Det skjer mye spennende blant våre lutherske venner for tiden. Jeg gleder meg over at mange av de lutherske sammenhengene opplever vekst, fornyelse og er åpne for Guds hellige Ånd på en måte en ikke ser det i så mange andre sammenhenger. Den lutherske presten Paul Anderson (bildet), som har norske aner, leder et spennende nettverk av menigheter som ble dannet på et møte i St. Paul i Minnesota i 2002. Nettverket kalles Alliance for Renewal Churches. I presentasjonen av nettverket heter det:
"Vi er et nettverk av selvstendige menigheter under Jesu Kristi herrevelde. Vi knytter oss sammen for å fremme Guds rike inkludert menighetsforvandling og menighetsplanting gjennom Den Hellige Ånds utrustende nærvær."
Denne alliansen av fornyelsesmenigheter er en forpliktende relasjon bygget på felles verdier og visjon, ikke bare teologi. Det heter videre i presentasjonen: at alliansen av fornyelsesmenigheter er:
"en strategisk gruppering av forsamlinger som vil sørge for oppmuntring, fellesskap, konsultasjon, gjensidig ansvarlighet, beskyttelse og bønn. Det er for menigheter som: * Søker Den Hellige Ånds utrustende nærvær. * Tror at Åndens gaver er essensielle, ikke valgfrie tillegg. * Forener seg for å hjelpe menigheter med en luthersk arv til forandring inn i det Gud gjør i dag. * Er enige om å nette seg sammen og bygge relasjoner grunnet på tillit. *Tror det er å foretrekke å være innbyrdes avhengige fremfor uavhengige."
Alliansen av fornyede menigheter har knyttet seg til Doulos nettverket i Norge. Dette nettverket har sin bakgrunn i det såkalte Kristkirkenettet som ble startet i 1994. Det er et nettverk av menigheter med tilnærmet samme teologiske og strukturelle grunnlag som Kristkirken i Bergen. Etter som tiden har gått, har vi innsett at vi trenger en annen og utvidet form for nettverk – det som i dag ofte kalles et apostolisk nettverk.
Følgende verdier er med på å binde de ulike menighetene og enkeltpersonene i Doulos nettverket sammen:
Bibelen – de hellige skrifter i Det gamle og Det nye testamente som Guds ord til oss. Den Hellige Ånds tjeneste i den troendes og menighetens liv og tjeneste. Relasjoner – samfunnet med Gud og de helliges samfunn i og på tvers av menighetsgrensene. Relasjoner mellom ledere bygget på nærhet og tillit. Menighetsplanting. Enhet – primært praktisert på lokalplanet. Menn og kvinners likeverd og den klassiske tjenestedeling hvor menn ivaretar den åndelige ledelse av menigheten. Dåp som forener oss med Kristi død og oppstandelse og nattverd som gir oss samfunn med den levende Kristus gjennom hans legeme og blod.
Dette er Doulos nettverket:
* Et fellesskap av menigheter og ledere som holdes sammen av et felles ønske om å se Kristi legeme vokse til alt Gud ønsker det skal være.
* Er dannet for å gi enkeltmenigheter en opplevelse og erfaring av å høre til et større fellesskap.
* Er dannet for å tilrettelegge for og styrke meningsfylte relasjoner mellom ledere for å styrke dem i deres kall og gjennom det bygge og plante sunne og voksende lokalmenigheter.
* Bygger på en overbevisning om at alle tjenestegavene i Efeserne 4,11-12 – ”det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp” - skal finnes i menigheten ”inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde” (Ef 4,13) – og at vi ennå ikke har nådd dette målet.
* Tror at hver av gavene følges av en spesiell utrustning og at menigheten er avhengige av dem alle, likeså vel som de andre nådegaver Herren gir ved sin Ånd, for å vokse en sunn og sann vekst.
* Tror likevel at det finnes en prioritering, ikke i verdi, men etter funksjon for menighetens vel slik det uttrykkes i 1 Korinterbrev 12,28: ”Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter ….”
* Tror at noen av disse gavene skal fungere translokalt – primært apostler og profeter – men at også andre kan kalles til å tjene andre menigheter enn deres egen med de gaver de har fått.
* Tror at lokalmenigheten er kalt til å være selvstyrt og at ingen utenfra kan diktere den – men at den selv kan velge å gi translokale tjenestegaver saks- og tidsbegrenset autoritet.
* Ser apostelen Peters beskrivelse av seg selv som ”medeldste”, som et mønster for den funksjon medlemmer av et apostolisk team gis av og i menigheter. De er slike som setter seg ned sammen med den lokale forstander eller det lokale lederskap for å styrke dem, oppmuntre dem, utruste dem og hjelpe dem til å se helheten i menighetens tjeneste og kall.
* Tror at ledere er kalt til å være tjenere, men at deres viktigste tjeneste er å lede, ikke ved å herske over menigheten, men ved å være forbilder og ved å bruke den utrustning Gud har gitt dem til å være hyrder til å utruste de hellige til deres tjeneste til Kristi legemes oppbyggelse og lede menigheten slik at den bygges i sannhet og kjærlighet.
* Vi vil bygge opp et apostolisk team som kan tjene og betjene menigheter og ledere som ønsker det – gjennom forbønn, kontakt og besøk. Vi vil slik vi har gjort det med eldsterådene i Kristkirkenettet, samle ledere til fellesskap for gjensidig undervisning, oppbyggelse og omsorg. Vi vil også samle menighetene og andre som er interessert, til større arrangement. Vi vil også ha åpne øyne for å se hvordan tjenestegavene og andre gaver på ett sted kan bidra til menighetenes liv på andre steder og slik fremme utveksling mellom menighetene. Vi vil oppmuntre til dannelse av lokale og regionale nettverk av kristne ledere der det er mulig.
Vi vil ha ordninger for å verne ledere mot fall og utroskap og for oppreisning av dem som måtte ha falt.
Samtlige menigheter knyttet til Doulos-nettverket, som den tidligere pastoren i Kristkirken i Bergen, Reidar Paulsen er leder for, og Den nordisk-katolske kirke, frasier seg vigselsretten. Dermed sender de et kraftig signal til staten hvor de tydeliggjør at de protesterer mot den nye kjønnsnøytrale såkalte 'ekteskaps'-loven. Samtidig som de sender et like kraftig signal til sine trossøsken i de andre kirkesamfunnene om å gjøre det samme.
