400 år siden grunnleggelsen av den første baptistmenigheten i England, del 1

Året 1611 var det tidsskille for den kristne kirke. Det var året da den såkalte King James Bibelen kom på markedet, og gjorde det mulig for alle som kunne lese det engelske språk å få tilgang på Guds ord i en langt større utstrekning det det som var tilfelle med noen tidligere engelsk oversettelse. Dermed kunne allmenheten få lese hva Guds ord selv sier.

I år feires 400 års jubileet ikke bare i Storbrittania, men verden over. Ingen annen engelsk bibeloversettelse har hatt en slik innflytelse som King James. Men i år feires også et annet jubileum. 11.april 1611 ble den første baptistmenigheten grunnlagt i England. Den ble grunnlagt av Thomas Helwys (ca 1575-ca1616) sammen med John Smythe.

I en serie artikler skal vi se nærmere på bakgrunnen for denne menighetsdannelsen, og hvilken betydning den skulle få for evangeliets fremme og for den baptistiske tro og overbevisning senere i historien. Vi vil gå tilbake til striden mellom Jean Calvin og Jacob Arminius, hvis teologiske syn fremdeles er gjeldende for millioner av kristne verden over. Men før vi går ser nærmere på den striden, la oss skissere litt av bakgrunnen for menighetsdannelsen i 1611.

Vi starter med puritanerne. De følte at den engelske reformasjonen ikke hadde vært gjennomgripende nok, og de arbeidet til å begynne med for å få til endringer innenfor den engelske statskirken. Men det skulle ikke gå lenge før man innså at denne måten å arbeide på ikke førte frem slik de ønsket. Mange puritanere innså at den eneste riktige måten å forstå kirken på, var som en frivillig forsamling av troende mennesker som inngikk pakt med hverandre. Dette synet var også det synet anabaptistene hadde. De puritanerne som mente dette ble kalt separatister, og ble de første uavhengige eller såkalte kongregasjonalister. Etter en stund begynte disse å se på troende dåp som den dåpen som er beskrevet i Det nye testamente.

I 1602 dannet en gruppe engelske separatister en menighet som ble ledet av en tidligere anglikansk prest, John Smythe (1570-1612). Det skjedde i Gainsborough. Om denne menighetsdannelsen heter det:

"... som Herrens frie folk sluttet de seg sammen i en Herrens pakt til en menighet som bestemmes av evangeliets fellesskap, å vandre på Herrens veier, som er gjort kjent eller som skal gjøres kjent for dem (etter deres beste evner), hva det enn skulle koste dem, ved Herrens hjelp."

På grunn av forfølgelse flyktet Gainsborough-gruppen til Holland, og slo seg ned i Amsterdam, i bakeriet til Jan Munter, en ledende anabaptist. I Amsterdam brukte Smythe tiden til grundige bibelstudier, og som et resulat av disse studiene kom han i 1609 til den konklusjonen at troende dåp var den nytestamentlige norm for å bli medlem i en menighet. Han døpte først seg selv, så Helwys og så de andre i gruppen.

(fortsettes)