Selv om det ikke fantes noen store utsikter til en endring av utvisningsdommen fra Göta Hovrätt , klaget F.O Nilsson saken sin inn for Høyesterett i Stockholm. Han begjærte også audiens hos kongen, og fikk den innvilget, 1. juni. Kongen var svært vennlig overfor F.O Nilsson og takket ham for hans innsats i avholdsarbeidet. Når det gjaldt selve saken sa kongen følgende:
«Jag skall följa målet med uppmärksamhet, men kan inte själv göra något, utan dess utgång beror på Högsta domstolen. Dock, om den icke kan ändra domen, får ni inkomma till mig med nådeansökan.»
Men anken til Høyesterett førte ikke fram. F.O Nilsson fikk derimot innvilget noe tid til å ordne sine saker før han ble utvist fra Sverige. 4. juni 1851 forlot Nilsson landet hvor han var født og oppvokst i og hvor den eneste forbrytelsen han hadde gjort seg skyldig i var å la seg døpe på bekjennelsen av sin tro, og lære andre om det samme.
Han reiste først til Köbenhavn og senere til Hamburg. Snart ble han som nå ble kalt ”den landsförviste pastorn för församlingen i Göteborg och Sverige”, innbudt til å delta på et stort møte arrangert av Den evangeliske Allianse i London, som ble holdt den 20. august til 3. september i 1851. Her ble Nilsson bedt om å redegjøre for sin virksomhet i Sverige og for de forhold som hadde ledet til at han ble landsforvist.
F.O Nilsson ble så pastor for baptistmenigheten i Köbenhavn. Her døpte han presten Anders Wiberg i Östersjøen den 23. juli 1852. Han var prest i Den svenska Kyrkan. Nilsson var pastor for baptistmenigheten i Köbenhavn i bare ett år. Før han avsluttet sin gjerning her besøkte han Sverige og foretok den første frikirkelige vigselen i hjemlandet. Politiet dukket opp i forbindelse med vigselshandlingen og Nilsson måtte love at han forlot Sverige snarest.
I 1853 reiste han til Amerika og bosatte seg i Minnesota. Her dannet han en baptistmenighet sammen med Andrew Peterson. Denne Andrew Peterson er en interessant person, for det var nemlig dennes dagbøker som var inspirasjonskilden til Vilhelm Mobergs romanserie og Utvandrerne.
F.O Nilsen var også med på å grunnlegge den første svenske baptistmenigheten i Rock Island i Illinois, som igjen førte til at The Baptist General Conference i Saskatchewan ble etablert.
Fredrik Olaus Nilsson døde i USA 21.oktober 1861, hans kone i 1903. Han er begravet på Swede Bottom Cemetery i Houston County, Minnesota.
Om F.O Nilsson kan det sies at han levde i tråd med sin tro og overbevisning, og at det ble for mye for datidens svenske myndigheter. Han hadde ikke gjort noen annen forbrytelse enn å være tro mot det han så i Guds ord.
Billedtekst: First Baptist Church i Regina, som indirekte ble etabert som en frukt av F.O Nilssons arbeid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar