lørdag, februar 12, 2011

Når mandeltreet blomster - sett fra sykesengen



Mens jeg lå på intensiv-avdeligen på sykehuset fikk jeg en hilsen fra Israel: Mandeltrærne blomster! Utenfor vinduet lavet snøen ned, og jeg var veldig dårlig. Likevel - akkurat disse ordene møtte meg med slik sterk kraft. Våketreet - eller mandeltreet står i blomst i selve løftets land!

Årsaken til at ordene skapte slik liv hos meg, var ikke bare det nydelige visuelle synet jeg fikk av dette vakre treet. Men det var de profetiske ordene talt gjennom profeten Jeremia:

"Og Herrens ord kom til meg og det lød så: Hva ser du, Jeremia? Jeg ser en stav av det våkne tre. Da sa Herren til meg: Du har sett rett; for jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det." (Jer 1,11-12)

Mandeltreet - eller våketreet - er det første tre som blomstrer om våren i Israel.

Det som skjedde onsdag satte meg helt ut, og gjorde at alt jeg hadde planlagt - ikke minst denne helgen - måtte endres helt. Jeg er fortsatt så sliten at det vil ta en god stund før jeg er ordentlig på beina igjen. Men jeg er glad jeg lever, og at den Herre jeg tjener og har gitt mitt liv til lever i beste velgående og har tenkt å oppfylle alle sine løfter. Også de løftene som jeg har fått for liv og tjeneste. Det vitner våketreet om!

For meg var dette så oppløftende der jeg lå i senga med alle ledningene koblet til kroppen. Herren har ikke sviktet sitt ord og sine løfter. Akkurat som legene og sykepleierne våket over meg hele tiden og fulgte med på monitorene som viste hjerteslagene og blodtrykket mitt, våker Herren over sitt ord og alle sine barn. Han vil dem vel. Han har fremtid og håp for dem.

3 kommentarer:

Jens Thoresen sa...

Hei Bjørn Olav! Lenge sidan eg har vore innom bloggen din no. Leit å lesa at du har vore så sjuk som dette. Eg vil gjerne vera med å be for deg og dine.
Kjekt også å lesa om boka til MacNutt. Fekk den i gåve i 1983 eller 84, og då eg las henne hugsa eg at eg tenkte: dette må vera det beste som er skrive om dette emnet. Og det meiner eg enno. Den står sin prøve i 2011, og vel så det. Boka har djupne, kraft og balanse.
Har jobba med Jeremia 33,2-3 dei siste dagane. Du kjenner heilt sikkert desse herlege versa. Jeremia sit fengsal i vaktgarden, og alt er sikkert utriveleg som berre det. Då talar Gud desse sterke orda til han, og det må ha endra perspektivet hans mykje. "Rop til meg, og eg vil forkynna..." Me skal altså få byggja verdsbilete vårt på Guds ord, og ikkje på triste omstender. Det er så bra. For livet forkynner aldri heile sanninga. Det gjer berre Gud.
I går kveld var eg i Kvinnherad og hadde møte med venene våre der. Det blir alltid sterkt. Slik også i går. Eg forkynte primært over Apgj. 11, og forkynninga gjekk inn hos folk på ein litt uvanleg måte, sjølv om det tok si tid.
Lat meg få vera litt meir frimodig enn eg pleier: Om du vil kan du lytta til denne talen. Den ligg på www.kristkyrkja.no. Kanskje den vil koma til å gje deg noko. Så må Gud gje deg den styrken og lækjedomen som du treng og som du lengtar etter. Ha ein fin dag.

Anonym sa...

Arons stav var og av mandeltre og da Gud valgte en mann på over 80 år til yppersteprest var det nok noen som mente at den der gamle gubben ikke var brukelig. Da fikk de ei lekse av Gud, stavene ble lagt inn for Guds åsyn og den gamle tørre stav fikk blomster, blad og mandler i løpet av natten.
Intet hindrer Herren, selv ikke om vi føler oss noe gamle og tørre!

Anonym sa...

tusen takk, B.O. for det du skrev. Ble til stor velsignelse for meg.
Trøstet meg i min sykdomstilstand som ikke var så enkel på mandag, men bedre nå.
Vær Velsignet.

Hilsen karin.