En god og kjær venn har gått hjem til Herren. Hoteldirektør, gründer og misjonær Tore Haugerud ble bare 58 år gammel. En kreftsykdom satte punktum for et usedvanlig fruktbærende liv, i beste Hans Nielsen Hauge stil.
Jeg ble kjent med Birgit og Tore Haugerud for noen år siden, da jeg sammen med Arne Borgersen og Bønnetjenesten for Norge, holdt bønneretreater på Haugen Hotel på Geilo. Tore hadde et slikt vinnende vesen - så varm, inkluderende, sympatisk, åpen. Han var hungrig etter Gud, etter Guds nærvær og en åndelig fighter, alltid på hugget for Guds rike. Det er sjeldent jeg har møtt en så hungrig og tørst menneske etter det som hører Guds rike til. Om Tore kan det virkelig sies: Han var en mann etter Guds hjerte.
Haugen Hotel ble et begrep for mange. Her møttes man til konferanser, ferier, små sammenkomster, hvile, bønn. Det er vakkert på Geilo, Birgit og Tore gjorde det enda vakrere, fordi de skapte en atmosfære på stedet, som var badet i bønn.
Men Tore var ikke bare på Haugen, han var ute i frontlinjene i misjon, brennende engasjert av at mennesker måtte få høre om Jesus. Han preket, ba for syke, inspirerte andre - enten det var djupt inne i jungelen, eller det var på talerstolen på Haugen.
Vi hadde mange, lange samtaler inn i de små timer, da jeg var på Geilo. De kommer jeg til å ta vare på som vakre minner om en stor Guds mann.
Utenfor Haugen Hotel vaiet det israelske flagget, og det norske. Du var ikke redd for å flagge det du trodde på, du, Tore!
Hva skal det bli av Birgit nå, tenker jeg. Så glade de to var i hverandre. Men Herren er enkers forsvarer og farløses trøster. Vi skal be for dem alle, om at Herren kommer dem inderlig nær.
Jeg skjønner meg ikke på Gud. At Han skulle ta Tore hjem når vi trengte ham så veldig. Både familien, vennene og Norge. Men det er mye vi ikke forstår før vi er hjemme hos Herren. Tore er hjemme nå. Der er det enda bedre enn på Geilo!
Men det er lov å si: Vi savner deg fælt allerede, Tore!
Velsignet være ditt gode minne.
(Foto: Norge idag)
