte Paulus ham å drikke vin i stedet for vann.
Og apostelen selv var vel kjent med sykdom. Vi leser om dette i Galaterbrevet. Det er tydlig at Paulus var syk da han tjenestegjorde der: "Dere vet jo at det var på grunn av min sykdom jeg fikk forkynt evangeliet for dere første gang. LIkevel fristet ikke sykdommen dere til å forakte eller avsky meg ..." (Gal 4,13-14. Revidert utgave av Det nye testamente, Bibelselskapet, 2005) Her ser vi hvordan Gud kan bruke den situasjonen sykdommen skaper til å fremme Guds rike! Jeg sier ikke dermed at Gud sender sykdom, men Han er i stand til å bruke den situasjonen som sykdommen skaper til ære for sitt navn!
(forsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar