Dine synder er aldri for store

Nøl ikke med å erkjenne at dere er syndere. På den måten legger dere av dere det gamle menneske som var skrøpelig fordi det var fordervet. Og dere tar på dere det nye menneske, det menneske som har ikledd seg fortrolighet med Skaperen.

Den forvandling jeg snakker om, består ikke i at kroppen blir gjenfødt, men at sjelen blir født på ny. Kroppen blir til ved våre foreldre, men sjelen blir født på ny ved troen, ettersom Ånden blåser dit den vil.

Gud er god, hans godhet er ubegrenset.

Si ikke: 'Jeg har vært uærlig, jeg har brutt ekteskapet, jeg har utallige ganger begått grove overtredelser. Vil han komme til å tilgi meg? Vil han nedlate seg til å tilgi dem? Hør i stedet hva salmisten sier: Stor er din godhet.'

Alle dine synder, stablet oppå hverandre, kan ikke overstige Guds veldige kjærlighet. Dine sår er ikke for store for den erfarne lege.

Det er bare en kur du kan følge: sett din lit til ham i tro. Si rett ut til legen hva som er galt og bekjenn med salmisten: 'Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld.' Deretter kan du fortsette med ham: 'og du tok bort min syndeskyld.'

Kyrill av Jerusalem (Ca.315-386). Biskop i Jerusalem som fornyet liturgien og fremholdt kirkeårets betydning. Deltok på kirkemøtet i Konstantinopel i 381. Sitert fra: Peter Haldorf: Kysse spor. Luther Forlag 2002, side 122.

Syndenes forlatelse

Syndenes forlatelse, hva er større enn det? Jeg vet ikke om noe større jeg kan få del i fra Gud, enn at Han tilsier meg mine synders nådige forlatelse. Etter hvert som årene går blir dette bare større og større for meg.

Disse dagene tenker jeg på ordene fra Luk 24,46-47: '...og han sa til dem: Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, OG I HANS NAVN SKAL OMVENDELSE OG TILGIVELSE FOR SYNDENE FORKYNNES FOR ALLE FOLKESLAG...'

'I Hans navn...' Det er bare i navnet Jesus det finnes tilgivelse for synd. Det er bare i det navnet vi kan få fred med Gud. Intet annet navn frelser. For en kristen er dette selvsagt, men det selvsagte kan ogsdå bli for selvsagt, slik at vi mister storheten i det.

Men tenk å få sine synder tilgitt!

Hvilken gave!

Mine synder er mange, og de kan telles.

Hver dag ber jeg: 'Se i nåde til meg, arme syndige menneske, som har syndet mot deg i tanker, ord og gjerninger, og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med deg, og tilgi meg alle mine synder, og gi meg å frykte og elske deg alene.'

Og så får jeg ta imot syndenes forlatelse. Fantastisk! Jeg får lov å tro at de er sonet for av Jesus på Golgata kors, gjort opp og slettet ut. Alt dette av bare nåde. Det er det største av alt.

Dine synder er aldri for store

"Nøl ikke med å erkjenne at dere er syndere. På denne måten legger dere av dere det gamle menneske som var skrøpelig fordi det var fordervet. Og dere tar på dere det nye menneske, det menneske som har ikledd seg fortrolighet med Skaperen. 

Den forvandling jeg snakker om, består ikke i at kroppen blir gjenfødt, men at sjelen blir født på ny. Kroppen blir til ved våre foreldre, men sjelen blir født på ny ved troen, ettersom Ånden blåser dit den vil. 

Gud er god, hans godhet er ubegrenset. 

Si ikke:"Jeg har vært uærlig, jeg har brutt ekteskapet, jeg har utallige ganger begått grove overtredelser. Vil han komme til å tilgi meg? Vil han nedlate seg til å tilgi dem? Hør i stedet hva salmisten sier:"Stor er din godhet." (Salme 31,19)

Alle dine synder stablet oppå hverandre, kan ikke overstige Guds veldige kjærlighet. Dine sår er ikke for store for den erfarne legen.

Det er bare en kur du kan følge: Sett din lit til ham i tro. Si rett ut til legen hva som er galt og bekjenn med salmisten:"Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld." Deretter kan du fortsette med ham: Og du tok bort min syndeskyld.

- Kyrill av Jerusalem (Ca. 375-444) Gjengitt i: Kysse spor av Peter Haldorf. Luther 2002, side 122.

Gud tilgir deg

'I morges mediterte jeg over Guds iver etter å tilgi meg, slik det står i disse ordene: "Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss." (Sal.103,12) Midt i alle forstyrrelsene ble jeg rørt av Guds lengsel etter å tilgi meg igjen og igjen. Hvis jeg kommer til Gud med et angrende hjerte når jeg har syndet, er Gud alltid der for å omfavne meg og gi meg en ny start. "Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn."

Det er vanskelig for meg å tilgi noen som har såret meg dypt, spesielt når det skjer mer enn en gang. Jeg begynner å tvile på oppriktigheten til den som ber om tilgivelse for andre, tredje eller fjerde gang. Men Gud holder ikke tellingen. Gud venter bare på at vi skal komme tilbake til ham. Han er ikke bitter eller hevngjerrig. Gud vil bare ha oss trygt hjem. Herrens miskunn er fra evighet til evighet."

- Henri Nouwen: Du er elsket, Luther Forlag 2019, side 90.

Syndsbekjennelsen - god sjelehygiene

"Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, arme, syndige menneske, som har krenket Deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene."

Jeg vet at det har gått av moten forlengst, og at folk flest ikke ber slik lenger. Men du verden så frigjørende det er å fremsi denne syndsbekjennelsen!  Som årene går har jeg ingen problemer med å erkjenne at jeg er arm og syndig, og at jeg trenger Guds nåde og syndernes forlatelse. Derfor synes jeg dette bildet av den gråtende, angrende mannen som bekjenner sin synd for den ortodokse presten, er så talende og sterkt. Vi skulle alle ha noen vi bekjente våre synder for. Hvem er din skriftefar?

"Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli legt." (Jak 5,16)

Finn en prest, en pastor eller en moden kristen med taushetsplikt som du kan bekjenne dine synder for og få tilsagt dine synders nådige forlatelse. Så vil du kjenne deg lettere og gladere!

Jeg har gjort det til en vane å fremsi denne syndsbekjennelsen før jeg legger meg til å sove, og når vi feirer gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet hver torsdag innledes den med stillhet og hvor det da er mulig å bekjenne sin synd stille. Da fremsier jeg alltid denne syndsbekjennelsen. Det kjennes riktig og godt og trygt.