Mannen som ble forvist fra Sverige fordi han forkynte Guds ord, del 2

F.O Nilsson var ikke den første fra Sverige som døpte seg med troendes dåp. Allerede på 1700 tallet hadde enkelte svensker latt seg døpe på sin tro og bekjennelse i England og Amerika. På begynnelsen av 1840-tallet hadde en svensk murer, Olof Pettersson, blitt døpt i Köbenhavn og reist hjem til sin hjembygd i Skåne. Men dåpen forårsaket så store problemer at Pettersson hadde problemer med å få kjøpt mat. Forfølgelsen førte til at Pettersson så seg nødt til å reise til Amerika. En annen svenske, kaptein Gustav W Schröder, befinner seg på denne tiden i Amerika. Gjennom et medlem av "The Baptist Mariners Church" i New York, ble Schröder ledet til å studere denne menighetens trosbekjennelse. Etter nøye å ha studert denne, fant han den i overenstemmelse med Guds ord, og lot seg så døpe og sluttet seg til denne menigheten.

I forbindelse med sin omvendelse og sin dåp opplevde Schröder en slik glede og en slik trosvisshet, at han kjente det som et kall å fortelle andre hva han hadde vært med på. Frimodig vitnet han om sine åndelige erfaringer. I 1845 reiser så Schröder til Sverige. I Göteborg treffer han på F.O Nilsson og noen andre troende. Han forteller dem hva han har opplevd, og om medlemskapet i baptistmenigheten. De som hørte på ham synes å like det de hørte, men F. O Nilsson sa ved denne anledningen ingenting.

Etter besøket i Sverige fortsatte Schröder til Hamburg, ser han samtalte med den nå legendariske baptistpastoren, J.G Oncken, om forholdene i Sverige. Oncken gav Schröder noen skrifter om dåpen, som Schröder sendte til F. O Nilsson sammen med et brev hvor han skriver at det er viktig at Nilsson studerer dåpen i lys av Det nye testamente. Schröders brev gjorde et sterkt inntrykk på Nilsson. Når Nilsson senere blir stilt for retten på grunn av sin dåp og evangeliske virke i Sverige, svarer han retten: "Dåpen bør skje mens hele kroppen er dyppet under i vann".

I juni 1847 reiser så Nilsson til Hamburg i Tyskland, der det har vært en organisert baptistmenighet siden 1833. Innfor denne forsamlingen avlegger så Nilsson sitt vitnesbyrd, og den 1. august 1847 døpes han av pastor Oncken i elven Elben og blir så tatt opp som medlem av baptistmenigheten i Hamburg.

Men på dette tidspunktet visste ikke Nilsson hvilke konsekvenser hans dåp skulle få for ham når han vendte tilbake til Sverige.

(fortsettes)